Her har jeg samlet anekdoter og morsomme historier fra diverse treninger over hele verden. Jeg synes særlig den historien om han som sparket seg selv i bakken er ganske fornøyelig. Kom gjerne med dine egne erfaringer i kommentarfeltet nederst på denne siden. 
Ko-ko
En av studentene mine hadde tilnavnet “Godstoget” Frank. Akkurat som de fleste andre barna på treningen, likte han å sparke på den 100 kg tunge sekken før hver trening begynte. En dag tok han full fart fra den andre siden av rommet, bøyde hodet ned, og traff sekken med hodet og med full kraft. Sekken løsnet fra festene sine og raste inn i butikken ved siden av. Den kvelden kjøpte vi kraftigere bolter…
Schwwuinng
For en god stund siden trente vi på en kendo-kata. Angriperen skal forsøke å kutte forsvareren i hodet, og forsvareren går et skritt tilbake for å unngå dette. Dette resulterer i at sverdet nesten treffer gulvet i stedet. Jeg skulle forsvare meg, og jeg mer hoppet enn gikk et skritt bakover. En viss følsom del av kroppen min svingte seg opp idet sverdet kom ned. Dette resulterte i et sammenstøt som fikk meg i bakken. Moralen er at man alltid bør ha undertøy under sin hakama.
Mer hakama
Hakama er et elegant plagg, men noen ganger er det litt upraktisk. En gang under trening snublet jeg i min hakama, foretok et relativt elegant forlengs rulle, reiste meg bak min motstander som sto der helt perpleks. Dermed var det bare for meg å angripe i fred og ro…
Hvor kom den fra?
Under sparring med en venn blokkerte jeg et spark med hånden min. Det er i og for seg greit, men jeg blokkerte uten å være klar over at jeg gjorde det. Det bare skjedde av seg selv. Resultatet var at jeg var så fornøyd med meg selv at jeg bare sto der og gliste, og motstanderen min kunne i fred og ro treffe meg med et slag midt i mellomgulvet.
Mooning
På en trening ba instruktøren en av de erfarne utøverne om hjelp til å demonstrere en teknikk. Denne utøveren var kjent for å være heller uvøren og ikke så nøye med hygiene og slike ting. Gien hadde sett sine beste dager og egentlig altfor liten for utøveren. Treneren startet sin demonstrasjon som avsluttes med et kast. Jeg var så opptatt med å studere selve teknikken at jeg ikke så noe uvanlig før jeg oppdaget at mannen min ristet av latter. Drakten til utøveren hadde glidd nednfor hoftene hans, slik at han nærmest blottet baken sin hver gang han ble kastet. Snart kjempet alle sammen febrilsk for å holde latteren tilbake.
Dummeste angrep noensinne
I en karateturnering gikk jeg kamp mot en langt bedre utøver. Jeg hadde oransje belte på den tiden, og hadde vunnet en del kamper allerede. Det var kanskje derfor jeg hadde et relativt stort ego… Denne bedre utøveren var veldig vanskelig å gå mot fordi han hadde en egen evne til å forutse hva den andre gjorde. Han ledet 2-0 over meg, og ville sannsynligvis vinne kampen snart. Jeg bestemte meg for å gjøre noe som ofte fungerte på trening. Først sørget jeg for litt avstand mellom og, og så utførte jeg en forlengs rulle. Tanken var at jeg skulle reise meg, hoppe opp og utføre et sidespark. (Det hadde virket på trening.) I praksis gikk motstanderen min kaldt og rolig til siden, og plasserte foten sin på brystet mitt da jeg var midt i rullen. Dermed lå jeg der på rygg med en fot på brystet mens alle rundt meg smilte fra øre til øre.
Feiiende flott
Vi trente randori i en bitteliten dojo. En stor type som gikk mot en ved siden av meg feide sin og min motstander over ende med en feiing. Jeg synes det var helt greit fordi hun jeg gikk mot var en skummel dame med svart belte og jeg hadde bare grønt. På denne måten gikk hun altså i bakken uten at jeg behøvde løfte en finger.
Selvforsvar
- og så var det han som fikk skulderen ut av ledd fordi han slo for hardt.
Travelt i garderoben
Jeg var for sent ut til trening og skiftet så fort jeg kunne. Det var ikke før 10-15 minutter ut i treningen at noen oppdaget at kleshengeren fortsatt var inne i jakken min.
Selvangrep…
Vi holdt på med litt sparktrening da min motstander klarte det kunststykket å sparke seg selv i hodet slik at han gikk i bakken. Jeg lo så jeg gråt. Vi forstår fortsatt ikke hvordan han klarte deg, kanskje han lente seg for mye forover i det øyeblikk han sparket.
Dødelig våpen
Jeg trente på albueslag mot en sekk, da jeg nesten slo meg selv bevisstløs med hånden min. Det verste var ikke smerten, men å forklare den sprukne leppen til vennene mine etter trening.
Å imponere dommeren
I en av de første turneringene mine var jeg virkelig utslitt mot slutten av dagen. Dommeren ba oss om å starte kampen. Jeg løp inn med stor fart hoppet opp for å gjøre et elegant sidespark. Det var bare det at jeg skled akkurat i det jeg skulle ta sats. Resultatet ble at jeg akte inn i motstanderen som falt over dommeren slik at vi alle tre ble liggende i en haug. Dommeren ble ikke særlig imponert, og jeg fikk en advarsel for dårlig kontroll.
Å imponere dommeren 2
I en katakonkurranse for to år siden slo jeg meg selv i pannen slik at jeg fikk et kutt. Det jeg egentlig skulle gjøre var et albueslag oppover, men hånden liksom bare fulgte med. Jeg kom sist i konkurransen.
Har jeg glemt noe?
En gang var jeg å så på en katakonkurranse høyt graderte karateka. En av utøverne begynte sin kata med bevegelser gjor i noe som heter dynamic tension (man strammer musklene hardt samtidig som man beveger seg). Etter fem bevegelser besvimer mannen. Han hadde glemt å puste skikkelig. Etter noen minutter kunne han fortsette sin kata.
Avansert teknikk
I et barslagsmål så jeg en gang en mann utføre et armbend på en annen mann. For å vri seg unna, bøyde han seg raskt ned mot gulvet – så raskt faktisk at han slo hodet i gulvet og dermed slo seg selv ut. Småpent…
Den røde fare
Som rødbelte i taekwondo er det klart at man øver på å dele planker i to. Jeg hadde nettopp sett en erfaren svarbelte gjøre dette under en oppvisning. Hjemme i garasjen skulle jeg prøve, og jeg klarte faktisk ganske greit å dele en planke. Det var bare det at den ene bordbiten traff meg midt mellom øynene slik at jeg fikk et dypt kutt. I tillegg ble begge øynene mine blå. Flaut!
