informasjon om judo og selvforsvar

Det er selvsagt viktig at en judoutøver ikke er redd for kroppskontakt, og mange øvelser på en judotrening har til hensikt å venne utøverne til nettopp dette. Dette ballspillet egner seg bra fordi man ikke må overdrive virkemidlene.

• Nivå: alle
• Alder: over 12 år
• Antall: minst 6 (helst 8-10)
• Utstyr: 1 ball

Beskrivelse

I denne leken bruker man 1 ball. Jeg har brukt medisinball med stor suksess med litt eldre utøvere - 15 år og oppover. Det er en fordel med litt størrelse og tyngde på ballen, men man bruker selvsagt det man har.

Utøverne deles inn i to lag. En matte i hver ende av dojoen brukes som mål. Denne matten skal ligge nede på gulvet.

Laget får poeng dersom en utøver klarer å legge ballen på den matten som er mål. For at målet skal godkjennes må utøveren legge ballen på matten, eventuelt kaste seg ned på matten med ballen i hendene. Det viktigste er at utøveren har kroppskontakt med ballen hele tiden.

Den som har ballen har ikke lov til å bevege seg i rommet, men medspillerne kan løpe fritt omkring. Motspillerne skal forsøke å erobre ballen. Det er lov til å bruke makt (les: judo), men det er bare 1 motstander som har lov til å forsøke seg hver gang. Hvis en utøver blir angrepet av 2 motspillere, mister det aktuelle laget 1 poeng og den som ble angrepet får frikast.

Det laget som forsvarer målet har lov til å dekke matten med kroppen, lage forsvarsmur, eller bruke andre lure knep. Angripende lag har lov til å rydde vekk eventuelle forsvarsspillere.

Dette ballspillet er veldig intensivt, og her lurer farene bokstavlig talt overalt. Man kan lage mange varianter av spillet dersom det er ønskelig.

• Nivå: alle
• Alder: over 10 år
• Antall: minst 4 (helst mellom 6 og 15)
• Utstyr: 1 ball (eller flere baller)

Beskrivelse

I denne leken bruker man som oftest 1 ball. Dersom utøverne er dyktige/modne, kan man bruke mange baller for å øke vanskelighetsgraden. Jeg har brukt volleyball/skumgummiball med stor suksess. Det er fint hvis det er en viss størrelse på ballen, men man bruker selvsagt det man har. (Det er for eksempel mulig å bruke et judobelte som man har lagd en skikkelig knute av.)

Utøverne kan bevege seg fritt rundt innenfor et avgrenset område - for eksempel mattearealet. Den som har ballen har ikke lov til å bevege seg. De andre utøverne kan løpe fritt omkring. Målet er å treffe de andre med ballen. Dessuten må man sørge for ikke å bli truffet selv.

Hvis du blir truffet, må du stå inntil veggen helt til den som traff deg blir skutt av noen andre. Da er du med i spillet igjen på lik linje med de andre utøverne. Det bli ikke regnet som treff dersom ballen er i veggen eller gulvet før den treffer deg.

Tips

Det lønner seg å la de aller sterkeste utøverne kaste med begge hender eller motsatt hånd. Dessuten bør ikke treff i hodet godkjennes.

Pol (det vil si at man fanger ballen før den går i bakken) kan virke slik at den som kastet blir ute. Eks.: Ole kaster ballen mot Kari, men Kari fanger ballen før den treffer bakken. Ole må da gå ut av spillet helt til noen treffer Kari.

Varianter

Man kan spille dette som en slag fotstikkball. Da gjelder de samme reglene, men det er bare lov til å sparke ballen. Hvis man blir truffet før ballen treffer veggen eller ligger stille, så er man ute.

Man kan også lage regler om at ballen må treffe over eller under beltet, for at treffet skal være gyldig.

De ashi barai er en av de aller mest grunnleggende feiingene i judo. Enkelte nybegynnere kan synes at det er vanskelig å holde foten i riktig stilling. Denne øvelsen kan være til god hjelp for disse. Øvelsen er ganske intensiv.

• Nivå: alle
• Alder: over 10 år
• Antall: 2 eller flere
• Utstyr: 1 ball (eller flere baller)

Beskrivelse

I denne leken bruker man en eller flere baller. Alle typer baller fungerer, men de bør ikke være for tunge.

Utøverne sentrer ballen til hverandre med føttene. Det er kun tillatt å passe ballen ved hjelp av en de ashi barai-bevegelse. Sjekk at utøverne ikke sparker ballen på andre måter…

Det er ikke lov til å dempe ballen. Dette punktet er meget viktig fordi det er dette som gjør øvelsen judorelevant. Utøverne må sørge for å komme seg i riktig posisjon tidsnok, og deretter er poenget å sentre ballen så nøyaktig som mulig til en annen utøver.

Varianter

Krøll sammen et lite papir, og bruk dette som ball. Dette øker vanskelighetsgraden betraktelig fordi utøverne må feie helt nede ved gulvet.

Det går an å dele utøverne inn i to lag som spiller mot hverandre. Reglene er stort sett de samme, men hvis ballen treffer veggen får det motsatte laget poeng. Man kan spille mot et mål, eller man kan forsøke å sentre et visst antall ganger. Andre varianter kan handle om hvor mye kroppskontakt som er tillatt.

Dette ballspillet krever full konsentrasjon av alle utøverne. Det er mange variasjonsmuligheter her, men den varianten jeg har beskrevet nedenfor fungerer stort sett alltid greit.

• Nivå: alle
• Alder: over 12 år
• Antall: minst 9 (helst 12 eller flere)
• Utstyr: 1 ball

Beskrivelse

I denne leken bruker man 1 ball. Jeg har brukt volleyball/skumgummiball med stor suksess. Det er fint hvis det er en viss størrelse på ballen, men man bruker selvsagt det man har. (Det er for eksempel mulig å bruke et judobelte som man har lagd en skikkelig knute av.)

Utøverne deles inn i minst tre lag med 3-5 utøvere på hvert lag. Den som har ballen har ikke lov til å bevege seg, men medspillerne kan løpe fritt omkring. Motspillerne skal forsøke å erobre ballen. Det er ikke lov til å være nær den som har ballen. Hvis en utøver blir angrepet, mister det aktuelle laget 1 poeng og den som ble angrepet får frikast.

Laget får poeng dersom alle spillerne har hatt ballen minst 1 gang uten at ballen har vært innom en motspiller. Det gjør ingenting hvis ballen treffer veggen eller gulvet. Ballen kastes til medspillerne. Utfordringen blir å holde rede på hvilke utøvere man spiller med og mot.

Rating:

Yasuhiro Yamashita er den mest suksessfulle judoutøveren som noen gang har levd. I årene mellom 1977 og 1985 vant han utrolige 203 kamper på rad - de aller fleste med ippon-seier. Det er klart at når en judoka som har vunnet 9 All Japan Championships, 1 OL og 4 VM skriver, så leser vi.

Her er det mye interessant å finne, men boken svarer etter min mening ikke helt til forventningene. Dessuten synes jeg den er litt rotete bygd opp.

Det som trekker mest ned er teknikkdelene i boken. Bortsett fra at det kan være morsomt å se hva Yamashita legger vekt i de ulike teknikkene, så er slike bildeserier med kommentarer ganske meningsløse for meg. Det positive med denne boken er alle henvisningene til reelle kamper, synspunkter på idrettspsykologi, tips til styrketrening og så videre.

Forfatter: Yasuhiro Yamashita
Antall sider: 208
Forlag: Ippon Books
ISBN: 1-874572-15-1

Bruce Lee hadde et positivt forhold til judo. Flere av instruktørene og utøverne på treningssenteret hans trente judo, og Lee synes flere av teknikkene var gode. I boken Tao of Jeet Kune Do ser vi også hvordan har synes judo var brukbart i forhold til kontrollteknikker, og han verdsetter den perfekte timingen som kreves for å utføre judoteknikker. Dessuten okuri eri jime, tai otoshi, o soto gari, tomoe nage spesiell omtale.
Les mer →

Trener du effektivt? Når det gjelder å bryte alle moderne treningsprinsipper, virker det ofte som om gamle kampformer fra Asia har et solid forsprang (i negativ retning). Treningsmetodene baserer seg ofte på myter og overtro.

Idretten judo har så å si ikke endret treningsmetoder siden Geof Gleeson kom med sine revolusjonerende teorier på 1960-tallet. Men til og med disse relativt gamle ideene virker fremmede for mange judotrenere som klamrer seg fast til gammeldagse og rigide treningsformer.

Et sentralt treningsprinsipp som ofte legges dødt i en dojo er prinsippet om at treningssituasjonen i størst mulig grad skal etterligne reelle konkurranseforhold - både med hensyn til kampens varighet, intensitet og de ytre forhold.

For utøvere som ønsker suksess i konkurranser må treningen kopiere biomekaniske forhold, nevromusklulære elementer og energisystemer som kreves i en konkurranse. For at treningen skal bli mest mulig effektiv i forhold til konkurranser, må man gjenta øvelsene mange ganger under de riktige betingelsene på hver eneste trening.

• Tren på reelle kampsituasjoner: Klassisk uchi komi har liten eller ingen bevegelse i forhold til det man opplever i konkurranser. Realistiske bevegelsesbaner i kombinasjon med grep er mer effektiv trening.
• Tempo og rytme: Hurtigheten under innøvelsen av bevegelsesmønstret er helt sentralt. Tempo som benyttes på trening må være identisk med det man benytter i konkurranser. Legg merke til at ulike kast ofte krever ulikt tempo.
• Grep, motstand og stilling: I løpet av en konkurranse vil du sannsynligvis møte mange ulike grep, posisjoner og ulik grad av motstand. Treningen må gjenspeile dette.
• Hurtighet: Alle judoteknikkene dine må trenes på i sin helhet og med samme fart som de ville blitt utført med i en konkurranse. Det er kun i selve innlæringsfasen av en ny bevegelse man kan bruke langsomme bevegelser. Husk likevel på at kvalitet på bevegelsen alltid er viktigere enn antall gjennomførte bevegelser.
• Avslutning: Alle judokast må enten gi ippon eller følges opp med en ny teknikk som gir ippon.

Biomekaniske forhold

Det finnes en hel del treningsmetoder som motarbeider effektive bevegelsesmønstre og rutiner i konkurranser. Selv i vår tid er det judotrenere i mange klubber som tviholder på treningsmetoder som kata og uchi komi. Dette er ikke særlig hensiktsmessige metoder i forhold til konkurranser. Her er noen biomekaniske, generelle betraktninger:

• Hodet må peke i samme retning som kastet. Kroppen følger alltid etter hodet.
• Kroppen må ha en vinkel (på 30 til 45 grader) i kastets retning. Dette kalles angrepsvinkel.
• Minst et ben må plasseres bak deg, for å kunne oppnå en tilstrekkelig angrepsvinkel. Kraften fra benet går gjennom hoften og ut til armene.
• Armene må låses, fikseres, trekke eller skyve i forhold til motstanderens overkropp.

Kilde: Lafon, Gerald, USJA Master Coach: Are You Training Efficiently?

Roosevelt var den 26. presidenten i USA (1901-1909). Han var den yngste presidenten i USA noen gang - bare 42 år gammel. Han ble ganske populær - ikke minst på grunn av sin folkelige stil. Han mente at presidenten skulle være “a steward of the people”.

Theodore Roosevelt var nesten blind, og i beste fall svært nærsynt - i tillegg var han nesten stokk døv. Han hadde astma, svake armmuskler og problemer med bena. Roosevelt var også plaget av ulike virusinfeksjoner.

Til tross for de fysiske problemene han hadde gjorde han mye for utbredelsen av judo i USA. Roosevelt fikk svart belte (1.dan) i judo, og han bygde en dojo i Det Hvite Hus. I tillegg til dette fortelles det at han var glad i naturen, og at han levde et svært aktivt liv. “I do not like to see young Christians with shoulders that slope like a champagne bottle,” skal Theodore Roosevelt ha sagt en gang.

Theodore Roosevelts favorittuttrykk var: “Speak softly and carry a big stick.” Roosevelt tok initiativet til byggingen av Panama-kanalen. Han vant Nobels Fredspris for sitt arbeid i forbindelse med den Russisk-Japanske krigen.

Under en reise til Milwaukee i forbindelse med en valgkamp, ble han skutt i brystet av en fanatiker. Roosevelt kom seg raskt på bena igjen, men hans kommentar til det som skjedde, er betegnende for hans innstilling til livet: “No man has had a happier life than I have led; a happier life in every way.”

Roosevelt ble trent av den legendariske judotreneren Yoshiaki Yamashita (10. dan). Yamashita var Jigoro Kanos personlige venn og favorittutøver. Mange mistenker Roosevelt for å ha trent judo som en del av valgkampen. Noen antyder til og med at hovedmålet med treningen var å gå ned i vekt. Uansett førte treningen til mye positiv omtale i pressen.

I mars 1904 ble det arrangert et møte mellom Roosevelt og Yamashita i Det Hvite Hus. Roosevelt hadde lært noen jujutsu-teknikker tidligere, men det han fikk demonstrert av Yamashita var et helt system i stedet for fragmentariske teknikker. I tillegg var ingen av teknikkene Yamashita viste oppstilte eller kunstige; de var virkelige.

Rating:

Mange regner dette for å være et helt grunnleggende innslag i et judobibliotek. Boken inneholder 100 navngitte kast og 90 bakketeknikker. Det at flere teknikker ikke er tillatt i konkurranse gjør etter min mening boken mye mer interessant enn mange andre judobøker.

“The A-Z of Judo” inneholder ikke noe annet enn beskrivelser og bilder av teknikker. Dette er egentlig et konsept som jeg ikke liker helt, men i denne boken synes jeg det absolutt fungerer. For det første er det greit med et uttømmende oversikt over nage waza og osaekomi waza, og for det andre gir ikke boken seg ut for å gi noe annet enn teknisk innsikt i judo.

Beskrivelsene av teknikkene er helt greie, og bildene er ryddige. Dermed blir dette en bok jeg trygt kan anbefale alle judoka - enten de er nybegynnere eller videregående.

Forfatter: Syd Hoare
Antall sider: 192
Forlag: Ippon
ISBN: 1-874572-70-4

Tidlig på 1930-tallet ble James Cagney (1899-1986) omtalt som en tøff, frisk, hardkokt, skrytende og populær person. Cagney var alt dette og mye mer.

Han levde seg inn i rollene han spilte, og det virket som om han virkelig levde for filmmediet. Hans framferd var noe i retning av “jeg er bedre enn deg, og jeg vet det”.

James Cagney tilhørte filmselskapet Warner, og der spilte han en rekke små roller før han virkelig slo gjennom med hovedrollen i Public Enemy (1931). Taxi (1932) og Lady Killer (1933) er andre viktige filmer Cagney spilte store roller i.

I filmen Blood on the Sun (1945) viser James Cagney fram noen av sine ferdigheter i judo. Blant annet får vi se teknikker som seoi nage, tomoe nage og o goshi. Cagney var dan-gradert i judo. Sannsynligvis hadde han 3. dan.