Trenere

Trenere er viktige for utøvere, klubb, krets, region og landslag. Konsekvensen av denne påstanden er at judotrenere er viktige for judoens popularitet gjennom at de ivaretar både topp og bredde. De beste utøverne kommer som regel fra klubber med en bevisst politikk på dette området.

Det er ikke alltid like lett å finne en god judotrener. Ofte har man ikke så stort valg heller. Du som er utøver er ofte prisgitt den ene klubben som finnes i ditt nærområde. Da er det godt å vite at Norges Judoforbund stiller strenge krav til trenerne sine, og dermed skulle du stort sett være sikret når du melder deg inn i en klubb. Likevel finnes det noen tvilsomme trenere der ute. Dette er svært negativt – både for deg som utøver og for idrettens rykte. Nedenfor har jeg listet opp noen minimumskrav til en god judotrener:

Hva er trenernes oppgaver?

I mange klubber og kretser er det nok slik at treneren er både trener, utøver, leder i klubbstyret og har full jobb i tillegg. Et eller annet sier meg at disse ildsjelene ikke får nok tid til å være trenere. En god trener har mer enn nok med sine oppgaver som trener. La meg kort skissere noen av trenerens vanlige oppgaver:

Planleggingen er en av de mest typiske arbeidsoppgavene til en seriøs trener. Treningen skal foregå innenfor visse rammer. Disse rammene kan variere i forhold til gruppens sammensetning, lokalitet, tid på året og så videre.

Gjennomføringen av treningen krever aktive trenere som kan tilpasse seg uforutsette hendelser, som har faglig kunnskap om treningsmetoder og teknikker.

Evalueringen av treningsøkten eller perioden er en av de viktigste oppgavene for en judotrener. Det er i denne fasen man ser hvilken effekt treningen hadde, hva som må endres, hva som kan beholdes og så videre.

Lage langsiktige planer i forhold til målsetning

Alle klubber, kretser, forbund med respekt for seg selv har målsetninger, gjerne inndelt slik at man også har delmål. Trenerens oppgave blir å gjennomføre treningen slik at disse målene blir mulige å oppfylle innefor de gitte rammer. Dersom judotreneren mener at målene er umulige å nå innenfor rammene, må vedkommende gi styret beskjed om dette. Slik sett må treneren ha evne til å kommunisere både med utøvere og ledelse.

Utdanning av seg selv og utøverne

Jeg mener ikke at trenerne skal være utdanningsansvarlig. Men de må ha en finger med spillet når et gjelder oppgradering av egne kunnskaper, og til en viss grad drive påtrykk overfor utøverne slik at de også kurses.

Det ville vært en stor fordel om trenerne var forpliktet til å gjennomføre visse former for etterutdanning ut over standardkurs som Trener 1, 2 og 3. Selvfølgelig skal dette dekkes av den organisasjonen treneren er en del av. Et minimum må i alle fall være at trenerne har den nødvendige kompetansen som man blant annet får gjennom Trener 1, 2 og 3.

Utøverne har et visst ansvar for å utdanne seg selv. Det er en stor fordel for enhver utøver å ha grunnleggende innsikt i treningslære, kosthold, konkurransereglement og litt historikk. Det handler om å få et eieforhold til sin egen treningsform, økt selvtillit i forhold til valg av treningsmetoder, bedre kvalitet på treningene og mange andre positive ringvirkninger. I denne prosessen må trenerne som har direkte kontakt med utøverne påvirke i riktig retning.

Evaluering og veiledning

Alle som driver med undervisning vet at veiledning er viktig. Det er ikke kun utøveren som bør evalueres, men også treneren må vurdere eget opplegg. Slik feedback kan man få av andre trenere – enten fra egen organisasjon eller fra tilsvarende organisasjoner.

Judotreneren må sørge for at krets, klubb eller andre gir slik evaluering og veiledning. Dersom organisasjonen ikke allerede har satt en slik evaluerings- og veiledningsordning i system, er dette et naturlig krav fra en bevisst trener.

Utøverne i klubben har etter min mening krav på regelmessig og relativt hyppig evaluering og veiledning av treneren. Dette kan foregå på mange måter (skriftlig, muntlig, formelt, uformelt, kontinuerlig, ved graderinger).

Coaching, laglederoppgaver

En god del klubber har egne coacher, men de aller fleste har sannsynligvis trenere som er både coach og klubbtrener. Begge ordningene har klare fordeler og ulemper. Personlig mener jeg at treneren ikke bør ha for mange oppgaver utenfor treningssalen. En helt ren form for coaching i forbindelse meg kamper er helt i orden. Men i det øyeblikk coachingen omfatter bestilling av hotell og fly, synes jeg det blir feil.

Hvorfor skrev jeg dette?

Jeg har vært judotrener siden 1989, og siden 1998 har jeg blant annet vært gymlærer i grunnskolen. Dette har gitt meg en del helt entydige opplevelser av hvor mye fokus ofte fjernes fra trener/utøver-biten. Mange trenere sitter nedlesset i merarbeid som gjør at vedkommende ikke får tid til å fokusere på det viktigste: utøverne.

I tillegg til å la treneren få anledning til å holde på med det vedkommende bør drive, burde man gi trenere man ønsker å beholde en eller annen for for økonomisk støtte. Selv om klubbkassen kan være slunken, vil det være en positiv investering med mange og gode ringvirkninger.