Hva er en diktsamling som kom ut allerede i 1991, men det er først i år at diktene har blitt oversatt og gjendiktet av Jarne Byhre og Henning Kramer Dahl.
Boken inneholder omtrent 80 korte dikt som kan leses på mange måter. Diktene virker som en blanding av anekdoter, underfundigheter, aforismer og haiku.
Hva inneholder også forklarende noter til de fleste diktene. Dette synes jeg åpner for en større forståelse av diktene – i alle fall for meg som ikke er zen-buddhist.
Man kan kanskje mene at slike forklarende tillegg begrenser den åpne og fordomsfrie forståelsen og tolkningen av diktene, men dette tror jeg de aller fleste lesere klarer å forholde seg greit til dette.
En fornuftig måte å lese boken på er kanskje slik jeg gjorde:
- Først leser man fritt, blar litt fram og tilbake, lar seg begeistre og underholde.
- Deretter leser man det informative etterordet der Jarne Byhre gjør greie for hovedtrekk i livet til Ko Un.
- Til slutt leser man de forklarende notene, og blar seg tilbake til de aktuelle diktene der man finner det nødvendig.
Og om du finner denne beskrivelsen unødvendig eller overflødig, kan jeg vise til et av diktene i Hva:
MÅNEN
Se på månen, sier du?
Glemme fingeren som peker på den, sier du?
Din stabeis!
Månen og fingeren, glem dem begge eller la være
Hva kan anbefales alle som er interessert i buddhimstisk tankegang, og etter min mening passer boka også bra for alle som driver med kampformer fra Asia.
Rating: 
Forfatter: Ko Un
Forlag: Solum
Sider: 107
ISBN: 978-82-560-1504-7
Les også dette
Takk for omtalen og kritikken. Jeg er veldig enig i at kampsportutøvere kan ha glede av denne diktsamlingen i og med at veldig mange stilarter har sitt utspring i land som er sterkt preget av Buddhismen og ble etablert i en periode da Buddhismen var spesielt sterk. Det bør vel nevnes at Zen-buddhismen (Ch’an på kinesisk og Seon på koreansk) bare er en retning innenfor Buddhismen og på langt nær den dominante.
På samme måte som en utøver av kampkunst fortsetter å trene de samme teknikkene mener jeg også at man bør lese disse diktene med et åpent sinn og bør leses igjen med jevne mellomrom. Hvis forståelsen av diktene ikke har endret seg har du enten stoppet i din utvikling eller du har en fullkommen forståelse.
Siden min forståelse er langt fra fullkommen, har jeg allerede lest boken to ganger.