informasjon om judo og selvforsvar

Snikende tiger, skjult drage handler mye om jakten på et sverd kalt Den grønne skjebne. Vi befinner oss i Kina. Li Mu Bai (Chow Yun-Fat) lengter etter fred. Sverdet Den grønne skjebne overlates til Yu Shu Lien (Michelle Yeoh), hans hemmelige kjærlighet. Sverdet blir stjålet, og den hovedmistenkte er Yu Shu Lien (Ziyi Shang).
Les mer →

Rating:

Denne boken er nøyaktig det den gir seg ut for å være: en guide til kombinasjoner og motkast i judo. Etter en kort presentasjon av forfatterne går man rett på sak. Teknikkene blir stort sett presentert som basisteknikker, kombinasjoner og motkast. Dessuten forklares noen enkle variasjoner.

Det er lite tekst i boken, men til gjengjeld er tegningene ganske tydelige. En helt grei oppslagsbok, for dem som er interessert i den slags.

Forfatter: Katsuhiko Kashiwazaki og Hidetoshi Nakanishi
Forlag: Ippon Books
ISBN: 09518455 9 4

Karate er en kampform der man etter mange år med hard trening blir i stand til å lage de dårligste filmene verden har sett. (Dave Berry)

Den første kampscenen som ble fanget på film var da Thomas Edison i 1894 filmet Jim Corbett og Peter Courtney i bokseringen. På 50- og 60-tallet gjenopplevde man episke slag med England og Frankrike i hovedrollen, for ikke å snakke om 2. verdenskrig. Mellom 1976 og 1993 viste Sylvester Stallone oss hvordan den amerianske drømmen kunne komme til uttrykk i boksekamper.
Les mer →

Matsutaro Shoriki ble født 11. april 1885, og han døde 9. oktober 1969.

Shoriki er faktisk mest kjent som grunnleggeren av japansk baseball. Han var en mediemogul som eide avisen Yomiuri Shimbun, og han grunnla Japans første kommersielle tv-kanal, Nippon Television Network Corporation. I tillegg var han aktiv innen politikken.

Han er den eneste som ikke har drevet med judo på heltid som har mottatt 10. dan. Denne graden fikk han posthumt.

Kotaro Okano ble født i 1885 og døde 2. juni 1967.

Okano ble den niende personen som fikk 10. dan. Dette skjedde etter hans død i juni 1967. Før denne utmerkelsen hadde han blitt utnevnt til shihan av ledelsen ved Budo Senmon-Gakko. Hans evner i ne waza ble regnet som helt enestående i Japan.

Kaichiro Samura ble født i 1880 og døde i 1964.

Samura ble medlem av Kodokan i 1898 og fikk 10. dan i 1948. Han ledet judoavdelingen på Butokkai. Samura foretok mange lange reiser der han holdt judokurs på skoler og hos politiet. I 1931 ble han instruktør på Kodokan.

Shotaro Tabata ble født i 1884, og han døde bare 64 år gammel i 1950.

Tabata ble medlem av Kodokan i 1900 og fikk 10. dan i 1948. Han arbeidet på Butokkai i Kyoto fra 1905. Tabata ble, sammen med Hajime Isogai, regnet som ledende judoka i Kansai - den vestlige delen av Honshu-provinsen i Japan.

I løpet av karrieren gikk han flere kamper mot blant den legendariske Kyuzo Mifune, og mange ganger endte kampen uten at en klar seier ble tildelt noen av dem.

Shozo Nakano ble født i 1888. Nakano fikk 10. dan som en æresbevisning i 1978 - 1 år etter sin død.

Han var særlig beryktet for sin perfekte uchi mata. Nakano arbeidet som instruktør i judo på Tokyo Ikashika University som i hovedsak utdannet leger.

Et av hans mest kjente utsagn sier nok en god del om mannen:

Min taktikk er å la motstanderen få sitt favorittgrep. Deretter kaster jeg ham i bakken på en passende måte.

Sumiyoki Kotani ble født i 1903. I sin tidlige ungdom ble han trent av Jigoro Kano. Som ung judoka var han kjent for å være villig til å møte hvem som helst i kamp.

I 1913 reiste Kotani sammen med Takasaki og Kano til Geneve for å be om at de 12. olympiske lekene ble holdt i Tokyo i 1940.

Kotanis viktigste bidrag til judo skjedde utenfor Japan. Han ledet utenriksavdelingen på Kodokan i flere år, og gjorde blant annet uutslettelig inntrykk på flere av de aller første judoutøverne i USA. På 50-tallet ledet og organiserte Kotani flere turneer i USA der kjente trenere i ulike kampformer demonstrerte sine teknikker - blant annet for militæret.

Sumiyuki Kotani døde 19. oktober 1991, og han fikk 10. dan så sent som i april 1984. Da var han den syvende gjennom tidende som ble tildelt denne graden før sin død.

Kilde: Wikipedia og Judo Information Site

Tamio Kurihara ble født i Himeji i Japan i 1896 og han fikk 10. dan etter sin død 8. januar 1979. Han ble dermed den 11. personen som har oppnådd å få 10. dan i judo. Tamio Kurihara ble utnevnt til shihan av Kyoto Budo Semmon-Gakko.

Tamio Kurihara foran og nummer 2 fra venstre.

Som ungdom tapte han en kamp i ne waza. Han syntes dette var flaut, og han bestemte seg for å trene døgnet rundt. Etter hvert ble nettopp ne waza hans styrke.

19 år gammel begynte han på Busan i stedet for å bli lege (som faren hans var). Kurihara ble trent av den legendariske Hajime Isogai. Isogai forklarte 19-åringen at han måtte trene hardere enn alle andre fordi han manglet talent.

Tamio Kurihara tok oppfordringen på alvor. Hver eneste dag løp han i fjellene i nærområdet, og der trente han tachiki uchi-komi (teknikker mot et tre) dobbelt så mye som det vanlige judoka gjorde.

Resultatet ble at han ble den yngste (23 år) med 4. dan på Busei. I mai 1926 deltok han i en konkurranse (Emperor’s cup) der han imponerte alle som så på. 30 år gamle Kurohara vant over en 26 år gammel lovende judoka, Ushijima Tatsukuma - 5. dan.

Et av Kuriharas stolteste øyeblikk må ha vært under Ten-Ran Shiai i 1929, et stevne med Japans keiser tilstede. Han var 34 år gammel, og en av de minste av de 32 deltagerne.

Kvartfinalen vant han med yoko shio gatame. Deretter var det semifinale mot Abe som var 15 cm høyere og veide 20 kg mer enn Kurihara. Kampen varte 29 minutter og 30 sekunder! Dommeren utnevnte Kurihara som vinner på grunn av hans aggresivitet.

Finalen var mot 26 år gamle Tatsukuma Wushijima (All Japan Champion i 1931 og 1932) med 5. dan. Wushijima hadde vist seg god i både lange og korte kamper. Kvartfinalen hans varte i 33 minutter før han fikk inn en uchi-mata som vant kampen. Finalen varte i 25 minutter uten at noen av dem klarte å overliste sin motstander. Også denne gange var Kurihara den mest offensive. Kurihara ble erklært seierherre av dommeren.

Kilde: Judo Information Site og Wikipedia