Bevegelsesprinsipper

Når man trener judo er det viktig at man er oppmerksom på en del forhold som har med bevegelsesprinsipper å gjøre. Glem ikke at uansett hvilken retning du ønsker å flytte motstanderens tyngdepunkt, er det essensielt at din dynamiske impuls ikke bare kommer fra ben og armer, men som en sentrifugalkraft som går ut fra mellomgulvet (saika tanden).

Vær også klar over at når du utfører kuzushi må du ikke løfte albuene uten umiddelbart å angripe, fordi du i denne posisjonen er svært utsatt for motangrep. I denne sammenheng kan det være på sin plass å minne om hva Mifune (10. dan) og Hashimoto (9. dan) har uttalt om utførelsen av judokast:

Det er viktig å huske på betydningen av hele kroppen og dens mekanismer, helt fra lillefingeren til storeåen. Slik kan kraften komme fra vekten din, magemusklene og skuldrene dine. Du må ikke bruke kun armer eller ben, men hele kroppen må benyttes som en enhet. Dermed vil mellomgulvet (tanden) gi deg resultater. Det er også verdt å huske på at kraften du påfører motstanderen må være i kastets lengderetning. Når du skyver noen med en stokk er det vanskelig å oppnå noe særlig resultat med bevegelser som går på tvers at stokkens lengderetning. Skyver du derimot med all din kraft langs stokkens lengde vil du se at det er svært effektivt. I judo kan dette prinsippet benyttes når det gjelder bruke at hender, armer og kropp.

Bevegelse (Shintai)

Ã… beherske korrekte bevegelser er meget viktig i judo. Vær forsiktig nÃ¥r ny rykker framover eller tilbake og nÃ¥r du snur deg mot venstre eller mot høyre. Sørg for at vekten hviler pÃ¥ den fremste foten. I kokurranser er det helt sentralt at du ikke krysser føttene, men beveger deg etter prinsippet “fot følger fot”. Dersom du overser dette rÃ¥det vil du fra tid til annen ha en svært dÃ¥rlig balanse. I judo kalles denne teknikken tsugiashi som betyr “neste” eller “følgende fot”.

Et annet viktig poeng er at føttene bør være så mye som mulig i kontakt med judomattene, selv når man beveger seg. For utenforstående kan dette minne om en slags dans.

I sammenheng med dette svært viktige poenget, bør man ha følgende helt grunnleggende prinsipp i mente:

Når du går randori og motstanderen din dytter deg skal du ikke svare med å dytte tilbake igjen; i stedet skal du rygge samtidig som du trekker vedkommende til mer enn det du blir dyttet uten at du mister din balanse.

Det samme gjelder dersom motstanderen din trekker deg; da skal du dytte litt mer enn det du blir trukket samtidig som du opprettholder balansen din. Dersom du er påpasselig med dette vil det forenkle ditt arbeid med å bryte balansen til motstanderen din betraktelig, og dermed kan du angripe langt mer effektivt.

I denne konteksten er det selvsagt at man ikke klarer å kaste en like tung og sterk motstander uten først å bryte vedkommendes balanse. Dersom motstanderen er sterkere enn deg, blir teknikk og balansebrudd enda viktigere. Dersom man forsøker å kaste en person som har begge føttene plantet solid i matta, er det bare å sløse med energien.

Det perfekte øyeblikket for å sette inn en teknikk er brøkdelen av et sekund før den fremre foten settes ned, eller dersom du har brutt balansen til utøveren slik at vedkommende står på tærne. Retningen på selve balansebruddet er egentlig ikke så interessant, så lenge teknikken som benyttes står i forhold til dette.

Den foten som motstanderen din ikke har vekt pÃ¥ (som regel den bakerste) kalles pÃ¥ japansk for “flytende fot”. Det lønner seg sjelden Ã¥ angripe denne fordi det ikke vil ha noen særlig innvirkning pÃ¥ vedkommendes balanse.

Mist ikke motet selv om du ikke klarer å følge disse grunnleggende prinsippene fullt og helt den første tiden. Tålmodighet, regelmessig trening og god helse er viktige faktorer også i judo.

Unngå å spenne musklene bortsett fra i det øyeblikk du skal kaste eller holde et bestemt grep. Anspente og stive muskler vil ikke være til din fordel, men det vil være fordelaktig for motstanderen din fordi vedkommende vil kjenne når og hvordan du skal angripe. Den kjente treneren Sakujiro Yokoyama sammenligner armene med en kjetting eller lenke som holder sammen to utøvere. Gjennom denne lenken går det impulser som gir signaler om hva motstanderen foretar seg, eller som virker direkte inn på vedkommende.

Hvis du alltid er redd for å bli kastet, særlig i randori, vil du aldri kunne utvikle deg til å bli en god judoka. I begynnelsen er det selvsagt at utførelsen av en ny teknikk vil utsette deg for en viss risiko. Like vel bør du utsette deg for denne risikoen, og utføre kastet fullt og helt - selv om det skulle bety at du blir kontret.

Tsukuri og kake

Uttrykket tsukuri betyr direkte “Ã¥ lage”, “Ã¥ konstruere”, “et stykke arbeid”, mens kake betyr “begynnelse” eller “start”. I judo har disse begrepene en helt spesiell betydning.

Tsukuri betyr i judo det som er beskrevet tidligere i denne artikkelen: Å forstyrre balansen til motstanderen. Tsukuri er en viktig fase og del av alle kastteknikker i judo. I det øyeblikk du er fornøyd med din tsukuri, skal du satse alt du har på den teknikken som egner seg best i forhold til motstanderens posisjon og retningen på balansebruddet.

Bevegelsen som utgjør selve utførelsen av kastet kalles kake. Kake er altså selve angrepet. Overgangen mellom tsukuri og kake skjer så hurtig at det kreves et efarent øye for å definere dette øyeblikket.

Tai sabaki

En tredje faktor i kastprosessen kalles tai sabaki. Ordet er satt sammen at tai som betyr “kropp” og sabaki som direkte oversatt betyr “avgjørelse” eller “bedømmelse”. I judo mener man den bevegelsen du foretar deg like før du kaster, for eksempel nÃ¥r du snur deg.

Dersom tai sabaki utføres på en god måte, bør selv ikke armene til motstanderen din være til hinder for utførelsen av et godt kast. Tai sabaki forutsetter god balanse, og derfor bør nettopp dette være en fast del av den daglige treningen.