Ryoko Tani er en av tidenes beste judoka. Hun er en vinner! Et eller annet har gjort at akkurat hun har blitt en ener på hennes felt. Tidligere har jeg tatt for meg en generell undersøkelse som omhandlet 100 vinnertanker, men denne gangen skal jeg se litt mer faglig på det man gjerne kaller for selvtillit. Først må noen begrep avklares:
Jeg og de andre
Barn og ungdoms utvikling skjer i samspill med de sosiale omgivelsene. Sosial og personlig utvikling henger nøye sammen. Gjennom den sosiale utviklingen blir barna mer sosiale og samtidig blir de mer individuelle og unike. Gjennom den sosiale utviklingen integreres barna i fellesskapet, samtidig som de differensierer seg selv fra andre og utvikler en følelse av egen identitet.
Selvet
Hvem er jeg? Hva slags bilde har jeg av meg selv? Dette er spørsmål som opptar oss alle i mer eller mindre åpenbar grad. Et menneskes opplevelse og forståelse av seg selv er helt sentralt for dennes liv og forhold til andre.
Selvvurdering
Selvvurdering kalles ofte for selvets følelsesmessige komponent. Det dreier seg om i hvilken grad man er fornøyd med de egenskapene man selv mener man har. Er man stort sett fornøyd med seg selv, kalles dette positivt selvbilde. Er man misfornøyd, heter det at man har et negativt selvbilde.
Evnen til realistisk selvvurdering endrer seg ganske mye med alderen. Barn i førskolealder har ofte ganske overdrevne vurderinger av seg selv. Når barnet blir 8-9 år har de fleste klare oppfatninger om hvordan de vurderer seg selv på ulike områder i livet.
Hvordan dannes selvbildet?
Verdens beste idrettsutøvere har et relativt likt treningsgrunnlag. Det er i alle fall min påstand. Man kan sikkert finne små nyanser dersom man setter opp en detaljert kapasitetsanalyse for hver utøver, men sannsynligvis vil variasjonene være små.
I det komplekse systemet som tilsammen utgjør en toppidrettsutøver, er selvtillit en viktig faktor. For å kunne lykkes i en konkurranse, er man så å si avhengig av god selvtillit. Hvordan får man så god selvtillit?
Idrettspsykologogen Willi Railo skriver i boken “Best når det gjelder” at selvtillit er et resultat av positive opplevelser i bestemte situasjoner . Trenerens ansvar blir dermed å sørge for best mulige betingelser for at dette skal gå i oppfyllelese. Her er noen tips:
- Skill mellom person og prestasjon
- Sett opp realistiske mål sammen med utøveren før sesongstart
- Bryt opp hovedmålet i oppnåelige delmål
- Sørg for at omgivelsene støtter utøveren
- Skap sosiale forhold som bygger opp utøvernes selvtillit
- Godta utøveren for hvem hun er, ikke for hva hun gjør
Det har vist seg at mange utøvere som har suksess foretar en kontinuerlig, positiv indre dialog. Det vil si at de forteller seg selv hvordan de skal vinne konkurranser, hvor gode de er og så videre. Her er noen setninger som kan være med på å bygge opp en utøvers selvtillit:
- Jeg tror på meg selv.
- Jeg aksepterer med selv.
- Jeg tror på mine egne ressurser.
- Jeg tror på meg selv uansett resultat.
- Jeg tør å gjøre det bra når jeg vil.
- Jeg bestemmer over meg selv.
- Jeg er fornøyd med meg selv uansett resultat.
- Jeg har tillit til mine egne evner.
- Jeg gir min kropp frihet til å klare det den kan.
- Dette kan gå bra for meg.
I forbindelse med arbeidet mot en bedre selvtillit hos utøveren, kan treneren iverksette mange gode tiltak. Treneren kan utforme en hel rekke delmål som utøveren klarer å nå. Gjennom dette får utøveren mye åpen anerkjennelse og positive kommentarer underveis mot det store målet.
