Mange av de japanske sverdmesterne var også ekstremt dyktige i andre kunstformer. Sverdet var både et redskap som kunne gi og ta liv, og historien om Kojuro viser at kombinasjonen med andre kunstformer kunne være dødelig.
Kojuro var en ung sverdmester, og han var også en dyktig danser. Han kom fra en adelig familie, og en gang var han derfor på picnic med to jenter fra keiserboligen. Jentene hadde med seg to vakter som ikke var trent i våpenbruk.
Faren til en av jentene hadde avvist en som ønsket å gifte seg med henne. Kojuro visste at vedkommende ønsket hevn, men at han ikke ville klare å drepe faren til jenta. Det var derfor mulig at han i stedet ønsket å ta livet av den unge jenta.
Picnicen foregikk i verdige former, og de hadde det hyggelig alle sammen. Plutselig merker Kojuro en liten bevegelse i et kratt like i nærheten. Han tenkte med seg selv at det sannsynligvis måtte være to-tre samuraier som var blitt innleid for å ta livet av jenta. Hvis det var så mange som tre, kunne det bli vanskelig å beskytte henne.
Kojuro ba den ene jenta om å spille litt med den lille harpen, koto, hun hadde med seg. Han ville danse en rituell sverddans. Hun spilte, og han danset så bra som ingen hadde sett før. I løpet av danset så han tydelig at det satt tre menn i buskaset. De ventet bare på det rette øyeblikket for å slå til.
Kojuro nærmet seg buskene, og skrittene hans gikk saktere og mer bestemt. Han danset så rolig at det virker som om han skulle stanse. Plutselig trakk han sverdet og i to lynraske bevegelser kuttet han to av mennene i halsen. Den tredje mannen rakk bare så vidt å trekke sverdet sitt før han døde.
Kojuro tørket av sverdet sitt. Han danset seg tilbake til resten av følget som nesten ikke hadde rukket å legge merke til den dramatiske hendelsen fordi alt hadde foregått så fort. I ettertid var flere av dem som så hva som hendte enige om at det var den vakre dansen som hadde gjort det mulig for Kojuro å overraske overfallsmennne.
