Har du noen ganger hatt lyst å begynne å trene en kampform på bakgrunn av plakater og annonser? Kanskje plakaten til og med har sagt at du kan trene hos en mester fra Asia med et enormt antall svarte og røde belter? Vedkommende har muligens også skapt sin egen kampform! Dette er jo bare utrolig kult! Du kommer til å kunne imponere folk med at du trener en sjelden kampform fra Asia, teknikkene stammer direkte fra de legendariske samuraiene, eller til og med fra ninjaene! At du betaler blodpris for en treningsøkt i uka gjør ingenting.
Blir du egentlig lurt? Hvordan kan du finne ut om du blir lurt? Har instruktøren (eller mesteren som han sikkert kaller seg) bare plukket tilfeldige teknikker fra bøker, blader og filmer?
Det er selvsagt enkelt for en erfaren kampformutøver å skille klinten fra hveten. Likevel er det ikke alle slike åpenbare svindlere som går konkurs. Hvorfor ikke? Jo, fordi det er mange som er nysgjerrige på kampformer som lover gull og grønne skoger - gjerne i løpet av et år eller to. Det finnes ingen offisiell kvalitetskontroll av slike foretak. Vi har selvsagt Norges Idrettsforbund, men det er ikke nok å være medlem der. Noen seriøse aktører velger å holde seg utenfor NIF.
I løpet av de siste årene, har det dukket opp svært mange forskjellige kampformer i Norge. Uttrykk som kickboksing, shootfighting, cage fighting, krav maga, vale tudo, brasiliansk jujutsu, capoeira og så videre har blitt nærmest dagligtale. I tillegg har vi kjente kampformer som taekwondo, judo, tai chi chuan og aikido. Felles for alle disse kampformene er at de finnes noen seriøse og noen useriøse aktører. Her er en liten guide som kan hjelpe deg å finne ut om kung pang do chi-klubben i nabolaget er noe å satse på:
Litteratur
Sjekk bøker om kampformer. Står den aktuelle kampformen nevnt i bøker om “asian martial arts”. I så fall er det som regel et godt tegn.
Søk på Internett
Det finnes mange interessante ressurser på nettet. De fleste er engelske.
-do?
Hvis det er en moderne kampform slutter navnet gjerne på -do (aikido, judo, taekwondo). I så fall kan man spørre om klubben er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Det bør man spørre om uansett. (Det finnes utallige kampformer som ikke slutter på -do.)
Snakk med treneren
Hvis du ikke er sikker på hva klubben driver med og hvordan treningene er, bør du snakke med treneren. Spør om du kan se på treningen, be om en prøvetime, sammenlign det du ser og hører om klubben med det du eventuelt har lest.
Glitter og glamour
Enkelte klubber forsøker å lokke deg ved å vise til diplomer, medaljer og pokaler. Kanskje du får en skikkelig kul drakt? Kanskje overtrekksdressene er utrolig kule? Det hjelper ikke hvis treneren er elendig… Husk at de fleste kampformer har bakgrunn i en eller annen form for asketisk bevegelse der tant og fjas ikke er tillatt. Enkle og rene omgivelser er ofte et godt tegn på at klubben du oppsøker er seriøs.
Nasjonaliteten eller kjønnet til instruktøren er fullstendig uinteressant. En mann fra Asia er ikke automatisk en god trener i kampformer fra Asia. Husk også at det er mange kvinner som er langt bedre trenere enn menn.
Treningslokalene behøver ikke være spektakulære. Folk har faktisk blitt ekstremt gode bare ved å trene i en bakgård, kjeller, park eller garasje. Kanskje et slikt treningssted er med på å holde prisen på treningen nede?
Ekstratilbud som for eksempel boblebad, badstu, solsenger eller treningsapparater har ingenting å si for kvaliteten på kampformtreningen. Så vidt jeg vet har ingen blitt gode i judo ved å ta sol etter hver trening.
Treningstøyet betyr ingenting for om kampformen er effektiv eller ikke. I noen kampformer må man bruke en drakt for å trene, mens i andre er dette unødvendig. Treneren er ikke god bare fordi han har en rød eller spraglete drakt. Studer heller utvalget av teknikker og innstillingen treneren har til utøverne.
Størrelsen til treneren er sjelden eller aldri viktig. For de fleste kampformer er det helt uvesentlig om instruktøren er 120 kg eller 50 kg. Generelt sett skal du ikke behøve å tenke på om du er annerledes bygd enn instruktøren.
Pokaler er ikke så viktig for deg som ikke skal trene for å bli god i mesterskap. Mange klubber er gode i selvforsvar selv om de ikke deltar i konkurranser. Hvis du vil gjøre det bra i konkurranser, kan det være verdt å undersøke merittene til klubben litt mer inngående. Husk bare at i mange mesterskap får man premier for de rareste prestasjoner.
2 kommentarer ↓
Så sant, så sant!… Og så sorglig.
Ønsker å tillegge at et målestokk på kvalitet er forhold mellom antall annonser per år om nybegynner grupper, og antall medlemmer i klubben.
Vi har akkurat en slik klubb i Indre Østfold, som kontinuerlig annonserer om sine nybegynnergrupper. De får inn mange nye medlemmer (det er tøft med sparker og slag), men de har ikke mange igjen etter et par måneder. Jeg tolker det som at treneren ikke er flink til å beholde folk, selv om han har en fancy drakt og tøffe bilder på seg selv.
Og visst, du får gratis drakt når du begynner. Og hvem betaler de dyre annonsene i avisen? Jo, alle dem som ikke blir gamle i klubben.
Takk for kommentaren. Jeg tror man skal tørre å rendyrke det som kjennetegner kampformen man holder på med. Annonser er ofte nødvendig, men hvis innholdet i disse bryter veldig med det som er typisk for selve treningen du opplever i klubben, så er det ikke rart om folk slutter etter kort tid.
Nå er det vel slik at frafallet i idretten generelt er ganske høyt uansett hva man trener. Men i judo og andre kampformer merkes det så godt fordi antall utøvere i utgangspunktet er veldig lavt.
Skriv en kommentar