JudoMania Online har vært på nett i 10 år, og jeg tenkte at jeg i den sammenheng skulle forsøke å få til noen e-postintervjuer med sentrale skikkelser i norsk judo. Det første intervjuet er med selveste presidenten i Norges Judoforbund, Jan Eirik Schiøtz.
Hva mener du er de tre viktigste oppgavene norsk judo står overfor de neste fem årene?
Svar: Den aller viktigste oppgaven er å få eksisterende klubber til å vokse. Økt medlemsantall vil gi langt bedre og mer variert trening. Det vil gjøre det lettere å holde på medlemmer. Flere medlemmer i klubbene vil også bedre økonomien i hver enkel klubb.
Neste store oppgave er å hjelpe klubbene til å få bedre treningslokaler. Alle klubber som får egen dojo øker antall medlemmer. Egen dojo gjør det også lettere å få til et godt sosialt miljø, noe som også er svært viktig for rekrutteringen.
Neste punkt på listen tror jeg blir profesjonalisering av klubbdriften. Jeg mener overhode ikke at vi skal utvikle oss den retningen mange fotballklubber har gått. Men med det økte kommersielle underholdningstilbud ungdommer utsettes for, må klubbene våre drives bedre.
Norges Judoforbund opplever dessverre at medlemstallet synker. Ifølge avisen Fædrelandsvennen har medlemstallet sunket med 181 registrerte medlemmer i løpet av det siste året. Er det urealistisk å håpe på at medlemstallet skal kunne øke igjen?
Svar: Det er mulig å øke medlemstallet. Vi ser at enkelte klubber har dobbelt så mange nybegynnere som andre klubber har medlemmer totalt. Det viser at det går an. De klubbene som har suksess tenker annerledes og offensivt.
Hvilke tiltak er det mulig for klubber og forbund å sette inn for å snu denne utviklingen?
Svar: Dette er en stor utfordring. Det jeg nå sier vil nok støte noen, men etter nærmere ti år som en av judoforbundets mest sentrale tillitsvalgte har jeg grunnlag for å mene noe. Når en person sier ja til å sitte i et klubbstyre, tar vedkommende også på seg et ansvar for å gi medlemmene et godt trenings og sosialt tilbud. Forbundet kan ikke drive klubbene. Vår oppgave er å gi klubbene de verktøy som er nødvendig for å utvikle klubbene. Så er det klubbstyrenes ansvar å følge opp.
Det er derfor forbundsstyret har prioritert utdanning høyest. Nå følger vi opp med å utdanne klubbstyr veiledere og arbeider målrettet med anleggssiden.
Flere norske utøvere gjør det skarpt i internasjonale konkurranser. Hvordan skal dette utnyttes positivt i forhold til blant annet rekruttering av nye utøvere? Er det i det hele tatt mulig å bruke disse resultatene til rekrutteringsarbeid?
Svar: Ja, det er mulig. For det første ser vi at lokalavisene er flinke til å følge opp de gode utøverne. Jeg vet fra egen erfaring at da sønnen min Morten gjorde det skarpt, ga stadig omtale i lokalavisen økt interesse og rekruttering. Andre utøvere har opplevd det samme som Morten, å bli en lokal idrettskjendis.
I landsdekkende media er veien lang å gå. Hvis en av våre utøvere greier å kvalifisere seg til OL er mye gjort.
Mange treningssentre tilbyr boksing og/eller kickboksing som dropin-timer. Flere og flere voksne oppdager disse treningsformene på denne måten. Er dette en idé for judo også?
Svar: Det er det sikkert. Jeg har så langt ikke sett at denne modellen er prøvd i andre land og jeg har diskutert utvikling av judo med de fleste av de mest sentrale internasjonal judoledere. Ideen kan være spennende, så jeg håper at noen glupe hoder tar tak i mulighetene. Vi har god erfaring med samarbeid i felles treningssentre med andre kampidretter.
Konkurranser i kata er ganske nytt og spennende i norsk judo. Er dette noe som du tror kan være med å beholde utøvere som har trent en stund?
Svar: Ja, det er jeg som har pushet på for å få frem større interesse for kata. Vi har personer som blant annet Svein Gårdsø, som har interessert seg mye for kata, men i svært tradisjonelle former. Min interesse for å øke fokus på kata var etter diskusjonen om det svenske kataakademiet og EJUs arbeide med kata EM. I Sverige så de at det var lettere å beholde jenter i puberteten når de fikk tilbud om kata trening og ikke bare randori rettet trening. I egen klubb vil jeg nevne at Tor Kirkesæther var om lag 60 år da han graderte seg til 2. dan teknisk.
De siste månedene har selvforsvar vært et tema som stadig har vært på dagsordenen i media. Er selvforsvarstrening noe NJF er opptatt av?
Svar: Ja og nei. Forbundsstyret har ikke diskutert om vi skal markedsføre judo som en selvforsvarsidrett. Yasuhiro YAMASHITA sa da han ble valgt til utdanningsdirektør i IJF i 2003 at han ville satse på judo som selvforsvar. Jeg har ikke sett at han har fulgt dette opp. Noen klubber og personer har sporadisk tilbudt selvforsvarskurs. Judo kan benyttes i selvforsvar, men det er tydelig at det ikke ligger særlig nær idrettens indre sjel.
Du har uttalt deg om situasjonen for små særforbund i Norges Idrettsforbund til blant annet VG Nett. Er det grunn til å bekymre seg over en eventuell sammenslåing med andre særforbund som for eksempel Norges Kampsportforbund?
Svar: Økonomisk ville det vært en katastrofe. Forslaget fra forrige Idrettsstyre fikk vi stoppet på Idrettstinget, etter en del lobbying. Det hjalp selvsagt at VG Nett og Aftenposten på forhånd hadde omtalt saken. Vi har regnet på hvordan det ville falle ut for judoen ved å gå inn i Kampsportforbundet. Vi vil tape stort på det økonomisk. I tillegg vil vi måtte kjempe med alle de andre grenene i kampsportforbundet om Kongepokalen. Jeg tror ikke utøverne vil sette pris på det.
Tusen takk til Jan Eirik Schiøtz! 
Les også:
1 kommentar hittil ↓
Jeg er enig med Jan Eirik Schiøtz i at en egen dojo er gull verdt i arbeidet med å rekruttere og å beholde medlemmer. Flere klubber kan med fordel forsøke å skaffe seg et fast treningslokale der mattene kan ligge ut hele tiden. Klarer man i tillegg å lage en liten sittegruppe ved siden av matta, kanskje til og med en liten kjøkkenkrok, blir det mye enklere å gjøre noe sosialt før og etter trening. (Se denne linken for mer om den perfekte dojo: https://judomania.org/2007/05/04/den-perfekte-dojo/ )
Selvforsvar er ikke idrettens indre sjel skriver du om judo. Akkurat det er jeg vel ikke helt enig i, men jeg aksepterer selvsagt at moderne judo er noe annet enn det man trente på for 100 år siden
Skriv en kommentar