Kommentarer til: Gradering til svart belte

Av: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Tue, 02 Apr 2013 17:05:00 +0000

Takk for oppklaringen:) Har planer om 2. dan en gang i tida, jeg også. Det blir spennende å følge med.

Av: L-A-L

L-A-L — Tue, 02 Apr 2013 12:58:00 +0000

For min del har jeg ingen innsigelser på kravene som er satt til dan-graderinger. Synes i noen tilfeller at de kan være for «lave». Personlig egnethet burde også reglementet inneholde. Er man positiv for Norsk Judo?!
Jeg er heller ikke ute etter å «ta» noen. Vil også poengtere at jeg har den Største respekt for sensorene mine, og også det tidligere TK som besitter Stor kunnskap. Nå er systemet lagt om til en kommisjon, så dette blir spennende.
Satt bare igjen med en emmen smak i munnen etter graderingen. Jeg har planlegger 2dan om to år, så får jeg se om inntrykket mitt bedrer seg etter at det er gjennomført:-)

Av: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Tue, 02 Apr 2013 05:37:00 +0000

Takk for et fint innspill. Det virker som om flere har litt dårlige erfaringer med graderinger, særlig til dangrader. Kanskje en skikkelig diskusjon der alle meninger kommer til syne hadde vært på sin plass? Dreier det seg kun om såkalt folkeskikk, eller er det innsigelser på kravene (pensum), eller er det en kombinasjon? Hvilke forventninger har utøverne som skal gradere seg til sensorene? (Er lærer og sensor i grunnskolen, og synes dette er interessant på generelt grunnlag også.)

Av: L-A-L

L-A-L — Sun, 31 Mar 2013 15:38:00 +0000

Jeg er helt enig med Herlofsen her. Imøtekommendhet, respekt, vennlighet og åpenhet er så og si identiske verdier til Judoens egne kjerneverdier. Jeg stilte selv til Daneksamen sammen med Bekkåsen, og har gjort meg noen betraktninger: Hvor var respekten fra TK til kandidatene? Hvor var ydmykheten- Mange har holdt på i flere ti talls år før man prøver seg til Shodan, skal ikke kandidaten vises et minimum av disse verdiene fra sensorene? Jeg følte det som meget tøft å stå foran sensorene. Ikke fordi jeg hadde liten kunnskap om min egen gradering, men måten jeg ble snakket ned til. Det var en negativ stemning i Dojoen, og jeg følte at jeg ble tilsnakket som et barn.
Jeg ser mange av argumentene sensorene nevnte som mangelfulle blant alle kandidater;- Riktig Kuzushi-Overganger som er realistiske-Navnkunnskap.
Men man kan da i det minste bli ønsket lykke til? Ikke tiltalt som om man er en fireåring som har malt på veggen i stua.
I ettertid har jeg reflektert mye over denne dagen. Kanskje sensorene hadde en mening med holdningen sin? Å få meg til å tenke?
Likevel kan jeg ikke unngå å tenke at en ung, noe mer uerfaren kandidat ikke hadde taklet å stå på en slik prøve.
Det blir spennende å observere dangraderinger i fremtiden

Av: Tore Vidar Myhrer Bekkåsen

Tore Vidar Myhrer Bekkåsen — Sun, 24 Feb 2013 17:22:00 +0000

Hei. Selv graderte jeg meg til 1.dan i fjor etter ørten år med brunt belte. Jeg gjorde det for å bevise for meg selv at jeg har den forståelse og kunnskap om judo som jeg ønsker, og for å være verdig den «videre lære» som shodan egentlig symboliserer. Shodan betyr som kjent «en som kan noe, en som har en grad» altså en som er klar for å lære judo. (den var dyp)
Jeg må innrømme at jeg har egentlig lært mest om judo i mitt godt voksne liv og jeg har lært mye både i treningsfasen mot shodan, under graderingen og etter. Selv om teknisk komitee nå er avviklet, står det respekt av det de står for og hvordan de håndterer graderingen. Jeg lærte en del den dagen og er takknemlig for dette.
Jeg hadde EN uke som hjalp meg med trening og stilte opp på gradering, det står det respekt av, fordi det er en del kast å bli utsatt for i en relativt lang periode. Det er jeg også meget takknemlig for.
Hvis det er en ting som jeg lærte den dagen som skal trekkes frem må det være at det er viktig som shodan at du kan tingene dine og minst like viktig at du kan videreformidle det på en riktig måte.

Av: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Tue, 05 Jul 2011 19:40:00 +0000

Tusen takk for en fyldig og interessant kommentar!

Av: Pål H. Herlofsen

Pål H. Herlofsen — Tue, 05 Jul 2011 17:15:00 +0000

Undertegnede hadde også gleden av å være uke for en kandidat, nå for 2 gang, og jeg har gjordt meg noen refleksjoner.
Det er viktig med struktur på eksaminasjonen. Vi var mange i Oslo. Så mange at ingen rakk og bli varme før de ble kalde igjen. La to kandidater vise kata, så kast og fordypninger hver annen gang. Da får de pause, men ikke for lenge slik de blir kalde. Det vi opplevde i Oslo var ikke tilfredstillende.
Holdningen til kommisjonen er viktig. Imøtekommendhet og respekt for alle som prøver seg til denne eksamen. Dette formidles lettest med vennlighet og åpenhet, ikke alltid så lett å se her.
Gradering til svart belte skal være en eksponering av flere dimensjoner.
1. En demonstrasjon av en eller flere kataer, avhengi av nivå
2. En fremvisning av relevante teknikker fra pensum
3. Fordypning i enkeltteknikker.
4. Det må/bør være rom for fordypning i teoretisk kunnskap om forskjellige emner, kata,treningsmetodikk, shiai etc. Dette etter avtale. Jeg tør våge anføre at kommisjonen kansje i for liten grad er åpne for den siste dimensjonen.
Slik jeg ser det skal kommisjonen først og fremst søke å få frem, fasilitere kandidatens fremvisning av pensum. En for rigorøs avkreving av program i forkant vil oppleves mer som en «tvangstrøye» enn et relevant program. Det er videre viktig med navnkunnskap, men vi børl neppe bli for tvangspreget rundt dette.

Graderingsbestemmelsene skal og må være «under utvikling», når er en revisjon planlagt?

pål h herlofsen