Det er på mange måter interessant hvilken forskjell blikkontakt eller mangel på blikkontakt kan gjøre i en situasjon der to mennesker møtes. I en kampsituasjon kan du selvsagt prøve å stirre den andre i senk, men ofte vil dette ha liten eller ingen effekt på motstanderen din. Dersom vedkommende er erfaren vil hun ikke bry seg, og dersom vedkommende er en nybegynner vil hun ha nok med å konsentrere seg om sine egne teknikker. (Sannsynligvis stirrer nybegynneren intenst ned på sine egne og dine føtter.)

En annen taktikk kan være å stirre tomt ut i løse luften; man kan liksom prøve å virke overlegen. Men dette vil gjerne være en unaturlig oppførsel i en kamp, og man kan risikere å bruke altfor mye energi på å se ut som om man ikke bryr seg om motstanderen.

Det du i stedet kan prøve å oppnå er et nøytralt blikk som overhodet ikke røper din sinnstemning i det hele tatt. Du skal på en måte «se gjennom» motstanderen, på et punkt bak hodet til vedkommende. Ta en kikk på japanske judoka i internasjonale konkurranser så får du en idé om hva jeg mener.

Dette er en øvelse som bør angripes fra to sider samtidig. Du skal både ha et tomt, følelsesløst blikk, OG du skal ikke konsentrere deg om å ha et tomt, følelsesløst blikk. Ansiktsuttrykket ditt skal være et resultat av holdningen du har til kampen og motstanderen. Fokuset skal være på kampen, ikke på noe annet.

Her er noen faktorer som kan påvirke holdningen din

• Ikke se ned på føttene til motstanderen
• Vær aktiv med din kumikata, men ikke ha stive armer
• Stå relativt oppreist
• Beveg deg flytende og dynamisk, gjerne i en slags rytme som du av og til bryter
• Tenk deg at du har røntgensyn, og at du ser gjennom hodet til motstanderen. La blikket på en måte hvile en meter bak vedkommende.