“Liten tue kan velte stort lass.” Det kjente ordtaket gjør seg absolutt gjeldende i judo. Judoutøvere forsøker å bringe motstanderen i en posisjon der denne er ute av stand til å forsvare seg selv. Dermed kan utøveren sette inn en teknikk.
Bevegelseslæren kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer med utgangspunkt i emner som motorikk, kinesiologi og biomekanikk. Helt siden Aristoteles (384 – 322 f. Kr.) har man forsøkt å beskrive dette. Han tok for seg alle kroppsdelene, generell bevegelse og forflytning hos dyr. Leonardo da Vinci (1452 – 1519) beskrev menneskeanatomien ut fra et mekanisk perspektiv, Galileo Galilei (1564 – 1642) tok for seg fallbevegelser, Giovanni Alfonso Borelli (1608 – 1679) skrev om bevegelser hos dyr. Han omtalte vektstangprinsippet, muskelaktivitet og tyngdepunktet. Alt dette er sentralt for forståelsen av judoteknikker, og de grunnleggende prinsippene i judo.
Et legeme, eller en person, som står på et underlag har en støtteflate. Dersom man tar utgangspunkt i tyngdepunktet til dette legemet, kan vi tenke oss en loddlinje mot jordens sentrum. Så lenge denne linjen ikke kommer utenfor støtteflaten, er legemet i balanse. Vi ser altså at en stor støtteflate betyr bedre balanse, mens en liten støtteflate betyr dårlig balanse. Hos mennesker er det føttene som danner støtteflaten.
Overført til judosammenheng vil dette medføre at avstanden mellom føttene bør være relativt stor. Bildet er nok mer sammensatt en dette, men som en generell regel er dette godt nok. Grunnen til at bildet er litt mer komplisert er rett og slett at vi ikke har så enormt store føtter. Denne lille begrensningen gjør at vi må velge i hvilken retning vi vil ha god balanse. Dersom støtteflaten er stor i forhold til sidelengs balansebrudd, er den liten både forover og bakover. Dersom en person har føttene ved siden av hverandre, skal det nesten ingenting til for å bryte balansen til vedkommende person forover eller bakover.
Jo lavere tyngdepunkt en utøver har, desto bedre balanse har vedkommende. Like vel er det ikke slik at det hjelper å senke tyngdepunktet dersom man først har mistet balansen. Man må heller forsøke å bringe loddlinjen innenfor støtteflaten. Dette gjør man enten ved å rette seg opp, eller ved å bevege føttene dit de burde har vært.
Judotekniske betraktninger
Balansen i judo brytes i en av åtte retninger. Selve balansebruddet kan forårsakes på mange måter:
Utøveren kan bruke hendene aktivt – enten ved å trekke eller skyve. Her vil det ofte være viktigere at bevegelsen er hurtig enn at den er kraftfull. Bevegelsen må være slik at motstanderen ikke rekker å forandre kroppsposisjon, for å forsvare seg.
Utøveren kan utnytte motstanderens bevegelser, og dermed forårsake et balansebrudd. Her må utøveren utnytte sitt grep maksimalt, for å få fullt utbytte av enhver situasjon. “When pushed – pull! When pulled – push!”
Ved å bruke kroppsfinter, fotfinter, finter med hodet eller hendene, kan man frembringe umotiverte bevegelser hos en motstander. Dette kan i sin tur medføre at et balansebrudd oppstår.
En effektiv metode er å la motstanderen finne sin egen rytme, for så å bryte denne. Dette prinsippet finner man igjen i mange kampformer som “broken rythm”.
I de fleste judoklubber er man flinke til å fokusere på hvor viktig det er å bryte ukes balanse før man utfører en kastteknikk. Trenerne demonstrerer ofte kuzushi på en tydelig og grei måte. Likevel er det ofte slik at problemer med et kast kan føres direkte tilbake til et manglende balansebrudd.
Til og med erfarne dangraderte judoka, kan ha store problemer med å utføre teknikker hvis ikke uke hjelper til. Dette kan virke litt underlig siden så å si alle judotrenere fokuserer på hvor viktig kuzushi er for utførelsen av judoteknikker. Hvorfor er det egentlig slik, og hvordan kan man redusere dette problemet?
Mulige årsaker til dårlig kuzushi
Det er selvsagt mange årsaker til at enkelte utøvere ikke behersker kunsten å bryte en annen persons balanse. Problemet kan oppstå på grunn av dårlige instruktører, metodene som benyttes, spesielle forhold relatert til uke eller tori og så videre. Nedenfor fokuseres det på et par mulige forklaringer.
Som oftest er nok forklaringen på problemet at tori ikke behersker teknikken. Til tross for at instruktøren har forklart teknikken på en god måte, og til tross for at uke opptrer slik vedkommende bør gjøre, makter ikke tori å bryte ukes balanse. I disse tilfellene vil det ofte kreve stor innsats av alle parter for å løse problemet. Individuell rettledning er her et selvsagt og viktig element. Ofte vil det være slik at tori ikke klarer å relatere sine problemer med teknikken med manglende kuzushi. For treneren blir det dermed viktig å tydeliggjøre dette på en realistisk og positiv måte. (Gi utøveren arbeidsoppgaver framfor å påpeke feil!)
Ukes rolle er meget viktig under innlæring og trening av teknikker. Det er enkelt å ødelegge en teknikk dersom man for eksempel er redd for å falle, eller dersom man beveger seg unaturlig.
En dårlig instruktør vil selvsagt ha innvirkning på judoutøvernes prestasjoner. Trenerutdanning er meget sentralt for utviklingen av dyktige judoka. Blant annet vil en dyktig trener vite en del om hvikle metoder som er fornuftige å benytte under innlæringen av kuzushi knyttet til de ulike teknikkene. Dessuten vil en dyktig trener kunne gi individuelt tilpasset opplæring.
Det er viktig å merke seg at uansett hvor problemet ligger – hos treneren, metoden, uke eller tori – så er det tori og/eller uke som må endre bevegelsesmønster.
Den mest effektive måten å kartlegge feil ved en teknikk er ved hjelp av en erfaren trener. Denne treneren må observere utførelsen av teknikken nøye, for så å komme med konkrete arbeidsoppgaver til tori og/eller uke. Det er svært viktig å inkludere uke i arbeidet med feilretting. Ukes rolle kan vanskelig overdrives i arbeidet med mestring av kuzushi.
Trening av kuzushi
Et av de vanligste problemene med kuzushi er selve tidspunktet balansebruddet bør finne sted. Ofte virker det som om utøveren ikke har brutt ukes balanse i det hele tatt, mens det som har slått feil er timingen. En del utøvere bryter ikke ukes balanse før de har begynt å utføre selve kastet – og det er for sent! Da har som regel tori en posisjon i forhold til uke der det er umulig å utføre et effektivt balansebrudd. (Seoi nage er et godt eksempel på dette.)
Det er altså viktig at balansebruddet skjer før tori forsøker å komme i en gunstig kastposisjon. Utøverne bør derfor lære at balansebruddet alltid må skje før man forsøker å kaste en person.
Kuzushi krever at uke påvirkes med en eller annen kraft i den retningen tori ønsker å bryte vedkommendes balanse. Ukes kropp beveges i en eller annen retning inntil den har en posisjon der en passende teknikk kan settes inn. Det er flere måter å oppnå en slik kraft på. Tori kan bruke musklene i armer og ben slik at uke påvirkes av en passende kraft. Dette er svært energikrevende.
Tori kan også benytte en kombinasjon av egen vekt, hurtighet og motstanderens bevegelse. Dersom kroppen til tori beveger seg i samme retning som det ønskede balansebruddet i en bestemt hastighet, vil uke påvirkes med en massefart som bestemmes av toris vekt og fart. Her er begge størrelsene likeverdige. Øker vekten, så øker kraften. Øker farten, så øker kreften. I praksis vil farten være meget viktig på grunn av elementer som overraskelsesmomentet og så videre.
