Fire søyler i judo

For svært mange er judo først og fremst en sport på linje med sykling eller fotball. Man trener, konkurrerer, spiser riktig og så videre. Victor Anderson har trent judo siden 1960-tallet. Han er opptatt av judo som en selvforsvars- og kampform. Denne artikkelen tar for seg fire ulike tilnærmingsformer til judo. Som vanlig er teksten både oversatt, redigert og fortolket av meg.

Judo er en metode for å kunne bruke både fysisk og åndelig styrke mest effektivt. Ved å trene på angrep og forsvar, forbedrer du kropp og sjel, og på denne måten blir den spirituelle bestanddelen av judo en del av din eksistens. Du vil slik kunne perfeksjonere deg og bidra til utviklingen av en bedre verden. Dette er målet med judo. (Jigoro Kano)

I dette sitatet fra en bok skrevet av Kudo om Jigoro Kano nevnes ikke sport som en sentral del av judo. I Kanos egen bok blir sport like vel nevnt i tilknytning til det å utvikle karakterstyrke. Her tar blant annet Kano for seg bruk av kata som en treningsform.

De to bærende prinsippene og ideene i judo er “maksimal effektivitet” og “gjensidig velferd og respekt”. Judo er en kunstform som involverer følgende elementer:

  1. trening
  2. sport
  3. selvforsvar

Alle disse områdene overlapper hverandre.

Trening av kropp og sjel vil påvirke hvordan du gjør det både sportslig og i en eventuell selvforsvarssituasjon. Forholdet mellom sport og selvforsvar er kanskje ikke like påfallende, men dette har selvsagt med at øvelse gjør mester å gjøre. Sportsdelen av judo gir utøvere anledning til å øve på kampsituasjoner i kontrollerte former.

Judo som sport har mange fordeler når det gjelder å forberede utøvere på en eventuell reell kampsituasjon. Selv om mange farlige teknikker er ulovlige å utføre i shiai, byr judo like vel på mange tøffe tak. Man lærer seg etter hvert å tåle en viss mengde ubehag uten at man blir satt ut av spill. Dette er nyttig å ha med seg i selvforsvarssammenheng.

Hvis judo kun dreide seg om trening, sport og selvforsvar, ville ikke kampformen skilt seg særlig ut i forhold til andre retninger. Det som gjør judo til noe unikt er det filosofiske grunnlaget. Judo er først og fremst et system for utdanning.

Prinsippene om “maksimal effektivitet” og “gjensidig velferd og respekt” er helt sentrale i all judo. Disse to ideene gjør at judoutøvere er i stand til å bruke styrken sin mest mulig effektivt, og på den måten kan en judoka for eksempel utføre kastteknikker på utøvere som i utgangspunktet er sterkere. Judo handler ikke om styrke, men om korrekt bruk av styrke.

Gjensidig velferd og respekt kan kanskje høres litt svulstig ut, men dette er av helt avgjørende betydning for å kunne trene judo på en effektiv måte. Her er såkalt reigi viktig. Judoaktiviteter begynner og slutter med at utøverne hilser ved å bukke mot hverandre. Dette er et utrykk for gjensidig respekt og takknemlighet. I tillegg blir så å si alle judoka i alle judoklubber opplært til at hvis andre blir bedre blir også du bedre. Derfor er det ikke uvanlig å se at utøvere som har kjempet mot hverandre i en konkurranse gir hverandre tips og gode råd etterpå.

Les også dette

https://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/google_48.png https://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/myspace_48.png https://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/facebook_48.png https://judomania.org/wp-content/plugins/sociofluid/images/twitter_48.png

About the Author

Jeg heter Arne Midtlund (f. 27.11.1971), og jeg har trent judo siden september 1983. I 1989 graderte jeg meg til 1. dan, og jeg var da blant de aller yngste i Norge med svart belte i judo. I løpet av de årene jeg har trent judo, har jeg fått mange nyttige erfaringer som jeg ønsker å dele med andre, blant annet gjennom disse sidene. Favoritteknikkene mine i judo er dropdown seoi nage og ko uchi gari. Jeg er helt klart mest glad i tachi waza. Jeg har stor erfaring som trener - både i klubb og krets. Utøverne jeg har vært trener for har vært alt fra nybegynnere til landslagsutøvere - både jenter og gutter, unge og gamle. Dessuten har jeg vært med på å arrangere flere selvforsvarskurs for barn, ungdom og kvinner. Jeg har deltatt i mange konkurranser - både som representant for klubb og krets, og jeg har vært utøver i rekrutteringsgruppen til landslaget i judo. De siste årene har jeg ikke deltatt i konkurranser, men jeg er fortsatt aktiv som trener både i judo og i andre kampformer. I tillegg arbeider jeg som lærer i kroppsøving i grunnskolen. For tiden er jeg medlem i NJJK. I løpet av de siste 25 årene har jeg tilegnet meg en del erfaringer og ganske god innsikt i flere kampformer. Jeg har blant annet trent shotokan karate, taekwondo, hapkido, aikido og jujutsu. Dessuten har jeg en del kunnskaper om jeet kune do, kendo, iaido og wing chun gung fu.