informasjon om judo og selvforsvar

Restituere er et latinsk ord som betyr erstatte, gjenopprette, bringe tilbake til sin opprinnelige form eller gjøre frisk igjen. I treningssammenheng dreier restitusjon seg ofte om tiden mellom to treningsøkter. Det er nemlig slik at treningen bryter kroppen ned, mens det er restitusjonen som gjør at kroppen kan bygge seg opp igjen. Utfordringen for judoutøvere er å gjøre restitusjonstiden så effektiv som mulig. Nedenfor finner du noen tips som kan være nyttige.
Les mer →

Jigoro Kano utviklet store deler av det moderne skolevesenet i Japan, og han var godt kjent med datidens pedagogiske prinsipper. Et relativt nytt pedagogisk prinsipp kalles ofte for MAKVISE. Selv om metoden sikkert har vært kjent i mange tiår er det først i løpet av de senere årene at ideene har blitt systematisert til MAKVISE. MAKVISE er en forkortelse for Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualisering, Samarbeid, Evaluering.
Les mer →

På begynnelsen av 1900-tallet var det mange feminister som så på kampformer som boksing, bryting, fekting og judo som en del av kampen for kvinnefrigjøring. Egentlig ble slike aktiviteter assosiert med kamper om pengepremier og barslagsmål. Blant annet derfor syntes ikke folk i middelklassen at dette var noe å drive på med.
Les mer →

Ryoko Tamura er en av tidenes beste judoka. Hun er en vinner! Et eller annet har gjort at akkurat hun har blitt en ener på hennes felt. Tidligere har jeg tatt for meg en generell undersøkelse som omhandlet 100 vinnertanker, men denne gangen skal jeg se litt mer faglig på det man gjerne kaller for selvtillit. Først må noen begrep avklares:
Les mer →

Shu ha ri betyr “etterlign, adskill, splitt”. På de eldste kampformskolene i Japan, kunne ikke studenter med lavere grad enn 1. dan stille noen spørsmål om teknikker og treningsmetoder. Man forventet at de etterlignet teknikkene som ble vist så godt de kunne. Grunnen til denne ordningen var at kuy-graderte studenter kun lærte de grunnleggende teknikkene, og her var det ikke rom for diskusjoner om detaljer.
Les mer →

John Dewey er en av de mest kjente amerikanske pedagogene. Han levde omtrent samtidig som Jigoro Kano som på sin side var en av de mest betydningsfulle pedagogene i Japan. Begge regnes som grunnleggerne av sine lands moderne skolesystemer. Det er mange fellestrekk ved livene til disse samtidige pedagogene.

For å kunne sammenligne utviklingen av pedagogiske ideer og en mulig gjensidig påvirkning mellom John Dewey og Jigoro Kano, må vil først se litt nærmere på kulturene de levde i, og vi må se på ønsker samfunnene hadde om en endring.

John Dewey som ble født i 1859 var den ubestridte utdanningsreformatoren i USA. Mesteparten av undervisningsfilosofien vi benytter i den vestlige verden har sin bakgrunn i Deweys pedagogikk. Jigoro Kano ble født et år etter John Dewey, i 1860. Kano hadde også stor innvirkning på utdanningsinstitusjonene i sitt hjemland.

Både Dewey og Kano fullførte sin universitetsudannelse i løpet av 1880-årene. I disse årene foregikk store kulturelle endringer i begge land; mye på grunn av at folk flyttet fra landet og inn til byene. Denne industrielle revolusjonen førte blant annet til at folk savnet faste holdepunkter i tilværelsen. Man fikk en følelse av mangel på fellesskap og identitet.

De filosofiske ideene som preget utviklingen av Europa, kom også til å ha stor innvirkning på utviklingen i Amerika og Japan mot slutten av 1880-årene. Jigoro Kano må nødvendigvis ha blitt kjent med den vestlige filosofien gjennom sin universitetsutdannelse. Japan var på denne tiden inne i en prosess med sterk vestliggjøring.

Et av de grunnleggende prinsippene i judo (jita kyo ei) handler om gjensidig velferd og nytte. Dette konseptet er typisk for tenkningen som fant sted blant intellektuelle i Europa på denne tiden. Jigoro Kano kan på denne måten ha blandet det beste fra japansk tenkning med det beste i europeisk tenkning.

I motsetning til det som var vanlig i den vestlige verden, arbeidet Jigoro Kano alene med sine ideer. Gjennom praksis i ulike jujutsu-skoler utviklet og perfeksjonerte han sine prinsipper. Hovedtanken var det gjensidige forholdet mellom trening og filosofi i tillegg til de sosiale implikasjonene dette hadde.

Dewey gikk gjennom lignende faser i USA. Han sa at interessen for filosofi startet på et kurs der de brukte en tekst av T. H. Huxley. Forestillingen om at mennesket er organisk og at alt henger sammen i en stor enhet skal ha dukket opp underveis på det nevnte kurset.

Her kan man finne en parallell mellom Kano og Dewey. Begge hadde en enorm interesse for filosofi og fysisk læring, og for sammenhengen mellom mentale læreprosesser og å utføre en handling for å lære.

I 1904 forlot Dewey University of Chicago og ble ansatt på Columbia University. Dette var en av foranledningene til et møte med Jigoro Kano i 1919.

The Columbia Teachers College var et kurssenter for lærere fra mange land. På grunn at dette spredte Dewey tenkning seg til mange land over hele verden - også til land i Asia. Dewey ble blant annet invitert til Imperial University i Japan. Han besøkte Asia i perioden 1919 til 1921, og da underviste han i Tokyo, Beijing og Nanking.

Jigoro Kano kom i kontakt med John Dewey mens Dewey underviste på Imperial University. De to mennene utvekslet ideer om utdanning og opplæring, og som en del av den kulturelle utvekslingen ble Dewey tilbudt en demonstrasjon av judo på Kodokan. Dette førte blant annet til at judo ble en del av utdannelsen på Columbia University. I 1920 ga Dewey ut “Letters from China and Japan”. Der kunne man lese om Deweys møte med judo:

En annen opplevelse jeg ikke har fortalt om, er at jeg så på judo. Den største judoeksperten er president på en skole, og han arrangerte en spesiell oppvisning med eksperter for meg. Han forklarte teorien før hver teknikk ble vist. Oppvisningen fant sted søndag morgen i en stor judohall, og det var mange som utførte “fri trening” også. Disse utøverne var for raske for mitt øye. Jeg kunne ikke se hva som skjedde før de plutselig kastet hverandre ned på bakken. Dette er virkelig en kunstform. Professoren hadde tatt de gamle øvelsene, studert dem og funnet de bakenforliggende mekaniske prinsippene. Deretter hadde han satt de sammen på en vitenskaplig måte. Alle teknikkene er basert på grunnleggende mekaniske lover der man utnytter motstanderens ubalanse til egen fordel. Det første man lærer er hvordan man skal falle uten å slå seg. Det alene er grunn god nok til at judo burde undervises i alle gymsaler. Det er ingen erstatning for utendørsaktiviteter, men jeg mener judo er langt bedre enn vår form for innendørs linjegymnastikk. Det mentale elementet er langt mer framtredende i judo. (…) Jeg la merke til de smale midjene til alle disse utøverne; de puster med hele magen. Bicepsene er ikke spesielt store, men underarmene er de største jeg har sett.

For svært mange er judo først og fremst en sport på linje med sykling eller fotball. Man trener, konkurrerer, spiser riktig og så videre. Victor Anderson har trent judo siden 1960-tallet. Han er opptatt av judo som en selvforsvars- og kampform. Denne artikkelen tar for seg fire ulike tilnærmingsformer til judo. Som vanlig er teksten både oversatt, redigert og fortolket av meg. Les mer →

En Coopertest er blant de aller enkleste testene man kan gjøre, for å måle utholdenhet. Det aller beste er å utføre testen på en friidrettsbane. Men man kan også bruke andre flate strekninger.

Øvelsen går rett og slett ut på å løpe så fort man klarer i 12 minutter. De eneste opplysningene man forøvrig trenger er alder. I enkelte versjoner av coopertesten tar man også hensyn til kjønn og vekt, men for å gjøre det enkelt kan man gjerne bruke denne metoden. Tabellen nedenfor viser hvordan man kan tolke resultatet sitt.

I “Idrettens treningslære” deles bevegelser i ledd inn i 10 ulike kategorier:

1. Fleksjon: bøying, tenk armcurl
2. Ekstensjon: strekking, rette ut armen etter armcurl
3. Abduksjon: utadføring, føre armen ut fra kroppen
4. Adduksjon: innadføring, det motsatte av punkt tre
5. Rotasjon: tenk “nei”
6. Sirkumduksjon: skulderrulle
7. Supinasjon: utoverdreining, tenk dørhåndtak
8. Pronasjon: innoverdreining, tenk dørhåndtak
9. Inversjon: fotsålen innover
10. Eversjon: fotsålen utover

Kilde: Idrettenes treningslære (red. Asbjørn Gjerset)

8. januar 2006 ble Toshiro Daigo tildelt 10. dan i judo av Kodokan. Daigo har skrevet flere bøker, blant annet “Kodokan Judo: Throwing Techniques”.

Han har vært sjefstrener på Kodokan i mange år, og han var lagleder for den japanske OL-troppen i judo både i 1976 og i 1984. Toshiro Daigo har selvsagt vært internasjonal dommer i en årrekkke, og han vant All Japan Judo Tournament i 1951, 1952 og 1954.

Daigo har hatt 9. dan siden 1992, og nå er han altså blant den eksklusive gruppen judoka som har blitt tildelt 10. dan av Kodokan.