Roosevelt var den 26. presidenten i USA (1901-1909). Han var den yngste presidenten i USA noen gang – bare 42 år gammel. Han ble ganske populær – ikke minst på grunn av sin folkelige stil. Han mente at presidenten skulle være “a steward of the people”.
Theodore Roosevelt var nesten blind, og i beste fall svært nærsynt – i tillegg var han nesten stokk døv. Han hadde astma, svake armmuskler og problemer med bena. Roosevelt var også plaget av ulike virusinfeksjoner.
Til tross for de fysiske problemene han hadde gjorde han mye for utbredelsen av judo i USA. Roosevelt fikk svart belte (1.dan) i judo, og han bygde en dojo i Det Hvite Hus. I tillegg til dette fortelles det at han var glad i naturen, og at han levde et svært aktivt liv. “I do not like to see young Christians with shoulders that slope like a champagne bottle,” skal Theodore Roosevelt ha sagt en gang.
Theodore Roosevelts favorittuttrykk var: “Speak softly and carry a big stick.” Roosevelt tok initiativet til byggingen av Panama-kanalen. Han vant Nobels Fredspris for sitt arbeid i forbindelse med den Russisk-Japanske krigen.
Under en reise til Milwaukee i forbindelse med en valgkamp, ble han skutt i brystet av en fanatiker. Roosevelt kom seg raskt på bena igjen, men hans kommentar til det som skjedde, er betegnende for hans innstilling til livet: “No man has had a happier life than I have led; a happier life in every way.”
Roosevelt ble trent av den legendariske judotreneren Yoshiaki Yamashita (10. dan). Yamashita var Jigoro Kanos personlige venn og favorittutøver. Mange mistenker Roosevelt for å ha trent judo som en del av valgkampen. Noen antyder til og med at hovedmålet med treningen var å gå ned i vekt. Uansett førte treningen til mye positiv omtale i pressen.
I mars 1904 ble det arrangert et møte mellom Roosevelt og Yamashita i Det Hvite Hus. Roosevelt hadde lært noen jujutsu-teknikker tidligere, men det han fikk demonstrert av Yamashita var et helt system i stedet for fragmentariske teknikker. I tillegg var ingen av teknikkene Yamashita viste oppstilte eller kunstige; de var virkelige.
Mange regner dette for å være et helt grunnleggende innslag i et judobibliotek. Boken inneholder 100 navngitte kast og 90 bakketeknikker. Det at flere teknikker ikke er tillatt i konkurranse gjør etter min mening boken mye mer interessant enn mange andre judobøker.
