JudoMania Online

Yukio Tani er en av de viktigste judoka i perioden omkring 1900. Han ble født i Japan i 1881. Både faren og farfaren hans var jujutsu-trenere, og allerede i 10 årsalderen begynte Yukio Tani å trene.

I september 1900 kom han og broren Yamamoto til London etter å ha blitt invitert dit av Edward W. Barton-Wright. Broren dro tilbake til Japan året etter, men Yukio ble i England resten av livet. Samme år som broren reiste grunnla Yukio British Society for Jiu-Jitsu sammen med William Bankier.

I 1901 like før Yamamoto reiste holdt de to brødrene og Barton-Wright en oppvisning for Japan Society i England. Yamamoto imponerte blant annet med en øvelse som flere kampformutøvere brukte på denne tiden:

Han lå på gulvet med hendene bundet, en stokk lå på tvers over halsen hans. Tre menn sto på hver side av stokken og holdt denne ned mot gulvet. To men sto på selve kroppen til Yamamoto, samtidig som to personer til holdt bena hans i ro. På et gitt signal skulle disse mennene presse Yamamoto ned, mens han skulle forsøke å komme seg løs. I løpet av 20 sekunder var han en fri mann. (Det kan være verdt å merke seg at Yamamoto sannsynligvis dro fra England fordi han ikke likte å bruke jujutsu som underholdning.)

Tani og Barton-Wright forsøkte Ã¥ starte en skole med fokus pÃ¥ japanske kampformer, men prosjektet lykkes ikke. Mye tyder pÃ¥ at det var de høye treningsavgiftene som drepte interessen. Etter dette brøt Yukio Tani med Barton-Wright og satset pÃ¥ opptredener i sÃ¥kalte “music halls” under ledelse av William Bankier.

Tani måtte nå vise seg i stand til å slåss mot hvem som helst uansett stil og størrelse. Han var bare 155 cm høy og veide 57 kg, så for mange virket dette som en enkel match. De fleste ble overrasket.

Det kan muligens virke overdrevet og usannsynlig at lille Tani skulle vinne alle sine kamper mot store slåsskjemper (ofte dobbelt så tunge). Men det kan være greit å vite at kampene ble utkjempet med jujutsu-regler, og man kan kanskje også minne seg selv på at de færreste i England kjente til teknikker som kansetsu waza og shime waza. Nedenfor ser du teksten på en typisk plakat fra denne tiden:

PARAGON THEATRE OF VARIETIES
MILE END ROAD E.
TO-NITE TO-NITE TO-NITE
Special Engagement of Apollo’s Wonderful Japanese Wrestler - YUKIO TANI

£100 to any man who can defeat him. Notwithstanding the physical disadvantages against heavier men (for Tani weighs 9 stone only), Apollo will pay any living man twenty guineas who Tani fails to defeat in fifteen minutes: Professional champion wrestlers specially invited. To induce amateurs to try their skill, Apollo will present a magnificent silver cup, value 40 guineas (supplied by Mappin Brothers) to the one who Tani fails to defeat. The amateur making the best show will receive a valuable gold medal. All entries must be received each evening before the contests.

Mange historier eksisterer om hvor uovervinnelige Yukio Tani var i sin samtid. Man kan sikkert argumentere både for og mot dette. Flere kilder fra omkring 1909 argumenterer heftig for at Yukio Tani ikke var spesielt dyktig.

Vi kan likevel kanskje si at de fleste historiene er troverdige blant annet fordi det finnes utøvere av samme kaliber i vår tid. Royce Gracie som er verdensberømt innen brasiliansk jujutsu, og som har vunnet flere av de første Ultimate Fighting Championship®, er ikke spesielt storvokst. Og akkurat som for Tani, favoriserte både reglene og ferdighetene til motstanderne jujutsu-utøverne på grunn av shime waza og kansetsu waza.

Det må også legges til at det ikke finnes en eneste kilde som hevder at Yukio Tani selv forsøkte å skryte på seg evner og ferdigheter han ikke hadde. Da Gunji Koizumi grunnla Budokwai (som mange regner som judoens vugge i England) i januar 1918, var Yukio Tani medlem nummer fjorten. Og to år senere dro både Koizumi og Tani til Kodokan der Yukio Tani fikk tildelt 2. dan av Jigoro Kano.

Det finnes flere kilder som slÃ¥r fast at Yukio Tani var en vennlig person, men i dojoen var han streng. I trÃ¥d med datidens (og nÃ¥tidens) pedagogiske prinsipper trodde han pÃ¥ “learning pÃ¥ doing”, og pÃ¥ ekte judovis kastet han utøverne slik at de kunne føle teknikkene pÃ¥ kroppen. Han likte særlig godt hane goshi og all form for ne waza. Alle forsøk pÃ¥ Ã¥ skryte, forenkle eller unngÃ¥ judoens tøffe realiteter ble bryskt slÃ¥tt ned pÃ¥.

Yukio Tani ble hardt rammet av slag i 1936, og etter det var han ikke i stand til å trene mer. Han må ha blitt sønderknust tror mange av hans nærmeste, men han viste det aldri. Selv om han ikke kunne trene, møtte han opp og satt i en stol på mattekanten. Derfra diskuterte, kritiserte og oppmuntret han. 24. januar 1950 døde Yukio Tani.