Hurtighet

I en kamp dreier mye seg om å utføre teknikker hurtig. Selve hensikten i selvforsvar, konkurranser eller trening er stort sett følgende:

Du skal utføre en teknikk på din motstander før motstanderen rekker å utføre en teknikk på deg.

Dette kan muligens være enklere sagt enn gjort - i alle fall kan det ofte føles slik. Det er et klart ønske at motstanderen din skal føle effekten av teknikken før vedkommende rekker å se hva som egentlig skjedde.

Treneren kan lære deg hvordan du skal forbedre timing, balanse, bevegelighet og utholdenhet. Utøverens utfordring blir ofte å sette alle disse faktorene sammen slik at resultatet blir en hurtig teknikk. Gjennom mange år med prøving, feiling og suksess har man kommet fram til at man bør se på hurtigheten i en bevegelse som flere adskilte deler. Dette er et syn som også har vunnet fram i andre treningsmiljøer.

Persepsjonshastighet

For det første ser man på persepsjonshastigheten. Denne hastigheten beskriver hvor raskt du oppfatter en situasjon ved hjelp av sansene dine. Når man trener på kampsituasjoner er det viktig å kunne reagere på mange ulike påvirkninger så raskt som mulig. Beveger motstander seg framover, bakover eller til siden? Angriper vedkommende, eller forsøker utøveren seg med en finte? Sparker, slår, dukker, hopper, rygger motstanderen? Dette er den første fasen av hurtighetstreningen. Det er ikke nok bare å bruke øynene. Du må høre, føle og lukte hva som kommer til å skje. Man kan godt si at utøveren må sanse hva som kommer til å skje.

Evnen til persepsjon kan defineres som tiden det tar Ã¥ registrere et sanseinntrykk mentalt. For Ã¥ minske denne tiden, er det viktig Ã¥ opprettholde en slags tilstand av “tomhet”. Noen kaller dette for “ikke-bevissthet” (no-mindedness).

Du må lære ikke å konsentrere deg for mye om detaljene. Ikke se på noe spesielt, men registrere alt slik at du er åpen for alle muligheter. Det er helt sentralt at man ikke møter den andre utøveren med en slags forventning om hva som kommer til å skje, men med et såkalt åpent sinn.

Mental hastighet

Den neste avgjørende faktoren er den mentale hastigheten. I det øyeblikk du har registrert motstanderens intensjon, må du avgjøre hvordan du skal reagere. Skal du unnvike, blokkere, parere, slå, kaste, kontrere motstanderens teknikk? Tiden fra du vet hva din motstander skal gjøre til du har valgt et passende mottrekk er helt sentral i alt selvforsvar. Ditt mål bør være å reagere raskt og instinktivt.

I denne fasen av din reaksjon, vil ofte erfaring, nivå og tilsvarende faktorer spille inn på resultatet. Jo raskere du er i stand til å avgjøre hva du skal gjøre, desto hurtigere vil sannsynligvis din teknikk komme.

Fra valg til handling

Deretter er det avgjørende for din suksess at du klarer å omsette dine valg til handling. Tiden det tar å overføre ditt valg til fra hjernen til for eksempel hånden slik at handlingen virkelig finner sted kan bety forskjellen mellom seier og tap.

Den aller mest opplagte fasen er veien fra punkt A til punkt B. Det er om å gjøre at veien og dermed tiden er kortest mulig enten det dreier seg om spark, slag kast, blokkeringer eller andre former for reaksjoner.

Det spiller det også en stor rolle om man er i stand til å oppfatte forandringer av situasjonen. I en åpen kamp kan premissene forandres i løpet av brøkdelen av et sekund, og det er viktig at utøverne klarer å følge opp dette. Har man valgt en teknikk, så er det ikke sikkert at dette er den beste løsningen likevel. Da må man kunne ombestemme seg i løpet av kort tid.

Hvordan blir man hurtig?

Her er det selvsagt mange individuelle hensyn som må tas. Noen trenger mye trening for å forbedre seg på dette området, mens andre har en mer eller mindre innebygget hurtighet. Likevel kan man gi noen få og enkle retningslinjer og tips som kan hjelpe deg. Vær oppmerksom på at dette kun er ment som veiledning - ikke en fasit! Du må selv finne din vei.

En balansert posisjon/stilling er viktig. Føttene bør være omtrent i skulderbredde, og vekten bør ligge mer over tærne enn over hælen. Du må kunne angripe og forvare deg med minimal forberedelse.

Anspente muskler er trege. Mange nybegynnere stoler mer på styrke enn på hurtighet når de skal utføre kontante og effektive teknikker. Musklene bør ikke strammes før i det øyeblikk det er absolutt nødvendig for å utføre en effektiv teknikk. Poenget med en slik posisjon må være at du både kan forsvare deg, og at du kan angripe en motstander uten å bruke lang tid på forflytning. Enkelte utøvere har lett for å bli anspent i skulderpartiet. Dermed hindrer man seg selv i å kunne utføre raske teknikker. Samtidig gjør man det lettere for motstanderen fordi angrepet annonseres tydeligere.

Når du først skal utføre en teknikk er eksplosivitet et viktig stikkord. Angrepet må skje så raskt at motstanderen ikke rekker å forsvare seg. I de fleste tilfeller bør kraften gå gjennom hoftepartiet for å gi kraft og hurtighet til teknikken. En del nybegynnere forsøker å gi teknikken kraft gjennom å bruke musklene. Prøv heller å vær eksplosiv gjennom å utføre teknikken med hurtighet. I det øyeblikk du treffer målet, kan du bruke muskelkraft.

Utholdenhet er viktig i alle kampformer. En sliten utøver reagerer ikke så raskt på stimuli, og er dermed svært utsatt. Både angrep og forsvar blir kvalitetsmessig mye dårligere dersom man er så sliten at man nesten ikke kan stå oppreist. Altså - ut og løp! I tillegg bør man selvsagt ha en viss styrke, for å kunne utføre de fleste teknikker. Altså - push ups og sit ups!

I noen tilfeller er det slik at erfaring til en viss grad kan erstatte hurtighet, men det er sjelden lønnsomt å stole på erfaring i en kampsituasjon. Alle kamper er ulike, og alle utøvere er ulike. Men man skal selvsagt ikke se bort fra at erfaring i svært mange tilfeller kan være nyttig i forhold til at teknikkene virker hurtig utført på grunn av god timing.

De aller fleste som har vært på en trening der de har gått mot bedre budoka har sikkert hatt følelsen av teknikkene den andre utfører skjer i løpet av et brøkdels sekund. Dette er noe av det som er så facsinerende med kampformer generelt. Erfaring (og dermed bedre timing) fører til at mange utøvere kan kompensere for manglende styrke, utholdenhet, bevegelighet og så videre ved å utføre teknikkene i nøyaktig riktig øyeblikk. Det er blant annet derfor ganske gamle utøvere kan gjøre det bra i kampformer, selv om de fysisk sett ofte kan være ganske underlegne i forhold til de yngre utøverne.

Taktisk forståelse gir et meget viktig bidrag til hurtigheten for de som allerede er raske. Det hjelper lite å være rask dersom man ikke forstår når det er hensiktsmessig å benytte denne hurtigheten. Det er likevel viktig å poengtere at forståelse og hurtighet ikke utelukker hverandre. Forståelsen kan være med på å gi et bidrag til hurtigheten.

Når det gjelder konkurranser, tror jeg at flere gode utøvere har godt av å trene på øvelser som har med hurtighet å gjøre. Ofte er det kun små forskjeller som avgjør hvem som vinner en kamp, og her er det vel slik at alle monner drar?

Ofte kan innstillingen din ha betydning for hurtigheten. En positiv holdning og en tro på at du kan klare å gjøre det som trengs for å vinne en kamp kan være alfa og omega for utfallet.