I løpet av 1880-årene konstruerte Jigoro Kano en kata som skulle illustrere prinsippet om å benytte alle energier i deg selv på den mest effektive måten. Seiryoku zenyo oversettes gjerne med maksimal effektivitet. Koku betyr nasjon, og taiiku betyr øvelsessystem. Dette er den eneste offisielle kataen i judo der enkelte deler kan utføres uten partner.

Dette en meget omfattende kata, og dersom den gjennomføres til punkt og prikke kan jeg garantere en svett opplevelse. Tandoku ranshu skal først gjennomføres i sin helhet til høyre og deretter til venstre. (I boken Kodokan Judo står det at hver eneste teknikk skal gjennomføres minst fem ganger før man går videre.)

Forskjellen på serien goho ate og ogoho ate er i all hovedsak at man skal gå et skritt i slagets retning i ogoho-serien.

Kagami mikagi er den eneste teknikken i denne kataen som kun har en symbolsk betydning. Den skal utføres med bevegelser som skal illudere at man pusser et speil. Speilet er et symbol på menneskenes tanker, og bevegelsene hendene utfører er et symbol på etikk og lover som vi styres av. Kano skrev følgende poetiske tekst til denne kataen:

Livet handler om å sloss for rettferdighet…. Den største fienden i så måte finnes i våre egne hjerter: onde tanker. For å kvitte seg med onde tanker, må du pusse speilet med stort alvor og oppriktighet.