Judogi er navnet på drakten man bruker når man trener og konkurrerer i judo. Hvis du er på en judotrening eller snakker med folk som trener judo, vil du også høre at de omtaler en judogi som gi, dogi eller drakt.
En judogi består av to deler i tillegg til et belte (obi). Jakken (uwagi) er som regel lagd av et solid bomullsstoff, og det er ikke sjelden at den er svært tung. (En skikkelig konkurransedrakt veier gjerne flere kg.) Judojakken er vevd slik at den skal tåle alle riving og sliting som skjer i løpet av en treningsøkt. En karatedrakt hadde blitt ødelagt – selv på et nybegynnerparti i judo.
Det er viktig at man tar på seg jakken på ordentlig måte. Det venstre jakkeslaget skal dekke det høyre – ikke motsatt. Hvis man gjør det omvendt er det symbolske betydningen i Japan at den som bærer jakken er død…
Buksen (zubon) er ikke like tung, men den alltid ekstra stoff foran på knærne. Mange konkurransedrakter er til og med forsterket på hele framsiden av buksebena. Judobuksen er ganske smal i forhold til for eksempel aikidodrakten. Man kan heller sammenligne den med en karatebukse.
Konkurransereglementet i judo
Man kan ikke velge fritt hvor stor eller liten man ønsker at en judogi skal være. Størrelsen på en judogi er strengt regulert i IJFs konkurransereglement. Dette er fordi man ikke ønsker at judodrakten skal hindre motstanderen i å utføre teknikker.
Reglene sier for eksempel noe som hvor lange ermene og buksebena skal være, og de sier noe om hvor trang en judogi kan være. Dessuten er det bestemmelser om hvordan man kan merke en drakt med navn, reklame, klubbmerker eller lignende.
I konkurranse er det kun tillatt med hvit eller blå judogi.
Et lite tilbakeblikk
En judogi har ikke alltid sett ut slik den gjør i våre dager. Det var først i 1907, det vi si omtrent 20 år etter han grunnla Kodokan, at Jigoro Kano endret judodrakten. Han bestemte av ermene skulle forlenges slik at de skjulte albuene, og at buksebena skulle forlenges slik at de beskyttet knærne.
Jigoro Kano sluttet selv å bruke judogi da han var 60 år gammel. Etter den tid benyttet han en haori på judotreninger hvor han stort sett kun demonstrerte kata i ulike former.
Slik bretter du en judogi
Kilder: Wikipedia, IJF Referee Rules, Jigoro Kano and Kodokan Judo
Les også dette
Jeg heter Arne Midtlund (f. 27.11.1971), og jeg har trent judo siden september 1983. I 1989 graderte jeg meg til 1. dan, og jeg var da blant de aller yngste i Norge med svart belte i judo.
I løpet av de årene jeg har trent judo, har jeg fått mange nyttige erfaringer som jeg ønsker å dele med andre, blant annet gjennom disse sidene. Favoritteknikkene mine i judo er dropdown seoi nage og ko uchi gari. Jeg er helt klart mest glad i tachi waza.
Jeg har stor erfaring som trener - både i klubb og krets. Utøverne jeg har vært trener for har vært alt fra nybegynnere til landslagsutøvere - både jenter og gutter, unge og gamle. Dessuten har jeg vært med på å arrangere flere selvforsvarskurs for barn, ungdom og kvinner. Jeg har deltatt i mange konkurranser - både som representant for klubb og krets, og jeg har vært utøver i rekrutteringsgruppen til landslaget i judo.
De siste årene har jeg ikke deltatt i konkurranser, men jeg er fortsatt aktiv som trener både i judo og i andre kampformer. I tillegg arbeider jeg som lærer i kroppsøving i grunnskolen. For tiden er jeg medlem i NJJK.
I løpet av de siste 25 årene har jeg tilegnet meg en del erfaringer og ganske god innsikt i flere kampformer. Jeg har blant annet trent shotokan karate, taekwondo, hapkido, aikido og jujutsu. Dessuten har jeg en del kunnskaper om jeet kune do, kendo, iaido og wing chun gung fu.