Noen av de mest grunnleggende kunnskapene man må ha som trener, er kunnskap om hvordan menneskekroppen utvikler seg. Ikke nødvendigvis bare rent biologisk, men også metalt, fysisk og motorisk. Dette er spesielt viktig kunnskap for alle som er trenere for barn og ungdom.
Informasjonen du kan lese her er ganske generell, og egner seg derfor godt som en slags kjapp huskeliste. Dersom man ønsker mer detaljerte opplysninger, finnes mange bøker om dette emnet.
Hva kan man trene på ulike alderstrinn?
Dette spørsmålet er det så å si umulig å gi et sikkert og entydig svar på, men tabellen nedenfor viser en grov oversikt som mange kan gå gode for. Det er viktig å være klar over at barn og ungdom på samme alderstrinn kan være på vidt forskjellige utviklingstrinn i denne modellen.
| Alder | Generelt | Områder man kan trene på | |||
| Styrke | Hurtighet | Utholdenhet | Koordinasjon og bevegelighet | ||
| 7-10 år | Lærer lett grovteknikk. Teknikk, koordinasjon begynner å bli trenbar. Stor rytmeevne. | Lite trenbar. | Meget trenbar og bør trenes. | Delvis trenbar. | Må trenes. Konsentrasjon og læreevne bedres. |
| Jenter 10-12 år. Gutter 10-13 år. Gradvis økende forskjell. | Beste alder for motorisk trening. Stor læreevne. | Lite trenbar. | Meget trenbar og bør trenes. | Delvis trenbar. | Må trenes. Bevegeligheten blir dårligere hvis den ikke trenes. |
| Jenter 11-14 år. Gutter 12-15 år. Ulik utvikling. | Rolig periode med hensyn til disse egenskapene, men styrken kan forbedres. | Godt trenbar, men uten tunge vekter. | Meget trenbar. | Meget trenbar. Bør trenes aerobt. | Dårlig, men blir bedre igjen. Må stimuleres. Romorientering er meget trenbart. |
| Jenter 14-18 år. Gutter 14-19 år. | Større presisjon. Målrettede, økonomiske bevegelser. Stor videreutvikling. | Meget trenbar. Øker raskt. | Meget trenbar. Går mot. maks. | Meget trenbar. Gradvis bedring av anaerob utholdenhet. | Store framskritt ved trening av koordinasjon. Bevegeligheten må trenes, ellers tilbakegang. |
Kjennetegn ved barns utvikling
Når man skal si det med klisjeer bruker man å si at det eneste konstante i et barns liv er forandringen. Jeg skal ikke drøfte dette utsagnet, men jeg skal kort skissere noen generelle og typiske trekk ved barns utvikling.
Når man skal arbeide med barn i bevegelse, bør man kjenne til enkelte egenskaper ved den motoriske utviklingen. Samtidig må man være klar over at selv om utviklingen gjerne skjer i en viss rekkefølge, så er det ikke alle barn som utvikler seg i samme tempo. Sunne og friske jenter kan få sin første menstruasjon (menarche) en eller annen gang mellom 10 og 17 år. Dette visste selvfølgelig vi, men det er ganske mange som glemmer dette i det øyeblikk de står som trener for en gruppe barn eller ungdommer.
Generelt kan man si at alle individer først lærer seg å mestre enkle bevegelser, og deretter forsøker de seg på mer sammensatte og kompliserte former for bevegelser. Dere har sikkert hørt at man må lære å krabbe før man kan lære å gå. Dette er som oftest sant.
I tillegg er det slik at man først lærer seg å utføre en bevegelse en gang før man kan gjenta bevegelsen flere ganger rett etter hverandre. Dette er et svært grunnleggende prinsipp under innlæring av judoteknikker.
Det mest avanserte man kan trene på er å sette sammen ulike bevegelser til en helhet. Et godt eksempel på dette er et hvilket som helst judokast.
- 4-5 årsalderen - når barna er såpass små er det vanlig at man ser etter de viktigste og mest grunnleggende motoriske ferdighetene: krype, rulle, gå, løpe, hoppe, hinke, balansere, klatre, henge, kaste, gripe, fange, smyge og så videre.
Det er vesentlig at barnet får en allsidig bevegelseserfaring i denne perioden. Interessen og oppmerksomheten skifter fort, og barnet er lite mottakelig for oppgaver med bestemte løsninger.
- 5-6 årsalderen - når barna når denne alderen oppnår de et modenhetsnivå som skiller seg klart fra tidligere. Mange bevegelser modnes og samordnes. Kroppslig aktivitet får stor betydning for barnets personlighetsutvikling.
Barnets handlinger og adferd er i stor grad fysiske og motoriske. Følelsen av å lykkes eller mislykkes henger ofte nøye sammen med de fysiske ferdighetene til barnet.
- 7-9 årsalderen - i denne perioden går barna inn i en roligere motorisk periode, der de har større kontroll, bedre balanse og bedre koordinerte bevegelsesmønstre. Lek, øye/hånd- og øye/fot-koordinasjonen blir godt utviklet i denne tiden. Barnet lærer lett å løpe.
Barnet er inne i en rolig vekstperiode som varer fram til puberteten. Dette er den mest gunstige perioden for motorisk trening.
- Når barna er mellom 8 og 12 år, kan de øve på finmotoriske bevegelser som er i grenselandet mellom lek og idrettslige øvelser. Grunnprinsippet må være allsidighet.
Kilde: Gjerset, Asbjørn: Idrettens treningslære
2 kommentarer ↓
Har sjølv ikkje kunnskapar om judo, men dette var i grunn svært godt og enkelt lagt fram. Sit med tankar om å skrive litt om utviklinga til born fordi eg meiner at dette er svært forsømt blant trenara i yngre årsklasser i fotball (og heilt sikkert andre idretter). Er sjølv utdanna lærar og er i dag leiar for eit idrettslag. Vi i fotballmiljøet kan nok lære mykje av andre idrettar. Dette var rett og slett svært interessant! Det er svært viktig at ein set fokus på dei rette elementa og trenar på det born har utbyte av.
Takk for kommentaren. Jeg har alltid likt å hente inspirasjon fra andre idretter. Vet blant annet at vi som driver med judo samarbeidet med svømmeforbundet og Trønderhopp en periode. Det var spennende kurs og seminarer for oss judofolk.
Jeg er forresten også lærerutdannet, og det er kanskje en av grunnene til at jeg legger vekt på å ta hensyn til barn og unges utvikling i såpass stor grad. Har faktisk jobbet som gymlærer i 11 år - i tillegg til å ha drevet med judo siden 1983.
Judoklubben min (NJJK) arrangerer judokurs for barn mellom 3 og 6 år der de nettopp tar hensyn til det motoriske nivået til denne aldersgruppen. Jeg har vært der med sønnen min på 3 år, og han elsker å krype, rulle, gå, løpe, hoppe, hinke, balansere, klatre, smyge og så videre.
Skriv en kommentar