informasjon om judo og selvforsvar

Balanse! For mange er dette et ord som kun vekker assosiasjoner til den kroppslige balansen. Det man strever etter for ikke å falle. For de som er mer sjelelig anlagt kan det også vekke en tanke om mental eller sjelelig balanse. Hva innebærer begrepet balanse egentlig? Det blir, som så mye annet, en definisjonssak. Den definisjonen vi i denne artikkelen går ut i fra er at det er en harmoni mellom de mulighetene, ønskene og målet som finnes i oss selv som en naturlig del.

De fleste har til en viss grad mental balanse i den forstand at de har en viss anelse om hvem de selv er og hva de ønsker, men de mangler den kroppslige balansen og den sjelelige balansen.
Les mer →

Ordet budo ble kjent for japanerne gjennom de klassiske kinesiske skriftene. For kineserne hadde ordet flere betydninger. Først og fremst dreide det seg om en regjeringsadministrasjon som inkluderte både sivile og militære affærer. Dessuten la man opp til at akademisk kunnskap og militære ferdigheter skulle gå hånd i hånd. Japanerne adopterte den kinesiske forståelsen av begrepet, men etter Kamakura-perioden (1185-1336) ble betydningen av uttrykket budo i Japan “det å regjere en nasjon med militære styrker”.

Opprinnelig benyttet man ordet bugei eller bujutsu, og bujutsu inneholdt mange ulike kampformer. Det er vanlig å si at det fantes 18 former for bugei i Japan i gamle dager (Edo-perioden). Uansett hvilken bugei man fordypte seg i var det enkelte obligatoriske øvelser: sverd, lanse, bueskyting, ridning, yawara og bruk av gevær.

Opprettelsen av klassisk budo ble bekreftet ved at man forandret ideogrammet og suffikset jutsu i ordet bujutsu til do - budo. Denne forandringen varslet at flere ønsket å få en bedre forståelse av sitt eget sinn gjennom dyrkingen av kampkunstene, med selvrealisering som det endelige mål, i motsetning til de som trente kampkunst utelukkende med tanke på strid.

Selv om budo teknisk sett stammet fra bujutsu, var ikke klassisk budo ment som trening til strid, men snarere som en måte å oppnå dypere forståelse av egoet, menneskets eksistens, naturen, og for å oppnå selvperfeksjonering. Dette var en naturlig konsekvens av tiden man levde i der behovet for stadig vekk i kunne forsvare seg selv, sin famile eller landet ble mindre. Samtidig økte forståelsen for viktigheten av kulturell utvikling og så å si god mental helse.

Det ble regnet som meget edelt å utøve budo ettersom målet med treningen ble regnet som langt mer høyverdig i Japan enn målet med bujutsutreningen. Majoriteten mente at man ikke utelot noe essensielt når stridsaspektet ble underordnet. Snarere tvert om. Trening ble knyttet stadig sterkere til utviklingen av tanker og sjelen.

De klassiske budoformene ble skapt av og for aktive mennesker som strevde etter å sette en forbindelse mellom kreative aktiviteter og fortidens idealisme. Klassisk budo, i likhet med bujutsu, hadde derfor dype røtter i føydaltidens kultur. Det er imidlertid helt essensielt for forståelsen av begrepet å vite at budo ikke ble til som et slags sosialt tidsfordriv, sport eller som en oppvisningsmetode, men snarere som en metode til selvutvikling.

Klassisk budo var ment som en erfaring som skulle lede utøverens oppførsel i dagliglivet. Hvis man trener klassisk budo for moro skyld kan man aldri oppnå den innsikt som er ment med kunsten. I tillegg er det slik at budo kjennetegnes ved at teknikkene overføres fra en mester til utøverne gjennom praktiske og fysiske demonstrasjoner. Teknikktreningen er budoutøvernes måte å trene det indre på. Gjennom stadige forbedringer av kamptekniske elementer mener man at man utvikler seg på det personlige plan også.

Jigoro Kano er en av de som i aller sterkest grad har bidratt til at budo fortsatt er et viktig kulturelt element i Japan. Han utviklet en moderne, men samtidig tradisjonell budo-form der man skulle fokusere på mennesket som en helhet og en del av samfunnet. Det er Kanos vektlegging av at judo kan utvikle utøverne til å bli gode samfunnsborgere som har gjort at dette er en ekte form for budo, men i moderne drakt.

Bortsett fra “morn, du” er det vanlig at utøvere i japanske kampformer sier “sensei” til treneren sin. Sensei kan godt oversettes med lærer. Direkte oversatt til norsk betyr uttrykket sensei “en som er født tidligere” - altsÃ¥ en som er eldre enn deg. I judo er det underforstÃ¥tt at en sensei er en mer erfaren utøver som kan rettlede deg pÃ¥ vei mot mÃ¥let som er Ã¥ bli en bedre judoka.
Les mer →

Rating:

I denne boken finner man en samling av intervjuer med Bruce Lee i løpet av årene mellom 1958 og 1973. Dette er altså en samling sjeldne nyhetsartikler og intervjuer med en av de mest framtredende skikkelsene i kampformer på 1900-tallet. Artiklene er ordnet i kronlogisk rekkefølge, og dette gir et fint inntrykk av hvilke ideer han holdt fast ved, og hvilke ideer som gradvis endret seg. Selv om boken burde være interessant lesning for alle judoka, er det nok en fordel å vite litt om Bruce Lee på forhånd. Ellers preges denne boken av mye tekst og lite bilder.

Forfatter/redaktør: John Little
Antall sider: 175
Forlag: Tuttle
ISBN: 97-61947

Uansett hvilken treningsform man driver med er det enkelte tenkemåter som går igjen hos de som blir det man kaller for vinnere. Undersøkelser har vist at de hundre utsagnene nedenfor er vanlige blant 75 % av de aller beste idrettsutøverne i verden.
Les mer →

I en kamp dreier mye seg om å utføre teknikker hurtig. Selve hensikten i selvforsvar, konkurranser eller trening er stort sett følgende:

Du skal utføre en teknikk på din motstander før motstanderen rekker å utføre en teknikk på deg.

Dette kan muligens være enklere sagt enn gjort - i alle fall kan det ofte føles slik. Det er et klart ønske at motstanderen din skal føle effekten av teknikken før vedkommende rekker å se hva som egentlig skjedde.
Les mer →

Det hender judoutøvere og andre som trener kampformer får spørsmål om hva forskjellen på krigskunst og kampsport er. Det er ikke enkelt å gi et kort og utfyllende svar på dette, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å oppklare noen misforståelser. Personlig synes jeg dette er et ganske viktig emne som er verdt noen ord og tanker.

At judo har sine røtter i en gammel krigskunst er ikke å komme fra. Så skal man omtale judo som en del av den tradisjonen som man har i Kina, Korea, Japan og andre asiatiske land, så kan man ikke bruke noe annet uttrykk enn “krigskunst”. Det var et spørsmål om å leve eller dø! Ikke et spørsmål om å forsvare seg ved angrep. Fellesbetegnelsen for dette er på japansk “bu-do”. Det kinesiske tegnet for bu betyr “krigsform”.
Les mer →

Judo er en treningsform som kombinerer mange positive faktorer. Judo er faktisk en aktivitet som er helt på linje med læreplanen (LK06) som man skal følge i den norske grunnskolen. Det er kanskje ikke så rart, siden judo ble utviklet av pedagogen Jigoro Kano?
Les mer →

På IJF-kongresen 7. oktober 1997 presenterte IJF noen av sine visjoner om judoens framtid. Det ble blant annet vedtatt at “vårt mål skal være å stadig konsentrere oss om å gjøre judosporten til verdens mest populære og dynamiske kampsport når det gjelder treningen av kropp og psyke”.

IJF legger i sin visjon stor vekt på at sporten må endre seg i takt med samfunnet, men at man samtidig må bevare judoens egenart. Dessuten mener IJF at den viktigste målgruppen for det videre arbeidet er ungdom - særlig de som vil bli junior-utøvere. Ungdommen skal man forsøke å nå fram til ved hjelp av spesielle utviklingsprogrammer og aggressive reklamekampanjer.

Bakgrunnen for denne tiltakspakken er en såkalt SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats). Gjennom å utføre en slik analyse kom man fram til at judo har fordeler blant annet ved sin store internasjonale popularitet både på dame- og herresiden. Dessuten kombinerer idretten fysiske og åndelige faktorer på en unik måte. På den negative siden ble blant annet det kompliserte regelverket nevnt.

De viktigste områdene IJF skal forsøke å forbedre er administrasjon, økonomi, regelverk, utdanning og mediakontakt. IJF slår i sin rapport fast at judointeressen verden over er i stadig framgang - særlig etter at judo for kvinner ble en olympisk øvelse.

Sterke sider

• I judo legger man vekt på både fysiske og mentale aspekter.
• Judo er en innendørs idrett som man kan trene året rundt - uavhengig av klimatiske forhold.
• Judo kan trenes av kvinner og menn i alle aldre.
• Mange nasjoner verden over har gode judoutøvere som tar medaljer i internasjonale stevner.

Svake sider

• Reglene i judo er ganske kompliserte. De fleste som ikke trener judo selv synes det er vanskelig å avgjøre hvem som vinner en judokamp.
• IJF har en anstrengt økonomi blant annet fordi det er vanskelig å finne sponsorer.
• Det er store forskjeller mellom nasjonale og kontinetale unioner i forhold til teknisk nivå.
• Underutviklede forbund har liten sjanse til å oppnå en kompetanseheving på grunn av manglende inntekter.

Muligheter

• Det er store muligheter for forbedring når det gjelder sponsormidler, blant annet fordi judo er en olympisk idrett.
• Det er mange muligheter for videre vekst fordi det er en trend i dagens samfunn at folk er opptatt av helse og ådelige verdier.
• Man kan bli mye flinkere til å promotere judostjernene slik at unge judoutøvere får forbilder og sponsorene får tydelige personligheter å forholde seg til.
• Judo kan bli en del av utdannelsessystemet i flere nasjoner. Idretten passer inn i mange lands læreplaner.

Trusler

• Den største faren i forhold til framtidig vekst er den begrensede mediaoppmerksomheten.
• Dersom judo skulle bli valgt bort fra de olympiske idrettene, kan det være en katastrofe for framtidig vekst. Derfor må idretten opprettholde og/eller forbedre konkurranseaspektet ved modige endringer.
• Nasjoner som ikke gjør det godt i internasjonale konkurranser kan miste interessen for judo.
• Folk som ikke er vant til å se på kampsport har vanskelig for å skille judo fra andre kampformer.

Visjoner for år 2000

På bakgrunn av denne analysen, har IJF utarbeidet en målsetning for år 2000. Denne målsetningen sammenfattes i de fem punktene nedenfor. 


• IJF ønsker å arbeide for at judo skal bli mer populært og attraktivt for publikum, media, sponsorer og ungdom.
• IJF ønsker å arbeide for å forbedre den finanasielle situasjonen for judo generelt gjennom å skaffe sponsorer og minimere utgiftene.
• IJF ønsker å lage enklere regler slik at kampbildet blir klarere for uerfarne tilskuere, og slik at vinnerne kommer mer tydelig fram.
• IJF ønsker å rekruttere ungdom til judo, og samtidig legge mer til rette for at ungdom kan delta i judo-aktiviteter. Et av virkemidlene for å få dette til er reklamekampanjer.
• IJF ønsker å opprettholde tradisjoner og åndelige sider ved judo. IJF vil legge vekt at man i judo kan trene kropp og sjel, og at ungdom kan ha mye å hente gjennom judo-aktivitet.

Strategier

IJF har også bestemt seg for å foreslå en del strategier som kan være effektive i arbeidet for å nå disse målene. De aller fleste av disse punktene er det stor enighet om i IJF.

Administrasjon

• Kommunikasjonen mellom medlemslandene kan bli mye bedre.
• Oppmuntre til modernisering av idretten judo.
• Arbeide for at flere kvinner skal begynne med judo.
• Opparbeide Judo Hall of Fame.

Sport

• Forbedre presentasjonen av utøverne før kampene starter.
• Introdusere et rangeringssystem i likhet med man har i idretter som tennis.
• Legge stor vekt på arbeidet mot doping.
• Sørge for at de kontinentale unionene kommer opp på det samme nivået når det gjelder trening, utøvelse og ekspertise.


Utdannelse

• Utdanne trenere som kan fungere godt overfor kvinner.
• Utdanne trenere som kan fungere godt overfor ungdom.
• Sørge for at terminologien blir enklere/lettere å forstå.
• Fokusere på det åndelige ved judo.

Media

• Forbedre informajonsdelen i alle ledd av organisasjonene.
• Øke populariteten til judo.
• Skape “judostjerner”.
• Arbeide for at judokokurranser sendes oftere på tv.

Dersom planleggingen ikke gir seg utslag i konkrete tiltak, vil hele dette analysearbeidet ha vært meningsløst. IJF trenger å arbeide hardt for å realisere disse planene, og de trenger all den hjelp de kan få fra alle ledd i organisasjonen. Kreativ tenkning, planlegging og samarbeid er stikkord som er viktige for at Judovision 2000 skal bli en suksess.

Hvorfor ble Harald Hårfagre egentlig kalt hårfagre? Vel, det er vanlig å tro at dette var fordi han hadde så langt og fagert hår. Men de som kan sin historie vet at det var ikke det lange håret som var fagert. Dette var heller bustete og dårlig stelt! Nei, det var da han klipte håret at ingen hadde sett slikt et fagert hår og derfor fikk han navnet “hårfagre”. Å vite dette forandrer ikke historien, men det kan til en viss grad forandre vårt bilde av Haralds person.
Les mer →