JudoMania Online

Karate er en kampform der man etter mange år med hard trening blir i stand til å lage de dårligste filmene verden har sett. (Dave Berry)

Den første kampscenen som ble fanget på film var da Thomas Edison i 1894 filmet Jim Corbett og Peter Courtney i bokseringen. På 50- og 60-tallet gjenopplevde man episke slag med England og Frankrike i hovedrollen, for ikke å snakke om 2. verdenskrig. Mellom 1976 og 1993 viste Sylvester Stallone oss hvordan den amerianske drømmen kunne komme til uttrykk i boksekamper.

Er det noe de aller fleste kampformutøvere er enige om, så er det at kampformer på tv og film ikke gir et riktig inntrykk av virkeligheten. Alle mulige hjelpemidler benyttes for å få teknikkene på filmer til å se spektakulære ut. Man kan øke hastigheten på filmen akkurat så mye at det ser imponerende, men ekte ut.

• Man kan vise teknikkene i sakte film.
• Man kan vise teknikkene fra spesielle vinkler.
• Man kan gjøre bildene sÃ¥ mørke at man ikke helt ser hva som skjer.
• Man kan sette sammen mange klipp slik at publikum ikke rekker Ã¥ følge med.
• Man legger pÃ¥ ekstra lydeffekter.
• Man har planlagt scenene med en ekstremt nøyaktig koreografi.
• Man mÃ¥ bruke “store” teknikker som publikum kan se.
• Man bruker trampoliner, sikkerhetsnett, trÃ¥der og sÃ¥ videre.

Det finnes mange filmer med elementer av kampformer i seg. Mange western-filmer inneholder for eksempel mye slåssing. James Bond er selvsagt en mester i alle kampformer du kan tenke deg. Det er i det hele tatt lagd mange filmer med vestlige kampformer som boksing i hovedsete. Raging Bull er et eksempel.

I mange filmer bruker man vÃ¥pen nÃ¥r man kjemper mot hverandre. Akira Kurosawas eminente film “Seven Samurais” er et godt eksempel. Clint Eastwood i Dirty Harry er et annet eksempel.

Det finnes også rene kampform-filmer, eller martial arts-filmer, som tar utgangspunkt i kampformer fra Asia. Bruce Lee og Jackie Chan bør være kjente navn i denne sammenheng. I den senere tiden har slike rene kampfilmer fått et lite oppsving i Hollywood. Matrix, Charlies Angels og MI2 er bare noen eksempler på dette. Tradisjonelt har denne typen filmer hatt sitt utspring i Hong Kong.

Noe av det som gjør kampform-filmer så spennende er at de faktisk kan være komplekse når følelser og spenningskurve. Samtidig er det dette som kan gjøre at de kan bli skikkelig dårlige også. En helt i en martial arts-film er gjerne ensom, viser stoisk ro i vanskelige situajoner, har en edel filosofi bak sine handlinger, konfronterer sine motstandere direkte, og vinner nesten alltid til slutt.

I stikkordsform koker de fleste filmene ned til disse: vår mann, tempel, hevn, knyttneve, shaolin, hjerte, død, ninja, kriger, hemmelighet, mester, turnering, sønn/datter/kone, munk og sinne. Dessverre blir dette lett en latterliggjøring av alle som trener kampformer på seriøs måte.

Teknikkene som benyttes er gjerne et resultat av mote. På 40- og 50-tallet oppdaget amerikanske filmskapere at det var noe som het judo. Resultatet var tomoe nage og seoi nage i så å si alle western-filmer. Cowboy-kastet er det mange som kaller tomoe nage. På 80- og 90-tallet begynte man med rundspark fordi man måtte ha store teknikker som kamera kunne klare å fange. På begynnelsen av dette tiåret ser vi en tendens til at man benytter høye luftige spark som man kan manipulere ved hjelp av dataprogrammer slik at de ser helt unaturlige ut.

Det finnes gode eksempler pÃ¥ martial art i filmer ogsÃ¥. Som regel er det da snakk om kampformer brukt moderat i gode filmer. George Lucas’ Star Wars saga har blitt sett av mange millioner over hele verden. Fortellingen konsentrerer seg i stor grad omkring et konsept som kalles “the force”. Beskrivelsen av “the force” er svært analog med det man vet om ki/chi, tao og zen som alle er viktige elementer i mange kampformer.

Noen filmer du godt kan se

Enter the Dragon (1973) er en av de mest kjente filmene med Bruce Lee i hovedrollen. Lee spilte ikke i så mange helaftens spillefilmer, men han rakk likevel å bli en legende i løpet av sin korte karriere. I denne filmen viser han seg fra sin beste side, når det gjelder teknikker og skuespillerprestasjoner. Avslutningen i speilsalen er legendarisk.

• Karate Kid (1984) kan faktisk sies Ã¥ yte kampformer en viss rettferdighet.
• The Matrix (1999) inneholder mange estetisk gode øyeblikk.
• Crouching Tiger - Hidden Dragon (2001) er en estetisk og kunstnerisk nytelse.
• Kill Bill - vol. 1 (2003) er en stilisert voldsorgie med ekstremt mange virkemidler og mye symbolikk.
• Zatoichi (2003) - blind, gammel gubbe som virkelig kan fekte.
• Kill Bill - vol. 2 (2004) er en symbolrik og meget bra fortsettelse av Kill Bill - vol. 1. Den er ikke fullt sÃ¥ voldelig.