Sumo

Sumo en fullkontakt form for bryting der to utøvere kjemper mot hverandre på en sirkelformet arena. Kampformen er svært populære i Japan, og de beste sumo-utøverne er superstjerner.

Mange japanere kaller sumo for gendai budo, det vil si en moderne kampform. Like vel kan deler av sumoens historie nøstes flere hundre år bakover i tid. Tradisjonene og seremoniene som omkranser en sumokamp er blant annet påvirket av en religion som kalles shinto. Dette gjelder for eksempel kastingen av salt.

Historikk

Sumo nevnes i tekster som er over 1000 år gamle, men da som “sumai”. Den tidens sumo minnet sannsynligvis lite om moderne sumo fordi regler var en sjeldenhet og det var ikke uvanlig at kamper kunne ende med døden for en av utøverne. Sumo refererte gjerne rett og slett til alle former for brytekamper man kunne tenke seg.

I løpet hundreårene har det gradvis blitt innført regler slik at kampene skulle bli mindre farlige. Etter hvert ble hensikten å kaste motstanderen, og senere ble det innført regler som gjorde at man kunne vinne kampene ved å dytte motstanderen ut av kampområdet.

Kampområdet avgrenses av en ring, dohyo, i moderne sumo, og det er sannsynlig at slike avgrensninger av kampområdet ble tatt i bruk på 1600-tallet.

Påkledning

For mange er nok påkledningen noe av det mest fremmede ved sumo. Bryterne bruker et lendeklede, mawashi, som ikke dekker særlig mye av kroppen. Dette gjør at det er vanskelig å få grep, og de som har sett sumo merker seg raskt at mye av teknikkene går ut på å dytte framfor å gripe.

Under Edo-perioden, rett før judo ble utviklet, hadde bryterne på seg et lendeklede og et slags forkle i tillegg, kesho-mawashi. Tilsvarende kostyme kan man se hos de høyeste graderte utøverne når det foregår spesielle seremonier.

Hvordan vinner man en kamp?

Det er to måter å vinne en sumokamp på:

  • Den første som berører bakken med en annen del av kroppen enn fotsålene taper.
  • Den første som dyttes ut av ringen taper.

Så enkelt er det, og som regel er en sumokamp over etter noen få sekunder. Det er svært ofte slik i sumo at det er størrelsen det kommer an på.

Turneringer

Hvert år arrangeres det seks store internasjonale sumoturneringer, honbasho. Hver turnering varer i 15 dager. Kampene er lagt opp slik at hver dag starter med de minst erfarne og slutter med superstjernene. Profesjonelle sumobrytere kan tjene flere millioner kroner i året hvis de er blant de øverste 4-5 utøverne.

Det er kun amatørsumo som har konkurranser der utøverne deles inn i vektklasser. Her deles man inn i 4 forskjellige grupper der de letteste er menn under 85 kg og kvinner under 65 kg.

Sumo på Youtube

Kilde: Wikipedia

Les også dette

http://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/google_48.png http://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/myspace_48.png http://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/facebook_48.png http://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/twitter_48.png

About the Author

Jeg heter Arne Midtlund (f. 27.11.1971), og jeg har trent judo siden september 1983. I 1989 graderte jeg meg til 1. dan, og jeg var da blant de aller yngste i Norge med svart belte i judo. I løpet av de årene jeg har trent judo, har jeg fått mange nyttige erfaringer som jeg ønsker å dele med andre, blant annet gjennom disse sidene. Favoritteknikkene mine i judo er dropdown seoi nage og ko uchi gari. Jeg er helt klart mest glad i tachi waza. Jeg har stor erfaring som trener - både i klubb og krets. Utøverne jeg har vært trener for har vært alt fra nybegynnere til landslagsutøvere - både jenter og gutter, unge og gamle. Dessuten har jeg vært med på å arrangere flere selvforsvarskurs for barn, ungdom og kvinner. Jeg har deltatt i mange konkurranser - både som representant for klubb og krets, og jeg har vært utøver i rekrutteringsgruppen til landslaget i judo. De siste årene har jeg ikke deltatt i konkurranser, men jeg er fortsatt aktiv som trener både i judo og i andre kampformer. I tillegg arbeider jeg som lærer i kroppsøving i grunnskolen. For tiden er jeg medlem i NJJK. I løpet av de siste 25 årene har jeg tilegnet meg en del erfaringer og ganske god innsikt i flere kampformer. Jeg har blant annet trent shotokan karate, taekwondo, hapkido, aikido og jujutsu. Dessuten har jeg en del kunnskaper om jeet kune do, kendo, iaido og wing chun gung fu.