Tori griper ukes belte eller rundt midjen til uke – nesten som i en real bjørneklem. Tori kaster seg deretter bakover, men i siste øyeblikk snur tori både seg selv og uke slik at uke lander først på bakken. Spektakulært, og litt skummelt!
I Kyuzo Mifunes bok The Canon of Judo beskrives teknikken som ferdig i det øyeblikk du har løftet motstanderen opp fra bakken. Men jeg ser ikke helt hvordan det kan beskrives som sutemi om du ikke ofrer din egen stående posisjon? I andre beskrivelser, og bilder der Miune selv opptrer som tori, fullføres teknikken fullstendig – det vil si til tori ligger på bakken. Kanskje teknikken kan regnes som fullført fordi uke er sjanseløs etter å ha blitt løftet opp fra bakken?
Kilder:
Siste kommentarer