Dette kastet kan man ofte se i bryting eller sambo. Daki sutemi kan minne om ura nage bortsett fra den nære kontakten mellom tori og uke.
Tori griper ukes belte eller rundt midjen til uke – nesten som i en real bjørneklem. Tori kaster seg deretter bakover, men i siste øyeblikk snur man bÃ¥de seg selv og uke slik at uke lander først pÃ¥ bakken. Spektakulært, og litt skummelt!
I Kyuzo Mifunes bok The Canon of Judo beskrives teknikken som ferdig i det øyeblikk du har løftet motstanderen opp fra bakken. Men jeg ser ikke helt hvordan det kan beskrives som sutemi om du ikke ofrer din egen stÃ¥ende posisjon? I andre beskrivelser, og bilder der Miune selv opptrer som tori, fullføres teknikken fullstendig – det vil si til tori ligger pÃ¥ bakken.
Kilder:
Takk for tipset:)
Så flott! Gratulerer så mye; en anerkjennelse vel fortjent!
Tusen takk! Det er jo litt artig at vi som driver med kampsport kan hjelpe hverandre med å dele tanker, idéer og artigheter for øvrig.
Etter min mening er ippon sei nage drop down mer et konkuranse kast. Å bruke det med stor fast i en gateslåsskamp på hard asfalt ville ikke vært spessielt bra for knærne.
Enig med deg selv om jeg prøver å unngå å slenge knærne i bakken på dropdown seoi nage. Det jeg synes er skumlest med denne typen teknikker i selvforsvar er at man “gir ryggen”.
Synes Masahiko Kimura burde få en plass på listen. Tapte bare 4 kamper i sin kariere og slo skaperen av BJJ Helio Gracie.
Linker :http://www.judoinfo.com/kimura2.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Masahiko_Kimura
Det er jeg enig i. Har lest litt om han og sett noen kule videoer på Youtube også.
Absolutt! Jeg også liker å tro at det i kampsportens natur ligger en stor mulighet for læring på tvers av stilarter heller en forskjeller som gjør oss isolerte.
Hei Arne, jeg fikk ganske riktig 3. dan på grunn av at jeg er den første norske utøver som har vinni et verdenscupstevne, men det er en kampteknisk grad, ikke honorær!
Takk for tilbakemeldingen! Jeg får sjekke kildene grundigere neste gang. Du har uansett en særdeles velfortjent 3. dan!
SV: Kyoshinkai Karate, tjaa.. Jeg går forøvrig ett selvforsvarskurs, der vi lærer fra den “typen” karate. Mer enn det tørr ikke jeg si, for jeg har null peiling generelt.. Det er hvertfall kjempe gøy=D Men som sagt; Vi lærer Selvforsvar; “Å komme ut av situasjoner”..Veldig nyttig kurs for småjenter!:)
Takk for kommentar
Hva er forskjellen på judo og feks karate?
Enkelt sagt:
karate = spark og slag
judo = kast og kontrollteknikker
En gammel artikkel dette her, men jeg kan jo nevne at det samme gjelder graden til Joakim Vårdal Jensen. Benevnelsene på judo.no har ikke vært brukt korrekt, men det er rettet opp nå for de utøverne som har fått direkte kamp-gradering (uten teknisk prøve).
- Heidi Andersen 2. DAN 19/12-2008 (på grunn av VM-medaljen fra 1982!)
- Martin Thiblin 2. DAN Kamp 27/10-2008 (Seier i WC Norway)
- Joakim Vårdal Jensen 1. DAN Kamp 09/10-2007 (seier i Special Olympics)
- Esther Myrebøe 3. DAN Kamp 28/04-2007 (Seier i WC Baku)
Tusen takk for oppklarende kommentar. Fint at benevnelsene stadig blir mer og mer nøyaktige.
Det har jeg dessverre ikke svar på, men kanskje noen andre som leser dette kan hjelpe? Et annet tips er å spørre på http://www.kampforum.no
Noen som vet hvor man kan begynne på nybegynnerkurs i Sambo? Bor i Trondheim, har ikke funnet noen som har kurs! På forhånd takk for tilbakemeldinger:-)
Det har jeg dessverre ikke svar på, men kanskje noen andre som leser dette kan hjelpe? Et annet tips er å spørre på http://www.kampforum.no
Hei Arne
Kommer du hjem til meg skal jeg fortele og vise deg Norsk judos historie og statistikk.
gjerne over en kop kaffe
Med vennlig hilsen
Dag
Det hadde vært spennende:)
Hei
En eller flere som blir gradert av NJFs Styre kan bare få en Honorær gradering, uanset hva grunnen er.
Teknisk Komite NJF er den eneste som kan tildele en Teknisk, Kamp eller Adm. grad med varianter av disse gradene. Esther ble gradet av styre og ikke TK altså en Honorær grad. Martin ble gradert etter samme kriterier med av TK altså en Kamp grad.
Tusen takk for informasjonen!
Hei Arne,
Lenge siden jeg har skrevet på sidene dine.
Siden du skriver no-mind med bindestrek så kan det være greit å skrive mu-shin også med bindestrek. Ikke det at det er en regel for det, men da viser det tydeligere hvor skillet mellom de to tegnene går.
Det kan også være greit med en liten detaljforklaring av de to tegnene for de som er interessert i det. For de som synes det bare blir mer uforklarlig, så er forklaringen til Arne mer enn god nok.
Mu: brukes ofte som ikke, men det har også betydning som ikke-eksisterende, fraværende, etc.
Shin: er egentlig tegnet for hjertet, men når man referer til hjertet i Østen så innebefatter dette også sinnet og veldig ofte må vi være nøye med hvordan vi oversetter det.
Mu-shin, som du sier, oversettes med no-mind, men en oversettelse til norsk med ikke-sinn blir ikke helt riktig. Det kan være fristende å oversette det med et typisk norsk ord som “ubevisst”, men det blir heller ikke riktig. Det handler nemlig ikke om at sinnet ikke skal være tilstede. Det viktige er å ikke ha en bevissthet om hvordan man skal gjøre det eller hva man skal gjøre, men samtidig skal man være tilstede og bevisst det en gjør. Den ekstra tiden det tar for hjernen å prossessere reaksjonen din for å få kroppen til å reagere tar for lang tid og er overføldig. Det ideelle ville være å gjøre som gresshoppene!
Hvis du trener for å oppnå en tilstand av mu-shin, vil du feile! Du oppnår ikke mu-shin ved å trene på det, men gjennom å repetere. Mu-shin skal ikke være målet for treningen din, men blir et resultat av riktig trening.
Hei igjen!
Det forekommer mange forskjellige oversettelser av Østens uttrykk. I henhold til kinesisk tradisjon så består mange slike uttrykk av fire tegn. De refereres derfor ofte til som “fire-tegns ordspråk” og det er selvsagt en mengde eldre ordspråk, men også de som blir skapt i nyere tid har en tendens til å følge denne tradisjonen.
Det er riktig at “seshin” kan oversettes med “et oppriktig hjerte” hvis man leser tegnene hver for seg, men i vanlig bruk referer det til ens sinn uten å legge noe mer i det. Toitsu betyr “å forene” så uttrykket i seg selv betyr “samle ditt sinn”, “vær fokusert”.
Uansett hvilke teknikker man velger så bør det inneholde teknikker som kan brukes med og uten gi. Vi lever i et land der mange går med jakke 6-8 av månedene, men så går de også uten jakke om sommeren. I SW/BJJ ser vi at mange benytter seg av Hadaka jime og omvendt hadaka jime og andre varianter av denne teknikken. Det er en grunn til hvorfor! Så absolutt en teknikk som bør være med i porteføljen.
Når vi trener selvforsvar med vekt på realisme (senariotrening), får utøverne et utgangspunkt. Så ser vi hva som skjer. Deretter diskuterer vi hva vi gjorde, hvorfor vi gjorde det og om vi kunne gjort noe annerledes. Hovedgrunnen til dette er for å skape en så realistisk situasjon som mulig. Når de ikke vet hva som skjer eller hvordan de “bør” reagere blir reaksjonene spontane og mer reelle.
En liten korreksjon. Selv om japansk ikke er førstespråket mitt (eller andrespråket for den del), så er det et par detaljer. 4. dan skal (så vidt jeg vet) være yondan (ettersom jeg tok dette i Korea og trente med japanere der så var det slik de uttalte det) og 9. dan skal være kyudan. For alt jeg vet så er det NJF som har feil.
Hei,
Synes det er på tide at du oppdaterer listen din litt siden det er blitt noen nye arter som er populære:
Aikijutsu
BJJ
MMA
SW (Submission wrestling)
Jeet Kune Do (kan diskuteres om det skal kalles en stil
Tang Soo Do
Shippal-ki do
Vale tudo
Kickboxing
Kali Sikaran
Hei!
Det finnes forskjellige former for Hapkido også, men for mange så fremstår det (teknisk sett) som en blanding av judo, taekwondo og aikido. Låseteknikkene er nødvendigvis ikke hardere, men vi bruker ikke de store sirklene som man gjør i aikido. Den formen som jeg har mitt 4. dan i er ikke den største og mest kjente.
Hap betyr å sette sammen/samle. Det er veien for å samle energi/bli harmonisk. Bytter du om på tegnene får du ki-hap som på japansk er ki-ai. Det ropet som blir brukt i taekwondo og karate når man slår/sparker.
Glemte et par stilarter som også eksisterer for de som er spesielt interesserte:
Dog Brothers – en kali form som på mange måter er noe av det mest brutale og direkte man kan trene. Det er ingen konkurranser, men samlinger er man blir enige om å gå en runde. Ingen regler, ingen dommer, ingen vinner. Målet er å gjøre en god innsats!)
Amok -et Sør-Afrikansk knivsystem som anses av mange for å være det beste. Også seminarbasert. Igjen veldig direkte i treningsformen. Elsker det!!!
Sayoc – nok et kali-system, men med fokus på kniv. Ikke bare én kniv, men gjerne et sted mellom 10 og 36 kniver i beltet. Ble benyttet i filmen “The Hunted” med “Benicio del Torres og Tommy Lee Jones.
Casey system – kanskje mest kjent for at det ble brukt i de siste Batman-filmene.
Systema
Kapa
Etter jeg begynte å trene Jeet kune do og kali så endret jeg teknikktreningen og undervisningen min. I JKD og kali trener vi mye flowdriller. På den måten “flyter” vi naturlig inn og ut av teknikker. Problemet er ofte å finne teknikker som gir en god flyt. Jeg har bl.a. byttet på rekkefølgen jeg underviser holdegrep på slik at jeg får en serie med naturlig flow. Dermed har jeg syv holdegrep i en serie som er lettere å undervise og lettere for utøverne å huske. Jeg har også lagd liknende flowdriller for armlåser og halslåser (samt håndleddslåser, fotlåser…).
For de som er interessert i zen så anbefaler jeg boken “Hva” som er en samling med koreanske zen-dikt.
En av mine utøvere sa at hun syntes judo var desidert det vanskeligste av alle de ulike stilartene vi trener. Når jeg tenker tilbake så ser jeg poenget. Enhver idiot kan sparke å slå, svinge med stokker og kniver enten det er i lufta eller på noen. Judo er avhengig av at du har en du kan utføre teknikkene på og derfor så må teknikkene være gode for at de skal fungere. Spark, slag, etc. går så fort at man kan ikke trene 100% etter en mnd. Heller ikke etter ett år. Gjør man en feil så kan man enten slev bli skadet eller skade andre. Judo/BJJ kan man faktisk gå tilnærmet 100% allerede etter et par måneder uten at man tar stor skade av det selv om man gjør noe feil. Derfor blir det veldig tydelig hvis du har en dårlig teknikk. I dagens “hurtigsamfunn” så tror jeg mange slutter fordi de ikke har tålmodighet nok, dessverre!
Synes derfor de nye tiltakene som knøttejudo, etc. er veldig gode.
Vi må huske på at japanere har stor bestemmelsesrett på hvem som blir med i “Hall of fame” selv om det er i IJFs regi. Kimura har på mange måter “sviktet” judo ved å ta stefet ned å bli “professional wrestler”. Slik er det bare.
Judo har alltid vært veldig konservative i forhold til mange andre idretter og mange andre kampsporter. Bare det å reserve de siste 4 gradene til æresgrader viser dette. De fleste andre stilarter åpner for at man kan gradere helt opp eller har kun 1-2 æresgrader. Synes på mange måter at det er greit at de er konservative.
Poenget mitt er vel egentlig: For å bli med i “The hall of fame” så holder det ikke å være en god judoutøver. Det holder faktisk ikke å være en eksepsjonell judoutøver. Du må være noe ekesepsjonelt ved siden av også!
Grunnen til att Kimura gikk over til proffesjonel wrestling var att han trengte penger for medisiner til sin kone.
Så flott! Hvor leste du det?
Det er verdt å nevne at intrigene under innspillingen var nesten like dramatiske som selve filmen. Bare for å ta med et par punkter:
1. Siden ingen skuespillerinne in Hong Kong ville spille prostituert, så ble disse statistene hentet inn fra gaten. Skuespillerne ble forbannet over det faktum at de prostituerte fikk bedre betalt.
2. Bruce Lee skar opp hånden i scenen der han skal sparke flaskene ut av hendene til O’Hara (eksisterte ikke falsk glass heller). Stuntmennene overbeviste Bruce om at han hadde gjort det med vilje og at Bruce måtte drepe ham for å bevare ansiktet. Robert Clouse fikk snakket ham ut av det.
3. det første slaget Bruce slår i kampen mot O’Hara var så raskt at det ikke var med på filmrullen (25 bilder/sek.). De spilte inn scenen på nytt, men med 32 bilder/sek. for i det hele tatt å få hånden med på filmen.
4. Shih Kien, som spilte Mr Han, kunne ikke et ord engelsk og visste ikke hva han sa.
http://www.judoinfo.com/kimura/masahiko_kimura.htm
Hej!
Bra tips!
Jag har några ytterligare tips här: 6 sätt att bli bättre på självförsvar
Mvh
/Fredrik – Självförsvarsbloggen
Knallbra Arne, rene Rema 1000-reklamen dette… Enkelt og greit.
Prøver selv å bygge en base på enkelthet når jeg trener styrke med vekter. Knebøy, og markløft er forsåvidt favorittene, samt dips og pullups. Helhetlige gode øvelser.
Grattis med 12 år; Sidene ser skikkelig flotte ut.
Hehe:) Takk for kommentaren!
Vet dette er enkelt og greit, men for noen er det nettopp det som er nødvendig. Utfall og ymse roøvelser er mine favoritter.
Hei
Denne boken har jeg dessverre ikke i min samling. Det stemmer at den kom ut på engelsk i 1906 og 1908. Det ser imidlertid ikke ut til at den har blitt utgitt på Japansk.
Samme forfatter skrev imidlertid “Arima Judo Kyohon” (Guidebook on Arima Judo)som kom ut på japansk i 1904, 1913, 1925. Boken var på 128 sider.
Hva som var første bok om judo kan muligens diskuteres. Jeg har 3 rimelig gamle bøker i min bokhylle skrevet av Irving Hancock:
- Reprint fra 1904 av “Japanese Physical Training” som ble utgitt i 1903.
- Førsteutgaven av “Jiu-Jitsu Combat Tricks” fra 1904
- Førsteutgaven av “The Complete Kano Jiu-Jitsu (Jiudo)” fra 1905
Og tillegg har jeg ca 300 andre bøker…
Tusen takk for kommentaren. Her var det mye nyttig informasjon:) Det ser vel uansett ut som om de aller første bøkene om judo ble skrevet rundt 1903-04.
Dersom et tradisjonelt system er tilstrekkelig godt gjennomtenkt, og for eksempel har god vitenskapelig begrunnelse kan dette være en bedre og mer effektiv måte å sloss på enn ren usystematisk slossing. Eksempler på slike begrunnelser er kusushi i judo og impulsoverføring som kraftmoment i slaget i karate og tae kwon do. (Det siste har fra andre, så der må jeg bare stole på observasjon og andres ord). Det er vel også liten tvil om at strategisk og gjennomtenkt slåssing fungerer bedre enn hodeløs.
Men generelt er jeg enig med deg – systemer trenger ikke å fungere godt bare fordi de er tradisjonelle. Og i tillegg fungerer gjerne forskjellige systemer forskjellig mot andre systemer – og det uventede fungerer gjerne bedre enn det forventede.
Jeg har lenge lekt med tanken på å trene judo mot personer uten noen som helst kampsportbakgrunn, gjerne i en sammenheng hvor de har tilstrekkelig lite respekt til at det blir realistisk – rett og slett fordi jeg er litt nyskjerrig på om dette vil kunne forbedre judoen min.
Takk for kommentaren! Jeg har faktisk trent judo et par ganger mot noen som overhodet ikke hadde noen erfaring med kampsport i det hele tatt. Alle jeg trente med var større enn meg (jeg er en relativt liten tass). De var 10-20 cm høyere enn meg, og 10-30 kg tyngre. Alle trener andre idretter (basket, fotball osv.) Det var to-tre ting som jeg la merke til:
For det første ble stående kamp svært preget av stor avstand mellom oss som sloss. Den uerfarne utøveren nølte veldig med å komme nærmere enn 1,5 meter, og når jeg eller den andre kom såpass nær at et teknikk kunne benyttes, så var det særdeles utfordrende å komme forbi de stive armene til motstanderen min.
Jeg hadde mange muligheter til både å feie motstanderen og til å kaste mitt favorittkast, dropdown seoi nage. Feiiger prøvde jeg på hele tiden (og lykkes noen ganger selv om avstanden var stor), men skulderkastet føltes som en teknikk som ville skadet motstanderen min såpass mye at jeg lot være å prøve det. Til slutt prøvde vi oss på en tjukk gymmatte (20 cm), og da gikk det veldig lett å kaste seoi nage.
De fleste kampene endte i en slags brytekamp på bakken – en svært statisk brytekamp. Jeg har trent litt BJJ, og det er vel den kampformen jeg synes dette lignet mest på. Stort sett endte disse bakkekampene med at jeg fikk inn en eller annen form for kveling.
Hvis de jeg gikk mot hadde vært mer på min størrelse, tror jeg at jeg kunne ha klart meg enda bedre med kun å bruke judo. Mot disse folka som var mye større enn meg, så ble ren judo litt for begrensende. Men det kan hende at mer trening på slike situasjoner hadde gjort det enklere for meg.
Her må jo alle judofolk lage en profil;)
Du har gjort en liten feil
det er ikke aktivitet, men aktivisering. altså bra aktivisering er f.eks i fotball at man berører ballen , eller løper mye. I stedenfor å dele inn i grupper på 5 med en ball, kan man spille to og to sammen, for da får man bedre aktivisering 
Tusen takk for kommentaren. Jeg har prøvd å oppdatere teksten litt, og ellers så jo din forklaring aldeles utmerket!
DET HETER IKKE FINSK STIKKBALL! DET HETER DANSK KANONBALL!!!!
ENIG MED DEG VEBJØRN!!! DET HETER IKKE FINSK STIKKBALL! DET HETER DANSK KANONBALL!
Hehe:) Jeg vet at mange kaller dette for dansk kanonball.. Trikset her, sånn pedagogisk liksom, er å kalle det noe annet enn det folk flest er vant til. Da blir det nemlig mye enklere for treneren å bestemme reglene selv – uten at utøverne bryr seg for mye med nettopp dette. Her gjelder det å ha eierskap til leken liksom;)
Noen som vet hvordan vi (altså NJJK) ligger an nå som det er nytt år og greier?
personlig tror jeg ikke jeg ville gått for noen av disse kontroll-teknikkene, da de gjør deg svært utsatt når motstanders kompis kommer løpende for å hjelpe til.
legg deg aldri ned på bakken under en slik situasjon, da dette medfører at din motstander/-e slipper å slenge deg i bakken før de begynner å sparke på deg.