Judo i skolen

Judo er en treningsform som kombinerer mange positive faktorer. Judo er faktisk en aktivitet som er helt på linje med læreplanen (L97) som man skal følge i den norske grunnskolen. Det er kanskje ikke så rart, siden judo ble utviklet av pedagogen Jigoro Kano?

Undervisningen i norske skoler skal være i tråd med retningslinjene i L97. Der legges det klare føringer for hva barna skal gjøre på skolen. I faget kroppsøving er det flere flotte målsetninger som det kan være vanskelig å nå opp til.

“Reform 94 for den videregående skolen, hvor kroppsøvingsfaget ble en av store taperne, førte til at vi som er opptatt av fysisk fostring og aktivitet, mobiliserte ved arbeidet med Reform 97. Det er nok den viktigste årsaken til at fysisk aktivitet har fått fullt gjennomslag i den nye reformen,” tilkjennegir amanuensis Inger Åshild By ved Norges Idrettshøyskole.

“Nå blir det spennende å se hvordan skolen og lærerne selv greier å følge opp. For mulighetene er der. Barna skal ha fysisk aktivitet og oppleve gleden ved å være i bevegelse. Det står i planen. Ja, tenk; det står svart på hvitt at barn skal ha automatisert alle grunnleggende bevegelser ved utgangen av småskolen,” sier By. Hun har vært en av frontkjemperne for kroppsøvingsfaget og for fysisk aktivitet i skolen.

Flere ledende representanter for det norske skoleverket er bekymret for barn og ungdoms fysiske form. Kroppsøvingslærerne gir stadig uttrykk for at ungdom ikke lenger klarer å utføre selv ganske enkle øvelser og aktiviteter. Som kroppsøvingslærer på en skole i Oslo er dette min erfaring også. Blant barn helt opp til tenårene er bildet relativt greit, men ungdomsskoleelever har ofte en elendig fysisk form.

Stadig flere barn kan ikke hoppe strikk, sprette ball, løpe, hoppe og hinke når de begynner på skolen. Samtidig får barna mindre tid til fysisk aktivitet. Tester gjort blant 7- og 8-åringer i Norge viser at hvert tiende barn ikke klarer å fange ballen etter å ha utført følgende oppgave: Slipp en ball. Fang ballen igjen før den treffer bakken for andre gang. 3 av 10 barn trenger faglig hjelp for å mestre slike øvelser.

“Skolen må tenke nytt. Næringslivet må tenke nytt. Samfunnet må tenke nytt. Den negative utviklingen vi er inne i når det gjelder barns fysiske forfall, er skremmende. Det er nå flere enn kroppsøvingslærere som reagerer på elevenes dårlige form,” sier Anders Folkestad, leder for 36 000 medlemmer i Lærerforbundet.
Folkestad forteller at det tidligere først og fremst har vært kroppsøvingslærere som har kjempet tappert for dette faget, men at det nå er stadig flere andre lærere som merker at dårlig form går ut over elevenes innsats i deres timer. “Kroppsøving i skolen er mye viktigere og alvorligere enn mange tror,” sier Folkestad.

Det er ikke bare i skoleverket at man er bekymret for ungdommenes fysiske form. Olympiatoppens Finn Aamodt er også urolig. Ungdom som søker til idrettsgymnas er i dårligere form enn de var bare for noen år siden. De er i så dårlig form at Olympiatoppen innfører basismesterskap for å rette søkelyset på grunntrening. Her er det meningen at ungdom skal konkurrurere i øvelser som sit-ups, push-ups og lignende. For noen år siden var dette helt vanlige øvelser, men i dag byr dette ofte på store problemer…

Otto Th. Pedersen er håndballtrener ved Norges Toppidrettsgymnas. Pedersen er heldig, for som trener får han motiverte elever som ønsker å drive idrett og som har et godt grunnlag. Men selv på NTG merker man at dagens ungdom ikke er like godt fysisk rustet som de var tidligere. Grunnmuren er ikke like solid som den var bare for noen få år siden.

“De tekniske ferdighetene er bedre enn de var før. Unge håndballspillere kan mye fiksfakserier, men kondisjon, styrke og spenst er gjerne dårligere,” sier Pedersen.

Pedersen har 15 års erfaring som lærer i ungdomsskolen, før han kom til toppidrettsgymnaset. “På den ungdomsskolen jeg jobbet før hadde vi fysiske tester 2-3 ganger i året. Nivået gikk jevnt nedover. Da jeg startet opp i sin tid, maktet alle elevene å fullføre en 1500 meter lang løype som var veldig opp og ned. De beste fikk løp på rundt 5.30 minutter. De svakeste kom inn på åtte minutter. De siste årene jeg var der var det mange som ikke kom til start, de beste var aldri i nærheten av de gode tidene fra den gangen, og svært mange elever maktet ikke å fullføre løpet. De dårligste kom inn på 18 minutter,” sier Pedersen.

“Det er forunderlig at det er så få gymtimer i skolen når det tilsynelatende er full enighet om at elevenes fysiske form er et gjennomgående problem”, sier Otto Th. Pedersen.

“I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, og som i tillegg har store problemer med rygg og skjelett. Sammen med manglende utholdenhet og overvekt vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer,” Gunnar Breivik som er professoren i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole til Sosial- og Helsedepartementet (SHD).

Breivik går historisk til verks og peker på at etterkrigstidens strukturendringer har utilsiktet gitt barn og voksne et helt nytt liv. “Vi som vokste opp i tiden like etter krigen, var ute. Inne hadde vi ikke så mye plass, og det var bare i ekstremt vær at vi fikk lov til å være inne. I dag er det nesten omvendt,” sier professoren.

Ifølge Breivik var det ute i naturen og ute i leiken vi utviklet hjernens motoriske programvare. Den allsidige bevegelseserfaringen vi fikk med oss gjennom uteaktivitene, ga oss mange fortrinn. Undersøkelser i Stavanger og Oslo viser at en firedel av elevene i dag ligger etter i motorisk utvikling. Det gjelder både grov- og finmotorikk.

Kroppsøvingslærerne melder om at den fysiske formen synker. Skoleidrettsrekordene står urørt. Og meldingene fra ungdom på sesjon viser det samme. “Det rare er at vi bruker nesten like mye tid på fritidsaktiviteter som før. Men den store forandringen har vi fått i transport og arbeid. Vi gikk til og fra skolen, selv om det var aldri så langt. I dag blir man kjørt, ” forklarer Breivik.

En undersøkelse som omfattet 1000 barn i Trøndelag konkluderte med en del skremmende tall. Den viste at vi har en stadig voksende gruppe barn som er så godt som fullstendig passive. Barn som sitter stille det meste av dagen, foran TV´n, på skolen, foran dataskjermen. Barn som aldri klatrer i trær, aldri er på skiturer, knapt nok har vært på en fisketur, og aldri har lært å kle seg for en ruskværsdag ute.

Samtidig som passiviteten øker, roper stadig flere grupper fagfolk et alvorlig varsko om konsekvensene av et stillesittende liv. De forteller om åttendeklassinger med nakke- og ryggproblemer like alvorlige som middelaldrende PC-brukere som kjører bil til jobben og ser på TV i fritiden. De forteller om tredjeklassinger som ikke klarer å hoppe på en fot eller stupe kråke. De forteller om pysete 13-åringer som ikke vil være ute når det regner, og usikre tenåringer som føler at de ikke mestrer sin egen kropp. Forskere hevder at så mange som hvert fjerde barn vil være svært passive når de går ut ungdomsskolen, og at den fysiske passiviteten bare vil øke med årene.

Undersøkelser foretatt av MMI for NIF i løpet 1996 og 1997 viser at 60% av alle ungdommer i alderen 12-15 år driver med organisert idrett. I aldersgruppen 16-19 år er antallet deltakere redusert til 40%. Blant 20-25-åringene er det bare 24 % som deltar. Det er viktig å motvirke denne tendensen. To hovedårsaker til frafallet er kjedelig treningsopplegg og liten tid på grunn av skole og andre aktiviteter. Kun 1 av 10 ungdommer 12-24 år har innflytelse på utformingen av egen aktivitet. Ca 5% er i dag engasjert som trener, leder eller tillitsvalgt. Samtidig gir hele 30% uttrykk for at de kunne tenke seg andre oppgaver innen idretten.

Under ledelse av Finn Ellingsen ble det utført en kartlegging av styrke, bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet blant 18000 elever. Elevene ble testet i 12 ulike øvelser. I 1997 ble undersøkelsen gjentatt. Resultatet for guttene var en nedgang i gjennomsnittsprestasjonene i samtlige øvelser. For jentene var det mindre endringer, og det var en liten framgang i spenst og utholdenhetsøvelser.

Breivik er svært negativ til at barna tilbringer store deler av dagen i barnehager. Det han i all hovedsak reagerer på er den lille plassen barna har til fri lek og utfoldelse. “Med så begrensede muligheter til fysisk utfoldelse at det er en skam. Innsatte i vanlige fengsler har langt større arealer til rådighet enn barna,” sier Breivik til SHD.

I tillegg arbeider det flest kvinner i barnehager, påpeker Breivik. Det skaper et forsiktig og beskyttende miljø som forsterker problemet ytterligere. Velmenende lærere stopper sklien i skolegården fordi de er engstelige.

“Vi har gjort barn en bjørnetjeneste med å overorganisere dem. I dag er nesten all barneaktivitet voksenstyrt. Egenstyrt aktivitet er nesten borte. Det verste eksemplet jeg har møtt, var et sted i Aust-Agder hvor de arrangerte voksenstyrt lek for barn mellom fem og sju. Tenk deg foreldrene som kjørte ungene sine på lek! Hvordan i all verden skal vi få stimulert barns evner til å skape når vi organiserer dem fra de står opp til de legger seg,” spør professoren.

Idretten må ta sin del av ansvaret for at det er blitt slik. Norges Idrettsforbund har vært Norges største og viktigste leder- og trenerutdanningsinstitusjon. Ambisiøse klubber og ledere har tvunget barn i 10-12 årsalderen til å spesialisere seg i stedet for å la dem holde på med det de har lyst til.

Frafallet i unge år er det store problemet, og idretten ser ikke ut til å være i stand til å gjøre noe med det. “Jeg kunne tenke meg å knytte massidrettsaktiviteter til skolene. Dersom vi bygger idrettsanleggene i tilknytning til skolene og åpner for egenstyrte aktiviteter på fritiden, tror jeg vi vil øke aktivitetsnivået betraktelig,” hevder Breivik.

Judotrening inneholder flere pedagogiske elementer som ville gjort det mulig å nå flere av målene som L97 legger opp til. Nedenfor ser du noen av de positive elementene judotrening kan føre med seg i skolehverdagen:

• Judo er en av de mest allsidige idrettene som finnes.
• Judo er lett å tilpasse slik at alle kan være med. Det er ingen tapere i judo.
• Judo gjør at man blir kjent med sin egen kropp og utvikler en kroppsbevissthet.
• Judo kan trenes av både gutter og jenter på lik linje. Slik kan judo bidra til å redusere fordommer.
• Judo er ideelt som kombinasjonstrening med andre idretter.
• Judo utvikler sosiale ferdigheter som å ta hensyn og å vise hverandre respekt.
• Judo gir en god vekselvirkning mellom fysisk og mental trening. Øvelsene fremmer egenskaper som konsentrasjon, koordinering, kroppsbeherskelse og selvdisiplin.
• Judo har helt klare regler. Dette skaper trygge rammer for aktiviteten.
• Judo krever ikke noe utstyr utover vanlige gymmatter i startfasen.

Lederen for Barneidrettsgruppa i Konnerud Idrettslag skrev i 1990 at judo er en idrett som “må gi egenskaper som orden og disiplin, samt at en må innordne seg andre”. Dette er egenskaper som kan være nyttige for alle barn å tilegne seg. I en tøff skolehverdag, trenger barn og unge den tryggheten man kan oppnå gjennom rammene som judotreningen gir.

I 1991 uttalte Forbundspresidenten i NJF - Bjarne Heimdal - at judoen har en unik mulighet til å få innpass i den norske skolen. ” (…) vi har lang og positiv erfaring med judo som aktivitet nettopp helt fra 6-års alderen og oppover. (…) Norsk judo har mange dyktige trenere med lang erfaring med barn.”

Les også:

• Atemi waza
• Judo Games
• Selvforsvar i skolen - del 3
• Shu ha ri
• Shu ha ri