Kvinner i bakkekamp

I våre dager deltar kvinner på lik linje med menn i all judotrening og i alle konkurranser, men slik har det ikke alltid vært. Jigoro Kano var svært tidlig ute med å godkjenne at kvinner trente i forhold til det man var i andre treningsformer. Allerede i 1893 - 11 år etter Kodokan ble grunnlagt - fikk senteret sitt første kvinnelige medlem - Sueko Ashiya.

Jigoro Kano sa ofte at hvis man lurte på hva han virkelig ønsket at judo skulle være, burde man beøske Kodokan Joshi-Bu - kvinnenes judoavdeling på Kodokan. Hans åpenhet overfor kvinner ble på ingen måte godt mottatt Japan. Derfor måtte han trene Sueko Ashiya i sitt eget hjem. Her trente hun sammen med Jigoro Kanos kone Sumako og noen av hennes venner. Dette skjedde mens Sumako var gravid.

Flere av mennene i Jigoro Kanos omgangskrets tvilte på at det var fornuftig å trene kvinner. De var særlig bekymret for kvinnenes helse. Kano forsøkte selv å fordype seg i dette emnet, og han konfererte ofte med ledende medisinske autoriteter i Japan. Sammen kom de til den konklusjonen at trening måtte ha positiv virkning for helsen - også for kvinner.

Kino Yasuda ble et levende bevis på at Jigoro Kanos teorier stemte. Hun hadde en elendig helsetistand de Jigoro Kano tilbød henne å bo sammen med hans familie. Her fikk hun trene sammen med konen og datteren hans i tillegg til noen flere kvinner. I løpet av kort tid ble Yasudas helse kraftig forbedret. Dette gjorde at kritikerne av Jigoro Kanos treninger for kvinner mistet sine viktigste argumenter.

Jigoro Kano begynte nå å trene kvinner i en dojo på Koubun Gakuin (Koubun skole) i Tokyo. Her trente han unge kvinner fra Nihon Kvinne-universitet og Ochanomizu High School for jenter. Yasuda ble så begeistret for denne treningen at hun meldte seg frivillig til å lage judodrakter til alle utøverne. De tidligste judodraktene var altså et samarbeid mellom Kano og Yasuda.

Etterhvert som suksessen ble større og større så Jigoro Kano at det var på tide med en egen avdeling for kvinner på Kodokan. Han grunnla Kaiunzaka Dojo i 1923 og utnevnte Honda om å lede denne avdelingen. I 1926 arrangerte Jigoro Kano et to ukers kurs der han lærte trenere fra hele Japan hvordan de skulle gå fram for å lære kvinner å utføre ulike former for kata. I samtiden var dette nærmest en revolusjon. Det målrettede arbeidet ga resultater, og i 1931 var det 761 kvinner som trente judo i Japan.

I 1933 fikk avdelingen en egen protokoll der alle utøvere med svart belte ble registrert. De første navene her var Noritomi, Akutagawa og Yasuko Morioka.

Treningen kvinnene utførte reflekterte alltid Kanos ønsker om hvordan judo egentlig skulle utøves. Hver trening startet med en grundig oppvarming, deretter en lang sekvens med fallteknikk etterfulgt av tekniske øvelser. Dessuten la man vekt på bruk av kata, leksjoner om metode, historie, taktikk og strategi. Kvinnene fikk også innsikt i ulike slag- og sparkteknikker.

Jigoro Kano ledet ofte disse treningene selv sammen med han eldste datter, Noriko Watanuki. Hun var sjefs-instruktør på Joshi-Bu. Opplegget var langt mer omfattende og mye strengere enn det mennene gjennomførte. Tilø gjengjeld fikk kvinnene en symbolsk belønning i for av en hvit stripe på beltet. Denne stripen syboliserer renhet.

Jigoro Kano la vekt på at treningen på Joshi-Bu Dojo skulle være minst like god som den mennene fikk. Han sørget for at landets beste trenere stadig besøkte dojoen. Blant disse trenerne var Honda, Uzawa og Mifune. Mifune regnes av mange som tidenes beste judoka.

Kanos jujutsu-instruktør pÃ¥ Tenshin Shin’Yo Ryu het Hachinosuke Fukuda. Fukuda ble regnet for Ã¥ være den viktigste personen i det japanske jujutsu-miljøet pÃ¥ denne tiden. (Fukuda holdt en jujutsu-demonstrasjon for president Ulysses S. Grant i 1879 - tre Ã¥r før Jigoro Kano grunnla Kodokan.) Etterhvert hadde interessen for jujutsu dødd ut av Fukudas familie.

Keiko Fukuda

I januar 1934 inviterte Jigoro Kano Fukudas familie til en sermoni til ære for Fukuda, Masatomo Iso og Tsunetoshi Iikubo - alle hadde vært viktige for utviklingen av judo. Sermonien fant sted i mars 1934. Jigoro Kano plantet 3 Sakaki-trær (spesielle trær benyttet i Shinto-sermonier) foran Kodokan-senteret til minne om disse enestående personene. Like etterpå besøkte Kano hjemmet til Fukuda og inviterte Keiko Fukuda - barnebarnet til Hachinosuke Fukuda - til å begynne på Joshi-Bu. Hun takket ja til invitasjonen.

Keiko Fukuda ble født 12. april 1913, og hun fikk 9. dan i judo i 2001. 9. dan er verdens høyeste joshi gradering noen sinne. Hun bor i San Francisco og leder fredeles trening i Soko Joshi Judo Club. Keiko Fukuda kunne uten tvil hatt en høyere gradering dersom det hadde vært tradisjon for dette i judo. De som har sett henne demonstrere judo kan fortelle at hun har en fantastisk teknikk, og at hun er utrolig sprek for sin alder. (I 1990 var Fukuda i Tromsø, og Tromsø judoklubb besøkte henne i USA flere ganger.)

Under 2. verdenskrig klarte man faktisk å beholde 25 aktive kvinner på Kodokan. Fukuda og Ohtsuka trente disse kvinnene. Etter krigen bestemte seierherrene (de vestlige landene) at all trening i kampformer skulle være forbudt. Dermed ble det vanskelig for de eldste mesterne å vende tilbake til Kodokan. I stedet trente folk i all hemmelighet i små dojoer. Etterhvert ble forbudet mot slik trening opphevet.

Brutte barrierer

Judo har vært en olympisk gren helt siden 1964. Grunnleggeren av de moderne olympiske leker uttalte følgende om kvinnerollen i forbindelse med OL: “De olympiske leker bør være reservert for menn. (…) en høytid der mannlige atleter stÃ¥r i sentrum (…) med det internasjonale som grunnlag, og kvinnenes applaus som belønning.” I 1928 fikk kvinner for første gang delta i OL i friidrett. Motstanden mot kvinner i kortbukser som løp slik at musklene kunne skimtes var stor.

I 1979 fikk judokvinnene sine egne vektklasser, og i 1980 fikk de delta i VM i judo for første gang. Olympisk kvinnejudo har vi hatt siden dette var demonstrasjonsidrett i OL i Seoul i 1988. Dette året ble de 8 beste kvinnene i hver vektklasse invitert til å delta i OL.

I 1981 fikk en kvinne IJFs A-lisens for første gang. Hun het Clare Hargrave, og kom fra New Zealand. Kvinner kunne dømme konkurranser for menn fra og med 1986.

Kilder: Davidsson, Gunnar & Toraki Judo Times


Del på FaceBookPost to MySpace!Gi Kudos til denne saken! Send til Klikkbart