Kata

Kata er en grunnleggende treningsmetode i de fleste kampformer fra Asia. Gjennom katatrening kan utøverne lære de helt grunnleggende prinsippene i judo. Det er selvsagt mulig å bli en dyktig judoutøver uten å kunne kata, men forståelsen man kan tilegne seg om de grunnleggende sidene ved judo gjennom katatrening er av stor betydning.

Konseptet kata har stor betydning i japansk kultur og historie, og ulike former for kata kan man finne på mange arenaer – arkitektur, skriving, etikette og krigskunst.

Gjennom å trene på ulike kata i judo kan utøverne lære grunnleggende prisipper som balansebrudd, hastighetsendring, forflytning, retningsforandring og tekniske detaljer. Alt dette kan være med på å gjøre en judoka til en mer komplett utøver av judo.

På Kodokan i Japan kan man lære 8 ulike kata. (2 av disse er deler av Randori no Kata.) I tillegg finnes det et enormt antall kata som judoka i ulike verdensdeler har satt sammen selv. De kata som Kodokan har godkjent regnes som de tradisjonelle kata i judo.

I tillegg finnes det mange kata som er skapt av kjente judoka. Det finnes for eksempel en kata som heter gonosen no kata som fokuserer på motkast. Andre eksempler er renkoho no kata (arrestasjonsteknikker), kime shiki og joshi goshinho (selvforsvar for kvinner) og go no kata.

Enhver kata består av ulike teknikker og bevegelser som er satt sammen i et bestemt mønster eller form på forhånd. Dersom en kata utføres på den riktige måten, kan den føre til økt innsikt i grunnleggende elementer i kampsport. Godkjente teknikker i judokataene er for eksempel kast, kvelinger, arbend, holdegrep og spark.

De tradisjonelle japanske kampformene har alltid hatt strenge krav til perfeksjon. Det var forventet at utøverne måtte kunne gjennomføre enhver teknikk uten å gjøre feil. Kun de som trente iherdig i mange år kunne etterhvert kalle seg en mester.

Kata var lenge den eneste metoden der utøvere kunne øve på ulike teknikker på en sikker måte uten å risikere liv og helse til treningspartnere. Utøverne lærte kata gjennom å studere hvordan mesteren utførte teknikkene. Det var ikke tillatt å stille spørsmål; man måtte etterligne mesterens teknikker så godt man kunne.

Hver eneste treningsøkt var preget av fullstendig konsentrasjon og innsats. Treningen skulle være så lik virkelige kamper som mulig. Katatreningen ga utøverne mulighet til å trene slik. Gjennom treningen ble teknikkene automatisert. Dessuten fikk utøverne stadig større mestringsfølelse og selvtillit. I Japan mener man at det er denne treningsmetoden som bidro aller mest til krigernes mot og ærverdighet.

About the Author

Jeg heter Arne Midtlund (f. 27.11.1971), og jeg har trent judo siden september 1983. I 1989 graderte jeg meg til 1. dan, og jeg var da blant de aller yngste i Norge med svart belte i judo. I løpet av de årene jeg har trent judo, har jeg fått mange nyttige erfaringer som jeg ønsker å dele med andre, blant annet gjennom disse sidene. Favoritteknikkene mine i judo er dropdown seoi nage og ko uchi gari. Jeg er helt klart mest glad i tachi waza. Jeg har stor erfaring som trener - både i klubb og krets. Utøverne jeg har vært trener for har vært alt fra nybegynnere til landslagsutøvere - både jenter og gutter, unge og gamle. Dessuten har jeg vært med på å arrangere flere selvforsvarskurs for barn, ungdom og kvinner. Jeg har deltatt i mange konkurranser - både som representant for klubb og krets, og jeg har vært utøver i rekrutteringsgruppen til landslaget i judo. De siste årene har jeg ikke deltatt i konkurranser, men jeg er fortsatt aktiv som trener både i judo og i andre kampformer. I tillegg arbeider jeg som lærer i kroppsøving i grunnskolen. For tiden er jeg medlem i NJJK. I løpet av de siste 25 årene har jeg tilegnet meg en del erfaringer og ganske god innsikt i flere kampformer. Jeg har blant annet trent shotokan karate, taekwondo, hapkido, aikido og jujutsu. Dessuten har jeg en del kunnskaper om jeet kune do, kendo, iaido og wing chun gung fu.