I klassisk kinesisk zen-buddhisme var en munk blitt berømt skriftlærd. Læreren hans sa at han nå var klar til å forlate klosteret ettersom han nå behersket og hadde oversikt over den rette lære. Men før han fikk reise fikk han med seg et koan på veien. Det lød slik:
Hvordan var ditt sanne ansikt før moren og faren din var født?
Frustret over å bli tildelt et slikt koan forlot munken klosteret i all hast, men gåten forfulgte ham på hele hans ferd.
Elleve år senere var han ute på gårdsplassen der han bodde for å feie bort sand og småstein. Plutselig sendte kosten hans en stein bortover i lufta slik at den traff bambusgjerdet noen meter unna. “Klakk!” sa det. Da gikk det opp for ham. Han snudde seg i retning av sitt gamle kloster og bukket ærbødig i den retningen.
Denne historien ble fortalt til flere ivrige studenter på et møte. Etter møtet skulle en av disse et ærend som førte ham forbi boligen til en annen student som også kjente til historien. Studenten som skulle et ærend så at den andre studenten frenetisk holdt på å koste gårdsplassen utenfor boligen sin. Han tenkte ikke noe spesielt over det.
Et par timer senere var studenten på vei hjem igjen etter å ha fullført sitt ærend. Den andre studenten holdt fortsatt på med å koste gårdplassen intenst og konsentrert. Den kosteglade studenten hadde samlet en hel haug med små og større stein som han kostet målrettet mot et bambusgjerde. Noen ganger hørte han et lite “klakk” og andre ganger et høyt “klakk”.
Hver gang han traff veggen med et “klakk”, stanset han og lyttet forventningsfylt. Etter en liten stund sa den andre studenten: “Jeg vet ikke om det kommer til å fungere for deg hvis du ikke har den rette kosten.”
Kilder: Trevor Leggett - Clack! og Flickr
