Vi lever i en verden der stadig flere av oss beveger oss over lange avstander ved hjelp av ulike kommunikasjonsmilder – bil, fly, tog, trikk og så videre. Enten vi skal reise langt eller bare er på en kort dagsreise, så har vi vanligvis planlagt turen vår, i alle fall til en viss grad.
Likevel er det enkelte forhold som vi som oftest ikke planlegger for. Det er vår egen sikkerhet, det vil si hvilke nødvendige hensyn vi bør ta for å unngå unødvendige hendelser. Slike hendelser trenger ikke å handle om overfall og angrep på åpen gate. Dette er heldigvis noe de aller færreste opplever. Men det kan være tyveri, trusler og ubehagelige situasjoner som kan oppstå – særlig i områder der vi ikke er vant til å ferdes, der vi ikke kjenner de sosiale kodene så godt som hjemme i vårt eget nabolag.
Og så sitter vi der da, med skjegget i postkassa.. Ringe banken, sperre Visa-kortet, sperre mobilen, anmelde forholdet, kontakte forsikringsselskapet. Slitsomt, og mange ganger lett å unngå. Det handler først og fremst om planlegging.
Hvis vi ser på situasjonen fra ranerens eller overfallsmannens (det er ofte en mann) side, så er det flere elementer som vedkommende gjerne vurderer: er du pent kledd, reiser du alene, er du opptatt med et eller annnet, snur du ryggen til eventuell bagasje? I så fall er det jo bare for raneren å gå rolig forbi sitt offer, ta med seg det man har sett seg ut, gå rolig videre. Enkelte ranere jobber gjerne i grupper på to eller tre der noen har som oppgave å distrahere deg, dulte borti deg, spørre deg om veien eller lignende. Og mens du som den hjelpsomme judoka du er hjelper til, så rundstjeles du av de sleipe tyvene.
Hva man kan gjøre for å unngå å havne i en slik situasjon? Hva skal til for ikke å være et potensielt offer? Her er et par helt grunnleggende tips:
1) Vær bevisst på ditt umiddelbare nærområde. Leser du aviser, sender tekstmelding, snakker i telefonen, så er du automatisk litt mindre oppmerksom det som skjer rundt deg. Hvis du absolutt MÅ gjøre noe annet enn å holde øye med eiendelene dine, så kan du jo for eksempel stå inntil en vegg eller litt unna folkemengden. Se også opp for steder der mange mennesker er samlet på et lite område, for eksempel rett foran inngangsdøren til en buss eller t-banen.
2) Kroppsholdningen din kan være viktig. Forsøk å stå rett, gå med bestemte er skritt, ikke se ned i bakken. Du trenger ikke oppføre deg som om du er paranoid; bare hold øynene åpne, og vær klar over at din holdning påvirker omgivelsene dine.
3) Du er i en sårbar situasjon – for eksempel har du hendene fulle av handleposer, bilen din har fått motorstopp, du er på en eller annen måte skadet (går med krykker, har armen i fatle eller lignende).
4) Du plasserer eiendeler på et sted der du ikke har full oversikt til enhver tid. Eksempler på dette kan være at du henger jakka over stolryggen på en kafé, setter kofferten fra deg når du skal ta ut penger i en minibank eller kjøpe pølse på Narvesen, du legger handleposer eller mobiltelefon synlig i bilsetet mens du er ute av bilen for å hente parkeringsbillett og så videre.
Dette betyr ikke at du trenger å se på alle og enhver som potensielle ranere; bare ha et åpent øye og vær klar over hvilke situasjoner som gjør deg til et enkelt ransoffer. Kriminelle personer er ofte svært forsiktige, og de vil som regel unngå situasjoner der de ikke er sikre på å oppnå målet sitt. Hvis du er oppmerksom reduserer du sjansene for at nettopp du er den som blir lurt.
