informasjon om judo og selvforsvar

Kampsport preges ikke av religiøse undertoner, og de aller fleste som trener kampformer i Norge holder på med dette av andre grunner enn det rent åndelige. Like vel kan det være verdt å merke seg en stadig økende tendens til at folk søker noe mer med treningsinnsatsen enn de fysisk resultatene. Meditasjon, yoga og treningsformer som tai chi chuan er stadig på frammarsj. Judo inneholder flere elementer som gjør det enkelt for en trener å legge til rette for spirituelle opplevelser i dojoen.
Les mer →

Jigoro Kano er grunnleggeren av den moderne kampformen judo. Det finnes store mengder informasjon om denne enestående personligheten som gjorde seg så bemerket på mange områder i japansk historie.
Les mer →

Forskere er uenige i hvor stort problemet er når det gjelder motoriske ferdigheter hos barn. Undersøkelser viser at rundt 6 % av norske skolebarn i alderen 6-7 år har problemer med motoriske ferdigheter de normalt skulle ha på sitt alderstrinn. På den annen side er norske 4-åringer er mindre klossete og flinkere i balanse og ballferdigheter enn barn i flere andre land, viser en nyere undersøkelse. Begge undersøkelsene er utført i regi av NTNU.

Det er en myte at norske barn har dårlig motorisk adferd, og at utviklingen går i negativ retning. Dette er påstander man hele tiden ser gjengitt i media. Men det finnes ikke holdepunkter for det. (Dr. polit. Hermundur Sigmundsson, førsteamanuensis ved Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU til Aftenposten)

Norske barns ferdigheter ligger ikke like bra an i alle studier. Slike tester er lite standariserte, og vil derfor kunne gi store variasjoner.

Det er svært viktig at barn med motoriske problemer fanges opp tidlig. Klossete barn blir ofte upopulære, trekker seg unna og ser på de andre leke. De kan bli mobbeofre. Og motoriske problemer er ikke noe man vokser av seg. God motorikk gir godt selvbilde, og på sikt har det stor betydning for helsen.

Nye teorier innen forskning på barns motoriske utvikling legger vekt på trening og stimuli. Den fysiske utviklingen går raskere hvis barna blir stimulert.

Oppfølgingen fra personalet i barnehage og skole betyr mye, fordi barn oppholder seg der store deler av dagen. Men det er likevel foreldrene og hjemmet som er den viktigste faktor for barns motoriske utvikling. Lek i ung alder i nærmiljøet er langt viktigere enn et par timer i uken på barneidrettsskolen. Derfor må det legges til rette for grønne lunger og lekeområder der barna bor.

Det er mye som tyder på at barn med dårlige motoriske ferdigheter også ofte har andre typer problemer. En rådende oppfatning har i en mannsalder vært at det er en helt direkte sammenheng mellom motorisk og kognitiv utvikling, altså at klossete unger også lett vil ha læreproblemer i skolen.

Forskerne har ment at dette kan bøtes på ved å trene motorisk. Det som skal til for å bli bedre i lesing og matematikk, er å sparke mer fotball, klatre mer i trær eller i det hele tatt å drive mer fysisk aktivitet. Det finnes atskillige undersøkelser som kan underbygge denne teorien.

Det finnes ingen snarvei til læring, verken motorisk eller kognitiv, mener andre forskere. Vil du bli god til å håndtere en ball, må du trene med ball. Vil du bli god til å skrive, må du øve deg i å skrive.

Det er så enkelt som at hvis du bedrer motorikken, mestrer du hverdagen bedre. Jo mer du mestrer, jo bedre selvfølelse og selvbilde får du. Det kan gi økt trivsel og trygghet og lyst til å prøve nye ting. På den måten er det mindre fare for å bli mobbet, da får du lettere venner, og hele skolesituasjonen blir tryggere. Da er det også lettere å være åpen for kognitiv læring.

Denne boken er verdt litt hylleplass rett og slett fordi den inneholder spennende informasjon Jigoro Kano. I tillegg kan du lese om Gichin Funakoshi (grunnlegeren av karate) og Morihei Ueshiba (grunnleggeren av aikido). Boken er lettlest og informativ - selv om den på ingen måte går i dybden. Her finner du flere interessante opplysninger som viser likheter og ulikheter mellom tre av de aller mest kjente kampkunstnerne verden har sett. Inneholder noen få bilder.

Rating:
The Three Budo Masters Compared
Forfatter: John Stevens
Antall sider: 144
Forlag: Kodansha
ISBN: 4-7700-1852-5

I november 1998 ble BK judo i Kongsberg utsatt for sterk kritikk fra enkelte fordi de hadde invitert barn helt ned i syvårsalderen til en konkurranse. Barn fra hele Østlandet var med, og stevnet ble av flere oppfattet som et brudd på Norges Idrettsforbunds (NIF) bestemmelser om barneidrett. NIF har vedtatt helt klare regler for barneidrett.

Fagkonsulenten for barne- og ungdomsidrett i Norges Idrettsforbund, Rune Titlestad, sa følgende om denne konkurransen:

Dersom seks- og syvåringer blir invitert til å delta i et judostevne, bryter arrangørklubben våre bestemmelser om barneidrett.

Han minner om at en av fortolkningene til bestemmelsene om barneidrett sier at seks- og syvåringer bare skal konkurrere på treninger i sitt eget treningsmiljø.
Les mer →

Balanse! For mange er dette et ord som kun vekker assosiasjoner til den kroppslige balansen. Det man strever etter for ikke å falle. For de som er mer sjelelig anlagt kan det også vekke en tanke om mental eller sjelelig balanse. Hva innebærer begrepet balanse egentlig? Det blir, som så mye annet, en definisjonssak. Den definisjonen vi i denne artikkelen går ut i fra er at det er en harmoni mellom de mulighetene, ønskene og målet som finnes i oss selv som en naturlig del.
Les mer →

Ordet budo ble kjent for japanerne gjennom de klassiske kinesiske skriftene. For kineserne hadde ordet flere betydninger. Først og fremst dreide det seg om en regjeringsadministrasjon som inkluderte både sivile og militære affærer. Dessuten la man opp til at akademisk kunnskap og militære ferdigheter skulle gå hånd i hånd. Japanerne adopterte den kinesiske forståelsen av begrepet, men etter Kamakura-perioden (1185-1336) ble betydningen av uttrykket budo i Japan “det å regjere en nasjon med militære styrker”.

Opprinnelig benyttet man ordet bugei eller bujutsu, og bujutsu inneholdt mange ulike kampformer. Det er vanlig å si at det fantes 18 former for bugei i Japan i gamle dager (Edo-perioden). Uansett hvilken bugei man fordypte seg i var det enkelte obligatoriske øvelser: sverd, lanse, bueskyting, ridning, yawara og bruk av gevær.

Opprettelsen av klassisk budo ble bekreftet ved at man forandret ideogrammet og suffikset jutsu i ordet bujutsu til do - budo. Denne forandringen varslet at flere ønsket å få en bedre forståelse av sitt eget sinn gjennom dyrkingen av kampkunstene, med selvrealisering som det endelige mål, i motsetning til de som trente kampkunst utelukkende med tanke på strid.

Selv om budo teknisk sett stammet fra bujutsu, var ikke klassisk budo ment som trening til strid, men snarere som en måte å oppnå dypere forståelse av egoet, menneskets eksistens, naturen, og for å oppnå selvperfeksjonering. Dette var en naturlig konsekvens av tiden man levde i der behovet for stadig vekk i kunne forsvare seg selv, sin famile eller landet ble mindre. Samtidig økte forståelsen for viktigheten av kulturell utvikling og så å si god mental helse.

Det ble regnet som meget edelt å utøve budo ettersom målet med treningen ble regnet som langt mer høyverdig i Japan enn målet med bujutsutreningen. Majoriteten mente at man ikke utelot noe essensielt når stridsaspektet ble underordnet. Snarere tvert om. Trening ble knyttet stadig sterkere til utviklingen av tanker og sjelen.

De klassiske budoformene ble skapt av og for aktive mennesker som strevde etter å sette en forbindelse mellom kreative aktiviteter og fortidens idealisme. Klassisk budo, i likhet med bujutsu, hadde derfor dype røtter i føydaltidens kultur. Det er imidlertid helt essensielt for forståelsen av begrepet å vite at budo ikke ble til som et slags sosialt tidsfordriv, sport eller som en oppvisningsmetode, men snarere som en metode til selvutvikling.

Klassisk budo var ment som en erfaring som skulle lede utøverens oppførsel i dagliglivet. Hvis man trener klassisk budo for moro skyld kan man aldri oppnå den innsikt som er ment med kunsten. I tillegg er det slik at budo kjennetegnes ved at teknikkene overføres fra en mester til utøverne gjennom praktiske og fysiske demonstrasjoner. Teknikktreningen er budoutøvernes måte å trene det indre på. Gjennom stadige forbedringer av kamptekniske elementer mener man at man utvikler seg på det personlige plan også.

Jigoro Kano er en av de som i aller sterkest grad har bidratt til at budo fortsatt er et viktig kulturelt element i Japan. Han utviklet en moderne, men samtidig tradisjonell budo-form der man skulle fokusere på mennesket som en helhet og en del av samfunnet. Det er Kanos vektlegging av at judo kan utvikle utøverne til å bli gode samfunnsborgere som har gjort at dette er en ekte form for budo, men i moderne drakt.

Bortsett fra “morn, du” er det vanlig at utøvere i japanske kampformer sier “sensei” til treneren sin. Sensei kan godt oversettes med lærer. Direkte oversatt til norsk betyr uttrykket sensei “en som er født tidligere” - altså en som er eldre enn deg. I judo er det underforstått at en sensei er en mer erfaren utøver som kan rettlede deg på vei mot målet som er å bli en bedre judoka.
Les mer →

Rating:

I denne boken finner man en samling av intervjuer med Bruce Lee gjort i løpet av årene mellom 1958 og 1973. Dette er altså en samling sjeldne nyhetsartikler og intervjuer med en av de mest framtredende skikkelsene i kampformer på 1900-tallet. Artiklene er ordnet i kronlogisk rekkefølge, og dette gir et fint inntrykk av hvilke ideer han holdt fast ved, og hvilke ideer som gradvis endret seg. Selv om boken burde være interessant lesning for alle judoka, er det nok en fordel å vite litt om Bruce Lee på forhånd. Ellers preges denne boken av mye tekst og lite bilder.

Forfatter/redaktør: John Little
Antall sider: 175
Forlag: Tuttle
ISBN: 97-61947

Uansett hvilken treningsform man driver med er det enkelte tenkemåter som går igjen hos de som blir det man kaller for vinnere. Undersøkelser har vist at de hundre utsagnene nedenfor er vanlige blant 75 % av de aller beste idrettsutøverne i verden.
Les mer →