JudoMania Online

På begynnelsen av 1900-tallet, sannsynligvis i 1904, skrev Sumitomo Arima Judo: Japanese Physical Culture som kom på engelsk i 1906 og 1908. Den fullstendige engelske tittelen er Judo: Japanese Physical Culture: Being a Further Exposition of Jujitsu and Similar Arts. Den er svært vanskelig å få tak i.

Boken ble skrevet før det i det hele tatt var noe som het karate, aikido og kendo. Og bare dette gjør den til interessant lesestoff. Boken er på mange måter preget av tiden den ble skrevet i (selvsagt). Og forfatteren nøler ikke med å framheve judo som en kampform der målet er å legge en motstander i bakken eller å drepe(!) vedkommende…

Jigoro Kano skrev blant annet dette i forordet til boken:

…det har til denne dag ikke blitt skrevet noe om judo, ikke engang noe som omhandler det generelle, de eneste tekstene som har blitt publisert til nå er noen notater i forbindelse med mine leksjoner utgitt i “Kokushi”…

Sumitomo Arima var den tredje studenten på Kodokan, og han skal ha hatt 4. dan da han skrev Judo: Japanese Physical Culture. Boken har mange bilder, og den har et forord skrevet av Jigoro Kano. Den er tilegnet Hirose (6. dan) og Yuasa (4. dan) som begge døde under kamper mot russerne på Port Arthur.

For ordens skyld kan jeg nevne at Takeo Hirose er sannsynligvis den samme Hirose som ble gjort narr av på grunn av hans kortvoksthet på en fest på den japanske ambassaden i St. Petersburg. Takeo Hirose ble rasende og utfordret de største mennene russerne klarte å frambringe. De stakkars russerne ble enkelt slått ved hjelp av jujutsu.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder, i tillegg til et historisk tilbakeblikk på utviklingen av jujutsu og kampreglene på Kodokan, blant annet en historie som ofte fortelles for å vise hvor dyktig Jigoro Kano var i judo:

Professor Kano var på vei hjem fra Europa i 1891. En dag dreide samtalen på dampskipet seg om temaet fysisk styrke, og Kano bafant seg plutselig i en situasjon der han måtte måle styrken sin mot en storvokst russisk mann. Jigoro Kano var 31 år og i god fysisk form, men på grunn av den store forskjellen i størrelse mellom de to mennene var folk bekymret for utfallet. De fryktet at Jigoro Kano ville bli skadet. Den russiske mannen benyttet seg av dytting som sin primære taktikk, og dete passet Jigoro Kano godt. Kano ventet på det rette øyeblikk før han kastet russeren ved hjelp av koshi nage. I tillegg til å kaste mannen tok Jigoro Kano seg bryet med å beskytte hodet hans i det han landet på dekk. Folk som var vitne til dette opptrinnet var overveldet. De kunne ikke forstå hvordan en såpass liten mann kunne kaste en så storvokst mann over ende. Og ikke nok med det: Kano hadde holdt hodet til motstanderen slik at vedkommende ikke skadet seg. Kanos dyktighet oversteg den menneskelige forstand mente tilskuerne.

I Judo: Japanese Physical Culture finner man de første nedskrevne kampreglene fra Kodokan. Kapittelet heter Kamp i dojoen, og det starter med noen generelle råd om at både trening og konkurranse i dojoen bør være preget av effektiv judo – og ikke et ønske om på vinne. Alt man trenger å gjøre er å respondere i forhold til motstanderens bevegelser. Denne innstillingen er ikke lett å oppnå, skriver Sumitomo Arima. Deretter listes det opp 13 regler som skal hjelpe utøvere med å oppnå en slik innstilling til konkurranse:

1. Randori-konkurranser på Kodokan avgjøres ved bruk av nage waza eller katame waza.
2. Nage waza betyr tachi waza og sutemi waza. Katame waza betyr shime waza, osae waza og kansetsu waza. Mellom utøvere av lavere grad (under shodan) skal ikke kansetsu waza tillegges avgjørende betydning.
3. Utøverne går to kamper. Dersom hver av utøverne seirer en gang hver, så skal en tredje og avgjørende kamp finne sted.
4. Hvis kampen ikke avgjøres etter en viss tid, skal dommeren dømme “hikiwake” (uavgjort). Dette gjelder også i en eventuell kamp nummer tre.
5. Når en av utøverne vinner skal dommeren rope “ippon” (en seier). Hvis samme person vinner en gang til, skal dommeren rope “nihon” (to seirer), og kampen skal stoppes. Hvis den andre vinner kamp nummer to skal dommeren på nytt rope “ippon”, og kampen fortsetter med runde nummer tre. I tredje runde kan begge utøveren oppnå “nihon”.
6. I tilfeller der nage waza ikke er utført så godt at dommeren kan dømme “ippon”, eller katame waza ikke har medført “ippon” slik at den ene utøveren har unngått å tape, så skal dommeren dømme “waza ari” (teknikken er utført). Og hvis det samme skjer igjen, skal dommeren dømme “waza ari awasete ippon” (tilsammen en seier). Slik kan man utrope en av utøverne til vinner dersom vedkommende har utført to eller flere mangelfulle teknikker. Hvis slike teknikker oppstår på begge sider, må dommeren veie disse nøye mot hverandre. Denne regelen gjelder både nage waza og katame waza. En perfekt utført teknikk vil uansett kvaliteten på de tidligere utførte teknikker avgjøre kampen.
7. En perfekt seier i nage waza må ha følgende kvaliteter:
   1. Fallet må ikke skje som følge av et uhell eller med ukes hjelp, men det skal være resultatet av en perfekt teknikk eller en kontrering av en slik teknikk.
   2. Motstanderen må falle med ansiktet vendt oppover, men denne regelen kan ikke gjøres gjeldende for alle teknikker.
   3. Fallet må være rent og bestemt. 
8. Hvis en utøver som har blitt utsatt for en nage waza frigjør seg selv før vedkommende faller på bakken, skal ikke dette regnes som tap.
9. Uansett hvor raskt en utøver gjenvinner sin balanse og posisjon etter å ha blitt kaset på bakken, så er vedkommende overvunnet.
10. Hvis en utøver som har blitt kastet med en perfekt nage waza nekter å slippe taket i sin motstander, men i stedet klamrer seg fast til vedkommende som har utført teknikken (noe som ofte skjer), skal dommeren avgjøre utfallet uavhengig av regel nummer 7.
11. I katame waza avgjøres kampen dersom en av utøverne signaliserer tap ved å slå i matta eller på motstanderen med hånden eller foten mer enn to ganger, eller ved å si “mairi” (jeg er overvunnet). Seier i katame waza skjer dersom den ene av utøverne klarer å holde den andre slik at han er ute av stand til å bevege seg i en viss periode (som avgjøres av dommeren). Denne avgjørelsen kan fattes uten at en av utøverne har klappet av mer enn to ganger eller sagt “mairi”. I shime waza og kansetsu waza kan også dommeren avgjøre utfallet uten at taperen har signalisert av han gir seg.
12. Det er å anbefale at judoutøvere opp til shodan (første grad) bør dele inn judotreningen slik at 70-80 % av tiden benyttes til nage waza og 20-30 % av tiden brukes til katame waza. De som har en høyere grad enn shodan bør bruke 60-70 % av tiden på nage waza og 30-40 % av tiden på katame waza. Hvis en dommer oppdager at en av utøverne forsøker å unngå enten nage waza eller katame waza, kan dommeren i slike tilfeller avgjøre kampen på en hvilken som helst måte vedkommende måtte finne hensiktsmessig.
13. Selv utøvere med høyere grad en shodan kan ikke utføre kansetsu waza på finger-og håndledd i en randorikonkurranse.

Reglene over er interessante på mange måter. Jeg har sansen for at kamplederen kan reagere dersom en av utøverne tydelig unngår nage waza eller katame waza. Det hadde vært interessant å se dagens dommere gjøre noe lignende i konkurranser. Det er også artig at det anbefales en fordeling av treningstiden mellom nage waza og katame waza – uten at dette begrunnes i det hele tatt. Slik er det bare! Fint at de også har en “best av tre”-tilnærming til kampene. Jeg har en fornemmelse av at dette førte til en ganske stor grad av spenning, og man hadde muligheten til revansje selv om motstanderen fikk en tidlig ippon.

Judo: Japanese Physical Culture inneholder også mye annet spennende som man kan finne ved å gjøre noen enkle søk på nettet. Jeg synes det er interessant å lese om judo i tekster fra en helt annen tid. Det kan være lærerikt å se hvor mye som har endret seg. Hvis du vil se noen interessante judobilder fra denne tidsperioden, kan du prøve denne siden: Yoshiaki Yamashita Photograph Album (1904)

Kilde: Who was Arima Sumitomo, Contest at the dojo

Les også dette

• Sakujiro Yokoyama
• Judoleksjon fra 1898
• Jigoro Kano
• Stor enighet om nye regler
• Yoshitsugu Yamashita