Må utøvere med svart belte i enkelte stater i USA registrere seg som “et dødelig våpen”? Ble Bruce Lee drept av en ninja? Finnes det virkelig en teknikk som kan stoppe hjertet til en som angriper deg? Det er overraskende mange rykter som svirrer omkring i kampsportverdenen.
Utøvere med svart belte må registrere seg som et dødelig våpen i USA
Dette hørte jeg allerede mye om da jeg selv graderte meg til 1. dan i 1989. Og nei, det finnes ingenting som inneholder et snev av sannhet i dette utsagnet.
Tenk bare på hvor mange millioner kroner dette ville kostet myndighetene i USA i økt byråkrati. Det finnes heller ingen andre land der utøvere med svart belte må registrere seg på denne måten.
Det er mulig at ryktene har opphav i at amerkanske soldater etter andre verdenskrig måtte registrere om de trente kampformer, kanskje det har noe med hemmeligholdet som japanske kampsportskoler hadde i løpet av andre verdenskrig, eller kanskje det har sitt opphav i boksekamper på 50-tallet der man ofte fikk en politimann til å uttale at en av bokserne var et dødelig våpen.
Bruce Lee ble drept av shaolinmunker
Dette ryktet begynte å svirre like etter Bruce Lees død i 1973. Det finnes dusinvis av historier om hvordan og hvorfor Bruce Lee døde.
Bruce Lee døde rett og slett som følge av en allergisk reaksjon på et medikament som inneholdt aspirin.
Har du svart belte er du en Mester
Ikke helt… I det øyeblikk du oppnår et svart belte (i judo) har du begynt på den lange veien. Du har på en måte lært å lære, og dermed kan du være proaktiv i din egen læringsprosess.
Når det er sagt, så er det selvsagt at en utøver med svart belte har et og annet å komme med.
Kampformene er flere tusen år gamle
Ikke i det hele tatt. Noen kampformer er virkelig gamle varmannie (over 5000 år gammel), kung fu (3000 år), jujutsu (1000 år) og så videre. Judo er fra 1882, aikido fra 1935, taekwondo og hapkido er fra 1940- og 1950-tallet.
Tradisjonelle systemer virker ikke
Effektiviteten av en kampform er kun avhengig av utøveren. Ã… lære seg en kampform er ikke det samme som å bli uovervinnelig.
Verdensmester
Det finnes mange verdensmestere. Kampsport er populært over hele verden. Millioner av utøvere trener hardt hver eneste uke. Man konkurrerer gjerne i mange vektklasser. Det er klart at i løpet av noen år utdeles det mange medaljer både i nasjonale og internasjonale mesterskap.
Mestere i kampsport er alltid avbalanserte og rolige
Dessverre er det ikke slik at alle som har trent kampformer i noen år blir like filosofiske som Master Yoda i Star Wars. Også her er det nok de personlige egenskapene til hver enkelt som veier tyngst.
Kvinner kan ikke bli like gode som menn
Denne myten kan vi forkaste med en gang. Kvinner som Graciela Casillas, Cheryl Wheeler, Kathy Long, Cynthia Rothrock, Karen Sheperd og Michelle Yeoh er kjent fra filmer, dojoer og turneringer. Selveste Jigoro Kano hadde sans for kvinnejudo.
Allerede for 2000 år siden fantes det en sverdkjemper i Kina som het Yu Niu. Hun konkurrerte i en syvdagers turnering og ble valgt som vinner blant 3000 menn. Og glem heller ikke wing chun som i utgangspunkt ble utviklet spesielt for kvinner.
En svartbelte kan banke en gjeng alene
Vissvass. Ingen med vettet i behold kan påstå eller forsøke noe slikt. Selvsagt finnes det beretninger om at noe slikt har skjedd, men vi må regne med at det fantes helt spesielle forutsetninger som gjorde det mulig for en person i nedkjempe en gjeng med overfallsmenn.
Kilde: Myths and Misconceptions - 10 Tall Tales of the Martial Arts Debunked! av Jonathan Maberry
Les også dette
Det er særlig dette med at en kampform ikke fungerer som selvforsvar som provoserer folk mest når jeg diskuterer dette temaet.
Du mener vel kampsport? Har lyst til å kommentere det du sier om systemer, men det tar jeg på egen kommentar.
Dersom et tradisjonelt system er tilstrekkelig godt gjennomtenkt, og for eksempel har god vitenskapelig begrunnelse kan dette være en bedre og mer effektiv måte å sloss på enn ren usystematisk slossing. Eksempler på slike begrunnelser er kusushi i judo og impulsoverføring som kraftmoment i slaget i karate og tae kwon do. (Det siste har fra andre, så der må jeg bare stole på observasjon og andres ord). Det er vel også liten tvil om at strategisk og gjennomtenkt slåssing fungerer bedre enn hodeløs.
Men generelt er jeg enig med deg – systemer trenger ikke å fungere godt bare fordi de er tradisjonelle. Og i tillegg fungerer gjerne forskjellige systemer forskjellig mot andre systemer – og det uventede fungerer gjerne bedre enn det forventede.
Jeg har lenge lekt med tanken på å trene judo mot personer uten noen som helst kampsportbakgrunn, gjerne i en sammenheng hvor de har tilstrekkelig lite respekt til at det blir realistisk – rett og slett fordi jeg er litt nyskjerrig på om dette vil kunne forbedre judoen min.
Takk for kommentaren! Jeg har faktisk trent judo et par ganger mot noen som overhodet ikke hadde noen erfaring med kampsport i det hele tatt. Alle jeg trente med var større enn meg (jeg er en relativt liten tass). De var 10-20 cm høyere enn meg, og 10-30 kg tyngre. Alle trener andre idretter (basket, fotball osv.) Det var to-tre ting som jeg la merke til:
For det første ble stående kamp svært preget av stor avstand mellom oss som sloss. Den uerfarne utøveren nølte veldig med å komme nærmere enn 1,5 meter, og når jeg eller den andre kom såpass nær at et teknikk kunne benyttes, så var det særdeles utfordrende å komme forbi de stive armene til motstanderen min.
Jeg hadde mange muligheter til både å feie motstanderen og til å kaste mitt favorittkast, dropdown seoi nage. Feiiger prøvde jeg på hele tiden (og lykkes noen ganger selv om avstanden var stor), men skulderkastet føltes som en teknikk som ville skadet motstanderen min såpass mye at jeg lot være å prøve det. Til slutt prøvde vi oss på en tjukk gymmatte (20 cm), og da gikk det veldig lett å kaste seoi nage.
De fleste kampene endte i en slags brytekamp på bakken – en svært statisk brytekamp. Jeg har trent litt BJJ, og det er vel den kampformen jeg synes dette lignet mest på. Stort sett endte disse bakkekampene med at jeg fikk inn en eller annen form for kveling.
Hvis de jeg gikk mot hadde vært mer på min størrelse, tror jeg at jeg kunne ha klart meg enda bedre med kun å bruke judo. Mot disse folka som var mye større enn meg, så ble ren judo litt for begrensende. Men det kan hende at mer trening på slike situasjoner hadde gjort det enklere for meg.