Den følgende historien har jeg lest i flere varianter på Internett. Den skal være en sann historie fra Japan. Jeg tror så absolutt at den er sann, for den minner meg litt om en lignende historie jeg opplevde på Jamaica der mitt tema ble nordlys og midnattsol. Men dette gir selvsagt bare mening om du leser den følgende fortellingen.

Et vendepunkt i mitt liv skjedde faktisk på et tog i en forstad til Tokyo. Det var en helt normal varm og langsom ettermiddag, og den gamle togvognen ristet og humpet av sted over skinnegangen. Vognen var relativt tom; kun noen mødre med barna sine, noen pensjonister på handletur og noen bartendere på vei til jobb. Jeg stirret sløvt ut på landskapet og husene som passerte vinduet.

Plutselig ble stillheten brutt. Toget hadde stanset på en stasjon, og inn på toget kom det en mann som ropte og skrek alt hva lungene hans tålte. Det som kom ut av munnen var de styggeste ord og uttrykk du kan tenke deg. Mannen var stor, møkkete og veldig full. Skjorta hans var tilgriset av oppkast og blod, og håret var fullt av møkk og gørr.

Fyllesvinet langet ut mot den første og beste personen han så. Det var tilfeldigvis en dame som satt med en liten baby på fanget. Slaget sneiet skulderen hennes slik at hun datt over fanget til et eldre ektepar som satt ved siden av. Barnet slapp som ved et mirakel uskadd fra hendelsen.

Det gamle ekteparet flyttet seg bakover i vognen, men den fulle typen rakk å slenge et kraftig spark i retning av ryggen til damen. Han bommet, men dette gjorde han så rasende at han gjorde et iherdig forsøk på å ramponere et sete i stedet. Han kuttet seg kraftig på hånda, og blodet rant nedover armen hans og utover gulvet. Toget ruslet videre mens dette dramaet pågikk. Folk satt stive av skrekk og ventet på neste trekk. Da reiste jeg meg.

På denne tiden var jeg ung, veltrent og ganske stor i forhold de aller fleste som bodde i Tokyo. Jeg hadde trent åtte timer hver dag de tre siste årene. Jeg elsket kast og holdegrep. Jeg mente selv at jeg var ganske tøff. Det eneste problemet var at ferdighetene mine aldri hadde blitt satt på prøve i en ekte slåsskamp. Det var selvsagt ikke tillatt for oss å teste judoferdighetene utenfor dojoen.

Treneren min fortalte om og om igjen hvordan judo handlet om gjensidig respekt og utvikling. Hvis man må slåss så bryter man en grunleggende regel for samkvem mellom medmennesker. Vi må vie oss til kunsten å løse konflikter i stedet for å være blant dem som starter konflikter.

Selv om jeg respekterte treneren min, hadde jeg store problemer med å forstå hvordan dette kunne gjelde i dette tilfellet. Hvis ikke denne motbydelige typen ble stanset, så ville folk bli skadet. Jeg var nødt til å stoppe han!

«Aha, en utlending,» ropte fyllebøtta da han så meg. «Du trenger en leksjon i japansk høflighet,» fortsatte han. Han banket knyttneven i veggen, for liksom å understreke ordene han spyttet ut.

Jeg tenkte at dette er bra. Jo sintere han er, desto større sjanse har jeg for å klare å slenge ham i gulvet. Jeg ga ham et slengkyss som virkelig gjorde ham rasende.

Brøkdelen av et sekund før han kastet seg over meg var det noen som ropte: «Hei!» Det var faktisk et vennlig rop som når du roper til en gammel venn det er lenge siden du har sett. «Hei!»

Jeg snudde meg mot venstre, og fylliken snudde seg mot høyre. Der satt det en liten, rynkete mann som må ha vært godt over 70 år gammel. Han satt der urørlig med sin kimono og hakama. Den gamle mannen brydde seg overhodet ikke om meg, men kikket i stedet med et ivrig og vennlig blikk på den sørpe fulle mannen. «Kom hit da,» sa gamlingen akkurat som om han hadde en hemmelighet han ønsket å fortelle. «Kom hit, og snakk litt med meg!»

«Hvorfor i helvete skulle jeg snakke med deg,» ropte fylliken til den gamle mannen. Han snudde seg med ryggen til meg, og jeg tenkte med meg selv at nå har jeg alle muligheter i verden til å uskadeliggjøre ham.

Gamlingen enset ikke meg i det hele tatt, men forsatte å snakke vennlig til den bøllete mannen: «Hva er det du drikker?» «Jeg har drukket sake, men det bryr vel ikke deg!»

«Å, men det er jo vidunderlig,» sa den gamle mannen med glede i stemmen. «Det er jo fantastisk. Du skjønner at jeg elsker sake, jeg også. Her eneste kveld varmer min kone (hun er 76 år) og jeg opp en liten flaske med sake som vi tar med oss ut i hagen. Der sitter vi på en benk som min bestefars første elev lagde til ham. Der ser vi på solnedgangen, og vi sørger for å ta vare på kakitreet vårt. Det var forresten bestefaren min som plantet treet, og vi er ærlig talt litt bekymret for om det har tålt vinterstormene vi opplevde sist vinter. Kakitrær tåler ikke kulde så godt, forstår du. Men det må sier at vårt tre har klart seg ganske bra, særlig om du tenker på det dårlige jordsmonnet. Uansett er det svært tilfredsstillende å følge med på treet. Også koser vi oss med sake – selv når det regner.» Den gamle mannen kikket begeistert opp på arbeideren. Det glitret i øyene hans.

Den fulle mannen fulgte intenst med på den intrikate fortellingen til den gamle mannen, og mens han prøvde å henge med kunne man tydelig se at han fikk et mer avslappet uttrykk i ansiktet. Hendene, som nettopp hadde vært steinharde knyttnever, åpnet seg. «Jaaa,» sa han sakte. «Jeg elsker persimmon (en japansk frukttype),» sa han med skjelvende stemme. «Ja,» sa den gamle mannen, «og jeg er sikker på at du har en nydelig kone!»

«Nei,» sa arbeideren, «konen min døde for ikke så lenge siden.» Han så ned i gulvet. Stille, og nesten helt umerkelige begynte den store mannen å gråte. «Jeg har ingen kone. Jeg har ikke et hjem. Jeg har ingen jobb. Jeg har ingen penger. Jeg har ingen steder å dra. Jeg er så skamfull.» Tårene rant nedover kinnet hans, og det gikk en skjelving gjennom kroppen hans. Over hodene deres var det en fargerik reklame som viste de gode og luksuriøse sidene ved livet i forstedene.

Nå hadde jeg fått litt å tenke på. Jeg stod der full av ungdommelig overmot, klar til å gjøre verden til et tryggere sted, opptatt av individets rett til å forsvare seg selv. Nå følte jeg meg plutselig verre og mer skitten enn en hvilken som helst full uteligger.

Akkurat i det samme øyeblikket ankom toget stasjonen jeg skulle gå av på. Plattformen var fullpakket, og mennskemengden trengte seg inn i togvogene da dørene åpnet seg. I bakgrunnen kunne jeg høre den gamle mannen si med medfølende stemme: «Nei og nei, sett deg her og fortell meg litt mer om hvordan du har det.»

Toget rullet sakte ut fra stasjonen, og jeg måtte sette meg litt på en benk i nærheten. Den situasjonen jeg hadde tenkt å løse ved hjelp av muskler og brutalitet var elegant løst ved hjelp av noen vennlige ord i stedet. Ordet selvforsvar hadde fått et helt nytt innhold for meg.

Kilde: MI magazine

De siste ukene har det funnet sted et stort antall voldtekter i Oslo. Dette er selvsagt helt uakseptabelt, og det er trist at jenter føler seg utrygge når de ferdes i Oslo på kveldstid. I forbindelse med den grove volden begått mot kvinner, har flere oppsøkt ulike former for kampsportsentere for å lære seg selvforsvar. Enkelte aviser har lagt ut instruksjonsvideoer der kvinner (og menn) kan lære enkle teknikker. Her på JudoMania Online har jeg i årenes løp skrevet flere artikler om selvforsvar.

Judo som selvforsvar – artikkelen tar for seg hva selvforsvar egentlig er, og den kommer med noen enkle tips til deg som har vært en tur ute på byen.

Følg med – her tar jeg for meg noen forebyggende tips; det handler om å følge med på omgivelsene.

Selvforsvar (av Jarne Byhre) – Selvforsvar er for mange det å gå på kampsport, og å lære hvordan man kan slå og sparke ned en angriper, men det handler om mer enn dette.

10 grunner til at konkurransejudo er effektivt selvforsvar – mange hevder at konkurransejudo ikke egner seg som selvforsvar. I denne artikkelen hevder jeg det motsatte.

Bruk vettet – 10 selvforsvarstips – noen ganger kan det være greit å bare få en liste med tips!

Selvforsvar liksom – her problematiserer jeg det å gå på selvforsvarskurs. Er det egentlig så effektivt?

Finnes det regler for når og hvor man skal gå med sitt røde (eventuelt røde og hvite) belte? Jeg må innrømme at om jeg hadde oppnådd en slik grad, så hadde jeg sikkert hatt lyst til å gå med beltet på meg døgnet rundt. I en liten judonasjon som Norge, så tenker jeg at alle som blir tildelt en slik beltegrad gjerne må benytte sitt velfortjente belte når og hvor det måtte være. Men hva tenker man i andre land der flere judoutøvere mottar de aller høyeste beltegradene?

Det er ikke enkelt å sette seg inn i alt som har med beltegrader og graderinger og belter å gjøre i judo. I utgangspunktet hadde Jigoro Kano en tanke bak sitt system, men dette har blitt endret – både i hans levetid og etter at han døde. Japan har sitt system og mange land har sine egne retningslinjer. Så her gjelder det at man ikke blir for bombastisk.

Det de fleste kildene er enige om er at det røde og hvite beltet ble innført i 1930. Meningen var å markere at enkelte judoka hadde trent ekstra lang tid og bidratt til å utvikle judo. Judoutøvere med 6. 7. og 8. dan fikk dermed en belte som besto at røde og hvite felt, kohaku obi.

Rødt og hvitt er viktige farger i japansk sammenheng, og de kan symbolisere ulike egenskaper. Mange mener at den hvite fargen symboliserer renhet, og at den røde fargen symboliserer den harde innsatsen som er lagt ned for å oppnå en høy grad av ferdighet i judo.

(Fra venstre) Yoshizo Matsumoto (7. dan), Hr. Tashiro (sekretær på Kodokan), Risei Kano (president på Kodokan), Toshiro Daigo (6. dan) - 1951

I Frankrike, England og USA er det flere som bruker sitt røde og hvite belte i alle sammenhenger bortsett fra i konkurranse. Argumentet for å kunne gjøre dette er at hvorfor i alle dager skulle Jigoro Kano skape et beltesystem som er så komplisert at ingen helt forstår hvordan man skal tolke det? Selv de som mener dette ville ikke brukt sitt kohaku obi på Kodokan. Atter andre mener at om man er i sin egen klubb, sin egen dojo, kan man bruke hvilket belte man ønsker. Dersom man er på besøk i en annen klubb, så bør man bruke sitt svarte belte.

Kohaku obi i konkurranse

Daigo (i midten), her med 9. dan

Det er teoretisk sett ingen øvre grense for hvilken grad man kan motta, men ingen har hittil blitt tildelt en høyere grad en 11. dan; en grad Jigoro Kano ble gitt posthumt.

I judo er man avhengig av å forstå en del prinsipper som har med bevegelse og balansebrudd å gjøre for å kunne utføre de aller fleste teknikkene. De aller fleste prinsippene tar utgangspunkt i helt grunnleggende fysiske lover, og det meste handler om å bevege seg selv eller motstanderen på den mest effektive måten. I denne artikkelen skal jeg se på de aller mest vanlige begrepene i judo. Jeg har lagt vekt på å gjøre forklaringene så enkle som mulig uten at det skal gå utover den dypere meningen – i den grad det er en dypere mening.

Shizen hontai
I judo er det ikke noen fancy utgangsposisjoner, man prøver ikke å gjøre noe annet enn å stå oppreist med god balanse. Utgangsposisjonen for de aller fleste teknikker og øvelser i judo er shizen hontai. I denne posisjonen står man oppreist med en liten knekk i knærne, føttene skal ha omtrent en skulderbreddes avstand, og armene henger avslappet ned langs kroppen. Føttene peker litt utover slik at vekten fordeler seg jevnt.

Selv om shizen hontai er en enkel posisjon, så betyr ikke det at den ikke er viktig. Shizen hontai vektlegges i så å si all judolitteratur, og de aller fleste judomestere opp gjennom tidene siteres ofte på at nettopp denne måten å stå på er helt sentral i judo.

Jigo hontai
Dette er en defensiv utgangsposisjon som ligner veldig på shizen hontai. Men tyngdepunktet skal senkes ved å bøye knærne litt, og tærne skal peke litt mer utover. Bortsett fra dette er det ingen endring i kroppens posisjon.

Tsugi ashi
I judo går man på en bestemt måte. Vanligvis er det jo slik at folk går ved å la føttene passere hverandre, i alle fall når man går framover eller bakover. Judoka lærer å gå ved å la hele kroppen bevege seg samtidig slik at kroppen er i balanse. Føttene krysser aldri hverandre, kommer sjelden i nærheten av hverandre, og skal i all hovedsak være plassert minst 10-15 cm fra hverandre. Forflytninger skjer ved at fot følger fot, det vil si at man hele tiden lar en fot lede an. I tillegg er det viktig å holde hoftepartiet omtrent i samme høyde og plassert slik at tyngdepunktet (loddlinjen) er omtrent midt mellom føttene til enhver tid.

Tai sabaki
Tai sabaki handler også om å bevege føttene (ashi sabaki), armene (te sabaki) og resten av kroppen i en sirkulær bevegelse. Denne bevegelsen er både offensiv og defensiv. Man kan altså unnvike et angrep samtidig som man kommer i en gunstig posisjon for å utføre sin egen teknikk.

Flere kilder oppgir at man kan forstå begrepet tai sabaki på to måter – enten i vid forstand der det har med alle bevegelser å gjøre eller avgrenset til selve inngangen til en teknikk, plasseringen av kroppen. I vid forstand vil for eksempel tsugi ashi tilhøre begrepet tai sabaki. Jeg vil for å gjøre det enkelt la tai sabaki her handle om selve posisjoneringen, den sirkulære bevegelsen, inn i et gunstig utgangspunkt for et judokast.

Dersom du skal utføre en teknikk til høyre, for eksempel seoi nage, starter du med å plassere høyre fot foran ukes høyre fot. Pass på at du ikke tråkker helt ned fordi du snart skal pivotere på tåballen omtrent 90 grader. Deretter svinger du venstre fot i en fin bue slik at du ender opp i samme retning som uke. Føttene dine er i utgangspunktet plassert omtrent like bredt som ukes, men dette er avhengig av flere faktorer.

Siden tai sabaki dreier seg om mer enn kun å flytte føttene, kan det være greit å minne om at tori til enhver tid bør være i balanse. Det betyr i praksis at tori må legge vekt på å holde passe avstand mellom føttene, holde ryggen relativt rett (oppreist), og hodet må også være plassert omtrent i linje rett over hofter og kroppens loddlinje (tyngdepunktet). Det er viktig å øve mye på disse bevegelsene slik at man kan utføre dem med et ganske høyt tempo uten å miste balansen.

Kuzushi
Kuzushi eller balansebruddet utføres så å si alltid i sammenheng med selve inngangen til kastet (tai sabaki). Selve balansebruddet kalles kuzushi, altså det at uke mister kontroll over egen balanse og posisjon. Uke havner i en posisjon der balansen ikke kan gjenvinnes før det er for sent. Det er viktig å bruke hele kroppen din når du skal bryte ukes balanse, ikke bare armene.

Ukes balanse kan brytes i åtte ulike retninger, rett framover, rett bakover, til hver side, og til hvert hjørne (for eksempel på skrått bakover mot høyre).

Tsukuri
Balansen til uke kan brytes på flere måter og i flere retninger. Som regel er ulike finter involvert, de kan være trekk med armene, kroppsfinter, kombinasjoner av ulike teknikker og så videre. Dette kalles tsukuri. Det er altså tsukuri som fører til kuzushi – tori arbeid på uke fører til at uke mister kontrollen.

Maai
Maai er den avstanden, vinkelen, rytmen en utøver trenger for å kunne utføre sin teknikk på motstanderen. I judo handler det ofte om å skape et rom mellom deg og uke slik at du kan utføre de nødvendige tekniske bevegelser før selve kastet eller kontrollteknikken utføres.

Kake
Dette er selve utførelsen av teknikken, den siste delen av arbeidet tori utfører på uke.

Kilder: Best Judo, s. 14-16 (Inokuma og Sato), Judo Basics, s. 31-32 (Harrington), Judo Training Methods, s. 311 (Ishikawa og Draeger)

I dag deltok jeg som uke på en gradering til svart belte. Dangraderingen foregikk i de flotte lokalene til NJJK på Haugerud i Oslo. Siden det er over 20 år siden jeg gikk opp til shodan selv, så var dette både spennende og lærerikt å få være med på.

I begge tilfeller var det snakk om å gradere seg ved hjelp av nage no kata, i tillegg til en teknisk del der man viser en del teknikker og fordyper seg i noen av disse.

Da jeg graderte meg til 1. dan i 1989 gikk jeg kataen både som uke og tori. Det var helt greit fordi treningspartneren min, Jarne Byhre, også skulle gradere seg. I tillegg til å forberede oss særdeles godt, hadde vi trent sammen så å si daglig i fire-fem år før graderingen. Vi var altså ganske samkjørte. Det hadde vi stor glede av på graderingen.

Denne gangen var det kun snakk om å være uke, men jeg måtte i tillegg stille opp som tori da sensorene skulle spørre ut kandidaten som ukes rolle i noen av teknikkene. Merete Aase som skulle opp til 1. dan har deltatt på flere kurs og trent og tenkt og jobbet masse med nage no kata i flere år, men vi har ikke trent spesielt mye sammen. Heldigvis hadde hun en klar idé om hvordan kataen skulle gjennomføres. Katakursene hun har vært med på – blant annet med Rosalie Evans (5. dan) som instruktør – bidro også i sterk grad til å gjøre oss sikrere på gjennomføringen.

Sensorer på dagens dangradering var Rosalie Evans (5. dan) og Roland Ruiken (4. dan). De tok seg god tid med alle kandidatene, og de hadde en klar idé om hvordan de ville at kataene skulle se ut. Under utspørringen var sensorene svært opptatt av at kandidatene skulle vise at de hadde en grunnleggende forståelse av prinsippene som ligger til grunn for utførelsen av teknikkene. (Les mer om dette på Norges Judoforbunds nettsider.)

Noen kunne sikkert ønsket seg en større frihet til å gjøre kataen mer personlig, men når Teknisk komité i Norges judoforbund er såpass tydelige når det gjelder gjennomføringen av de ulike kataene (og den tekniske delen), så gjør det vel egentlig graderingene mer forutsigbare? Jeg har i alle fall sansen for at retningslinjene er tydelige.

Dessuten krever det et visst teknisk nivå og en god del erfaring hvis man ønsker å gjøre en kata personlig – uten at det går på bekostning av de grunnleggende prinsippene i judo. Og det er vel kanskje nettopp disse prinsippene som skal demonstreres i en kata?

Les mer om graderingen på NJJKs nettsider.

I går ble jeg intervjuet av Aftenposten (og Bergens Tidende) i en sak om treningsapper på iPhone. Jeg har tidligere skrevet om Nike+ her på JudoMania, men siden den gang har det skjedd en god del med dette programmet. Derfor kommer det litt oppdatert omtale her og nå.

Nike+ GPS (14,-)

+ GPS
+ Grafikk (store, lettleste tall)
+ Nyttig informasjon om løpet underveis
+ Gode innstillingsmuligheter
+ Valgfri feedback underveis (tid, hastighet, distanse)
+ Integrert med Path, Twitter og Facebook
+ Mulighet for å kommentere egen innsats
+ Nydelige kart som viser både hvor du har løpt, hastighet og løypas høyeste punkt
+ Synkronisering med Nike+ på nett
+ Mulighet for å utfordre andre ved hjelp av en funksjon som kalles TAG (sisten)

- Ganske heftig på batteribruk
- Ingen mulighet for å finne ut eventuelle rundetider
- Ikke mulig å publisere kart på Facebook (fungerer fint på Path)
- Attaboys.. (ikke helt min greie)

Du kan velge spillelister rett fra iTunes i appen, men jeg liker best å høre på musikk fra spillelisten jeg har lagd i Spotify.

Dere må gjerne hjelpe meg litt ved å stemme på meg her også. Det ble femteplass til slutt. Er ganske fornøyd med det!

Det er på mange måter interessant hvilken forskjell blikkontakt eller mangel på blikkontakt kan gjøre i en situasjon der to mennesker møtes. I en kampsituasjon kan du selvsagt prøve å stirre den andre i senk, men ofte vil dette ha liten eller ingen effekt på motstanderen din. Dersom vedkommende er erfaren vil hun ikke bry seg, og dersom vedkommende er en nybegynner vil hun ha nok med å konsentrere seg om sine egne teknikker. (Sannsynligvis stirrer nybegynneren intenst ned på sine egne og dine føtter.)

En annen taktikk kan være å stirre tomt ut i løse luften; man kan liksom prøve å virke overlegen. Men dette vil gjerne være en unaturlig oppførsel i en kamp, og man kan risikere å bruke altfor mye energi på å se ut som om man ikke bryr seg om motstanderen.

Det du i stedet kan prøve å oppnå er et nøytralt blikk som overhodet ikke røper din sinnstemning i det hele tatt. Du skal på en måte «se gjennom» motstanderen, på et punkt bak hodet til vedkommende. Ta en kikk på japanske judoka i internasjonale konkurranser så får du en idé om hva jeg mener.

Dette er en øvelse som bør angripes fra to sider samtidig. Du skal både ha et tomt, følelsesløst blikk, OG du skal ikke konsentrere deg om å ha et tomt, følelsesløst blikk. Ansiktsuttrykket ditt skal være et resultat av holdningen du har til kampen og motstanderen. Fokuset skal være på kampen, ikke på noe annet.

Her er noen faktorer som kan påvirke holdningen din

• Ikke se ned på føttene til motstanderen
• Vær aktiv med din kumikata, men ikke ha stive armer
• Stå relativt oppreist
• Beveg deg flytende og dynamisk, gjerne i en slags rytme som du av og til bryter
• Tenk deg at du har røntgensyn, og at du ser gjennom hodet til motstanderen. La blikket på en måte hvile en meter bak vedkommende.

• Ren utøver – gjennomfør dette kurset! Masse nyttig informasjon – både for toppidrettsutøvere og glade amatører.
• 3 Martial Arts-Style Workouts We’re Eager to Try – judo er dessverre ikke nevnt, men capoeira og krav maga (av en eller annen merkelig grunn) er med.
• Norges Judoforbund på Facebook – med omtrent 3000(?) judoutøvere i Norge, så er 728 for få. Lik NJF på Facebook!
• Ikke nødvendigvis dyrt å spise sunt – her er 19 tips til hvordan du kan spare penger og samtidig gjøre sunnere valg.
• Dette bør du spise – spis grønnsaker og fisk, og begrens bruken av rødt og bearbeidet kjøtt, heter det i Helsedirektoratets nye kostråd. Ingen banebrytende forskning altså
  
  ]]> http://judomania.org/2011/05/22/noen-kjappe-linker-mai-2011/feed/ 2 http://judomania.org/2011/05/21/nike-freezone-challenge/ http://judomania.org/2011/05/21/nike-freezone-challenge/#comments Sat, 21 May 2011 10:21:59 +0000 Arne Midtlund http://judomania.org/?p=2968

  

  Jeg elsker å løpe, og nå i mai deltar jeg i en konkurranse der det er om å gjøre å løpe flest kilometer i din egen favorittløype. Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi DU kan hjelpe meg å vinne (jeg ligger i skrivende øyeblikk på 3. plass). Alt du trenger å gjøre er å like løypa jeg har lagt inn. Det gjør du på denne siden.
  
  Hvis du har en iPhone og Nike+ GPS (Gratis for øyeblikket, vanligvis 11,-), så kan du være med å vinne premier selv. (Hvis jeg vinner er det nemlig slik at de som har bidratt mest til seieren også får premier.) Alt du trenger å gjøre er å løpe minst 100 meter av min løype, og så kan du legge inn resultatet av joggeturen din på denne siden.

  

  ]]> http://judomania.org/2011/05/21/nike-freezone-challenge/feed/ 0 http://judomania.org/2011/05/18/skoleklasse-pa-besok-hos-njjk/ http://judomania.org/2011/05/18/skoleklasse-pa-besok-hos-njjk/#comments Wed, 18 May 2011 21:54:12 +0000 Arne Midtlund http://judomania.org/?p=2939

  

  I dag hadde jeg med meg 26 ungdomsskoleelever og en gymlærer til NJJKs dojo på Haugerud i Oslo. Der hadde jeg lagt opp til en to timers variert judotrening med fokus på ne waza.

  Vi ankom omtrent dojoen omtrent kvart på ti, og etter en kort innføring i NJJKs stolte historie, noen vennlige formaninger om å ta vare på den nyoppussede dojoen, og noen praktiske opplysninger om regler i en dojo, var vi klare til trening klokka ti.
  
  Treningen inneholdt mange av de tradisjonelle øvelsene som ofte er med i en judoøkt som for eksempel ruller, fangeleker (sisten-varianter), reaksjonstrening, litt ne waza (både teknikk og kamp med ulike oppgaver som skulle løses). Treningen ble selvsagt startet og avsluttet med sittende hilsen.

  Elevene var veldig motiverte, og treningen var vellykket. Selv om noen ble litt sultne allerede klokka 1130, så hold de fleste ut hele treningen.

  

  Her er programmet vi gjennomførte

  

  Balanseøvelser

  Oppvarming (30 min)
  Rolig jogging – forlengs, baklengs, sidelengs, baklengs
  Stupe kråke, rulle bakover, slå hjul (høyre og venstre)
  Trillebår over matta, stupe kråke på enden
  Gremlins (bare lov til å gripe motstanderen under knærne)
  Pushups-posisjon, trekk bort armen
  Reaksjonsleker, klappe vs. samlede hender rett opp eller ned

  Teknikkdel (35 min)
  Fallteknikk, baklengs (standard), sidelengs (o goshi), forlengs rulle
  Tre holdegrep, overgang fra et holdegrep til et annet
  Snuing fra mageliggende, og fra benk (høy og lav)

  Kampdel (25 min)
  Ne waza, rygg mot rygg, liggende på rygg, osv..
  Ne waza, mattefluktforøk
  Ne waza, den ene prøver å reise seg fra mageliggende

  Avslutning (20 min)
  Dansk bryting (fot mot fot, dra hverandre ut av balanse, 3 poeng)
  Albuebryting (hekt albuene sammen, trekk hverandre over en linje, 3 poeng)
  Drakamp (fire sammen rundt en matte, hold hverandre i hendene, minuspoeng for å tråkke på matta, 3 poeng)
  Cowboy og indianer (reaksjonslek)

  ]]> http://judomania.org/2011/05/18/skoleklasse-pa-besok-hos-njjk/feed/ 2