For å få et utbytte av kampformtreningen, må du vite hva slags mål du har, og hva du forventer av deg selv når det gjelder trening og livskvalitet. Som jeg har nevnt i tidligere artikler er det i denne sammenheng helt sentralt at man har en indre motivasjon for å drive med kampformer. 

Riktignok finnes det gode begrunnelser for kampsporttrening som å øke selvtilliten, bli sterkere og så videre, men disse er ikke gode grunner nok i det lange løp. Denne artikkelen tilbyr et gasnke alternativt syn på motivasjon og kampformer.

«Nybegynnere ser ut til Ã¥ oppsøke trenere som uttrykker verdier som er i harmoni med deres indre utvikling.» Herman Kauz, The Martial Spirit: An Introduction to the Origin, Philosophy, and Psychology of the Martial Arts

Katolikker ville kanskje hevde at grunnene til at folk trener judo (og andre kampformer) er å finne blant de dødlige syndene. Uheldigvis (eller kanskje heldigvis) for oss er stolthet, begjær, misunnelse, sinne og latskap ikke presise nok som årsaksmodell. Hvis jeg skulle prøve meg med en litt mer moderne akademisk modell, kunne jeg kanskje bruke noe av Maslow. Alle som har studert pedagogikk og psykologi kjenner Maslows behovshierarki:
- Fysiologiske behov som mat, luft, vann og søvn.
- Fysisk sikkerhet.
- Følelse av samhørighet, vennskap, kjærlighet.
- Kunnskap og status.
- Selvrealisering
- Nysgjerrighet og trang til å forstå verden/kosmos.

Dette er nok nærmere vårt mål om å finne begrunnelser for kampsporttrening enn den katolske tilnærming førte oss, men like vel er vi et stykke fra sannheten fortsatt. Først og fremst kan vi med ganske stor sikkerhet fastslå at vi styres av flere motivasjoner på en gang. Spørsmålet blir hva som virker sterkest på oss.
Nedenfor har jeg listet opp en del faktorer som spiller inn i tilfeldig rekkefølge. Den tilfeldige rekkefølgen begrunnes med at ulike motiver spiller inn i ulik grad hos ulike mennesker.
Ã… forme kroppen – I enkelte tilfeller gÃ¥r man sÃ¥ langt som Ã¥ foreta kirurgiske inngrep, for Ã¥ oppnÃ¥ en kropp man er fornøyd med. Men i de aller fleste tilfeller tyr folk til trening. Man kan selvsagt spørre seg om hvilke daglige gjøremÃ¥l som krever flat mage og svulmende biceps, og svaret pÃ¥ dette er salvsagt at de færreste aktiviteter krever dette. Motivasjonen er kanskje rett og slett narcissisme.
Ã… kunne opptre bøllete – Vi kjenner alle til at de store barna opptrer bøllete overfor de mindre barna. I tillegg er det slik at kriminelle pÃ¥ den ene siden og politiet pÃ¥ den andre siden opptrer bøllete. (Her snakker vi ikke om hvem som har loven pÃ¥ sin side.)
Nysgjerrighet – En del mennesker blir fascinert av et kampsystem, og de ønsker derfor Ã¥ lære mer om systemet. Noen finner ut at mulighetene for utvikling er uendelige, mens de fleste andre raskt hopper videre til noe mer spennende og fartsfylt.
Et ønske om Ã¥ bli en Mester – En enkel tommelfingerregel gÃ¥r ut pÃ¥ at enhver som hevder Ã¥ være en Mester ikke er det. Det finnes utallige mennesker som har printet ut fargerike diplomer der de framstÃ¥r som Master ditt og Master datt. Som oftest mener disse mesterne at det er uhøflig Ã¥ spørre om referanser og sÃ¥ videre.
Muskel-teater РBortsett fra de ekstreme sosiapatene foretrekker de aller fleste av oss fantasi-vold framfor ekte vold. Ekseplene p̴ slike teaterformer er mange Рfra kung fu-filmer private oppvisninger. Man kan heller ikke overse det faktum at mange mennesker tiltrekkes av sadismen i det hele.
Styrke selvfølelsen – I tillegg til Ã¥ styrke selvtilliten, kan man ogsÃ¥ se at folk ønsker Ã¥ finne svar pÃ¥ historiske, filosofiske eller personlige utfordringer. Moderate doser av denne formen for motivasjon kan være positivt, men uheldigvis svulmer disse følelsene mange ganger opp til helt uproporsjonerte former for stolthet.
Selvforsvar – Hva er det man egentlig vil forsvare – det indre eller ytre selvet? Hvis det er det indre selvet, kan man finne svaret i en slags magisk, filosofisk, religiøs eller shamanistisk kultur. selv om mange kampformer inkluderer trening i slike indre prosesser, er det i svært mange tilfaller kun snakk om overflatiske sermonier. Hvis det er det ytre selvet man vil forsvare, er motivasjonene stort sett redsel, sinne, begjær og grÃ¥dighet (hvis vi skal holde oss til den katolske terminologien). Hvis det er slik at ytre motivasjoner, gir ytre resultater, sÃ¥ er selvforsvar en farlig motivasjon.
Barskhet – Konkurranse mellom store sterke gutter ser ut til Ã¥ være drivkraften bak mange kampformer. Selv om mange sterke gutter stort sett slÃ¥ss med sine likemenn, er det ikke alle som er like opplyste. Igjen er det slik at kraft gjør blind.
Frigjøring gjenom smerte – Mange oppfatter kampformer som en slags pinefull frigjøringsprosess. Grensen til sadomasochisme er syltynn.
Frelse – MÃ¥let her er Ã¥ frigjøre sjelen gjennom Ã¥ndelige aktiviteter, ikke gjennom arbeid. En faktor mange ser ut til Ã¥ glemme i denne prosessen er at selv om det er mange veier til Sannheten, er det enda flere til Feil.
Sosialisering med venner – Mange (de aller fleste av oss) har et sterkt ønske om Ã¥ tilhøre en gruppe. pÃ¥ sitt beste medfører dette ønsket en tilstand man kaller for agape – en sterk ikke-seksuell kjærlighet. Langt oftere medfører det dessverre slagsmÃ¥l, mishandling, seksuell mishandling, drap og andre aktiviteter man stort sett kun finner i gjenger, militære og familier.
