Mange ser på judo og taekwondo som idretter fordi de er en del av OL akkurat som andre viktige idretter. Boksing, bryting, judo, taekwondo og kickboxing er eksempler på kampsport. Man kan ofte høre at utøvere henviser til sport som en unyttig lek. De samme personene antyder mer enn gjerne at en sport ikke egner seg som selvforsvar, kamp eller slåssing. Mange utøvere av kampformer tenker seg at forskjellen mellom sport og kampformer er at en utøver av en kampform trener for det virkelige livet.

En av de største forskjellene mellom en kampsport og en kampform er treningsmetodene. På grunn av den udiskutable faren ved å utføre flere av teknikkene i en kampform modifiserer man elementer av teknikkene slik at de kan passe inn i en idrettslig sammenheng. På den måten reduserer man muligens faren for den som rammes av teknikken. Samtidig øker man faktisk verdien av treningen på mange måter. Begrunnelsen for denne påstanden er enkel: Innenfor rammen av reglene kan man utføre teknikkene 100 %. Så lenge man i en del kampformer trener på teknikker som man ikke kan utføre helt og fullt, kan man aldri oppnå den graden av sikkerhet, hurtighet og reflekser som kreves for å utføre teknikken i en reell situasjon.

Idrett generelt har det kjennetegnet at utøverne oppnår raske, naturlige bevegelser og reflekser. I tillegg har man utført teknikkene i situasjoner mot en bevegelig og kjempende motstander. Teknikker som ikke fungerer forlates raskt til fordel for de som faktisk fungerer mot ulike motstander under en hel mengde forhold. Det å møte slik intens motstand både på trening og i konkurranser er med på å forberede deg for tilsvarende i en selvforsvarssitusjon.

Flere kampformer mangler effektiv selvforsvarstrening fordi man ikke kan utføre teknikkene fullt ut på grunn av risikoen for å skade treningspartneren. I stedet øver man på teknikkene på en stilisert og meget rituell måte. Ironisk sett kan man kanskje si at kampsport tilbyr mer effektiv trening i selvforsvar fordi man ikke kan gjøre teknikkene skikkelig i kampformer uten å skade den man trener med.

Kampformer der man ikke konkurrerer kan ikke tilby fordelene dette medfører for utøveren. På samme måte er det slik at å trene for å delta i konkurranser ikke dekker hele spekteret av selvforsvarstreningen. Kampsport inneholder ofte elementer som ikke benyttes i konkurranser. Konkurranser er for eksempel bare en del av judopensum, og Jigoro Kano var opptatt av å bevare teknikker som ikke kunne benyttes i konkurranser.

Judo er i dag en meget effektiv selvforsvarsform. Selv om andre metoder har utviklet seg, framstår judo som en moderne og genuin kampsport, kampform og metode for selvforsvar. Jigoro Kano tok vare på de beste teknikkene, utviklet et moderne idrettsmetodikk tilpasset judo, og det viste seg å være en meget god resept som har vært vanskelig for andre å overgå.

Selv om både kampsport og kampform har mange visjoner og mål med sin virksomhet, er det helt klart at mange begynner med disse aktivitetene på grunn av selvforsvarsaspektet. For de som aldri har trent etter idrettsspesifikke metoder eller etter tradisjonelle krigskunstmetoder, er det lett å avfeie den andre metoden som ineffektiv. Som judoutøvere bør vi alltid være på utkikk etter måter å utforske vår egen trening på. Vi bør forsøke å avdekke svakheter ved treningen vår slik at vi stadig kan forbedre oss, og vi bør alltid ha et åpent sinn overfor andre treningsmetoder enn de vi bruker selv.
Del på FaceBookPost to MySpace!Gi Kudos til denne saken! Send til Klikkbart


Les også