Judo som merkevare

De siste årene har IJF forsøkt å markedsføre judo på ulike måter. Man har forsøkt å skape blest om judo gjennom sin Judovision 2000, endringer av konkurransereglementet, innføre blå judogi, skape judoidoler/kjendiser, og nå har man iverksatt en kampanje som kalles Judo Renaissance. Jeg skal ikke ta stilling til om dette har virket, virker eller vil virke. Denne teksten handler mer om utfordringene ved å skape en velegnet og lett gjenkjennelig logo, ikon, merkevare som alle enkelt identifiserer som judo. Jeg har ingen svar, kun spørsmål.

Hvilken idrett?

Det er ikke så enkelt å skape et symbol som folk flest vil nikke gjenkjennende til: “Aha, judo!” Det er mange hindringer i veien for dette. I vårt land er det andre idretter som preger nyhetene og som ligger så å si i folks ryggmarg. Her er noen eksempler på symboler man kan forbinde med tre av verdens største idretter.

Alle kjenner selvsagt igjen idrettene som bildene over representerer: fotball, tennis og volleyball. Her er flere bilder:


Dette er en populær idrett over hele verden. Utøverne er blant de som tjener aller mest på sin idrett. Her er det absolutt en stor fordel å være lang og spenstig. Kan både drives utendørs og innendørs.


Dette er verdens suverent mest populære idrett. Svært lite utstyr nødvendig. Passer folk i alle fasonger og i de fleste aldersgrupper. Kan utøves alene, men det er selvsagt best å være to eller flere.

#
Idrett som mange tror heter karate. Får sjelden eller aldri omtale i media. Skal visstnok være populært i Frankrike og Japan. Noen påstår at dette er den tiende mest populære idretten i verden.

Alle som leser dette kjenner sannsynligvis igjen bilde nummer 3. For 4 millioner andre her til lands, kunne bildet like gjerne symbolisere karate, taekwondo, aikido, jujutsu og capoeira som judo. Det er ikke dermed sagt at de tror alle disse kampformene er like; de vet bare rett og slett ikke hva forskjellen er. Går det an å gjøre noe for å markere at det er judo som er i fokus?

Symboler, logoer, ikoner, merker

Budskapet skaper ikonet, ikonet bygger deretter oppunder og merkevarer produktet. (Qvisten Animasjon)

Det vil altså si at produktet (judo) skaper et ikon. Dette ikonet kan man så bruke i sin markedsføring av produktet (judo). Judo har en relativt lang historie i forhold til mange andre kjente merkevarer. Hvilke symboler har man så brukt, for å promotere judo? Her er en liten oversikt:

Grunnleggeren av judo. Person med mange spennende sider. Stikkord som pedagog, filosof, professor, kampsport, mester, ekspert, allsidig, olympisk kan alle brukes om Jigoro Kano. Det finnes mange kilder til informasjon om Kano. Fortsatt ukjent for de aller fleste i Norge. Det er til og med mange som trener judo uten å vite hvem Kano er. Nesten umulig for dagens ungdom å identifisere seg med denne personen.

Det internasjonale judoforbundets fargerike logo? Fargene symboliserer på en enkel måte at judo er for alle mennesker i hele verden. Ordet judo står nevnt på logoen. Det er antydning til judodrakt på figurene på logoen. For mennesker som ikke vet forskjellen mellom judo og karate, sier denne logoen ingenting om hva som er typisk for judo. Men ellers er den slett ikke dårlig.

Judotegn (kanji). Disse tegnene betyr judo. For de fleste som trener judo er dette tegn som er lette å kjenne igjen. Karate, aikido og taekwondo bruker også lignende tegn. For hvem som helst utenfor judomiljøet er det vanskelig å vite hva disse tegnene betyr. De kunne like gjerne bety “store høvding” eller “kyllingsalat”.

Eksempler på judoteknikker. Teknikkene i judo er helt annerledes enn i alle andre kampformer. Det typiske for judo er kastteknikker. Bildene blir enten for stiliserte, eller så blir de for rotete. Vanskelig å finne en teknikk som alle vil godta som et symbol på judo.

Japanske farger. Symboler som spiller på at judo er fra Japan kan fungere bra i mange sammenhenger. Hvis de i tillegg får fram et eller annet som viser bevegelse, kraft, estetikk og kunst, er det meget bra. Utfordringen er kanskje å finne et slikt symbol, og så opprettholde det samme symbolet over lang tid. I tillegg må man gjennomføre bruken av symbolet i alle deler av markedsføringen. På drakter, matter, klistremerker, brevark, websider, penner, håndklær…

Søte kosebamser :-) En maskot i form av en figur som går igjen i ulike situasjoner er en god idé som mange har brukt med stort hell. Tegninger som dette kan fort bli for barnslige for store deler av publikum. Judo er jo tross alt en kampform med farlige teknikker og mye alvor. Dessuten blir det vanskelig å finne en figur som de aller fleste judoka kan kjenne seg igjen i.

Judogi. En judodrakt er erketypisk for judo. Det er ingen som kan trene judo fullt ut uten en judogi, og den skiller seg ut fra draktene som benyttes i andre kampformer. En judogi er et ganske statisk symbol som sier lite om hva judo egentlig dreier seg om.

Det er selvsagt mange flere symboler og ikoner som er tatt i bruk for å promotere judo i løpet av de siste 100 årene. Her har jeg bare tatt med et lite utvalg, for å illustrere noe av problemet med å skape et varig ikon for verdens beste kampform.

Sterke og varige merkevarer

Symbolene på linjen over er alle kjente og sterke merkevarer. Som man ganske raskt oppdager, er det ikke slik at designet er likt. Det er heller ikke slik at logoene nødvendigvis sier noe som helst om hvilket produkt vi har med å gjøre. IBM er et godt eksempel på det. Men det som er felles, er at alle disse merkene kjøres fram i alle sammenhenger.

Man har altså laget en form for designmal som benyttes i alle deler av organisasjonen. Det er lagd retningslinjer for hvordan de ulike symbolene skal brukes, når de skal brukes og hvem som skal/kan bruke dem.

Heltedyrkelse

IJF har forsøkt flere ulike måter å promotere judo på. Blant annet har de opprettet en “Hall of Fame”. Problemet med dette er at kravene for å komme med er så høye at de er nesten umulige å innfri. Nå mener ikke jeg at alle hører hjemme i judoens “Hall of Fame”, men litt flere enn kun Jigoro Kano hadde kanskje vært en idé. Jeg kan jo bare nevne navn som Kyozo Mifune, Yasuhiro Yamashita, Anton Geesink og Ryoko Tamura. I tillegg har de 12 utøverne som har oppnådd 10. dan.

“Årets judoka” er også noe man har begynt med i IJF. Dette er vel og bra, men jeg savner større fokus på disse utøverne. De nasjonale forbundene kunne fått informasjon slik at dette kunne sendes videre til klubbene. Man kunne presentert dem i magasiner og på websider.

I snowboardmiljøet har man kjendisutøvere som Daniel Franck og Terje Håkonsen. For mange ungdommer kan de fungere som helter. Det er vel ofte slik at kjernesunne, norske idrettsutøvere som går på ski og spiser kli til frokost ikke er de mest fengende idealene for unge mennesker i dag.

Og poenget med dette..?

Poenget med dette er å antyde at judo mangler en helhetlig tankegang når det gjelder promotering. IJF har sine idéer, NJF har sine, og klubber/kretser sliter med å få nok medlemmer til at budsjettet går i balanse.

Det er ikke bare enkelt å reklamere for judo i vårt hjørne av verden. Det er ingen tradisjon for å kle seg i pysjamas, for deretter å slåss så busta fyker. Vi tar liksom heller på oss et par ski, eller setter oss i godstolen og ser på tippekampen. Desto viktigere blir det at alle gode krefter trekker sammen i en retning.

Judo bli ikke plutselig en populær idrett fordi man finner en kul logo, eller fordi alle bruker samme brevark, eller fordi man finner en helt man kan dyrke. Men dersom man tenker helhet, samarbeid og offensivt kan man oppnå mye.

Les også dette

0 kommentarer ↓

Ingen kommentarer hittil... Bli den aller første som kommenterer dette ved å fylle ut skjemaet nedenfor.

Skriv en kommentar