1) Balanse og fotføring.
Jeg vil påstå at god balanse er det aller viktigste elementet i enhver aikidoteknikk, selv om du er uke eller tore. Og det å trene med trekjepp alene eller med andre gir deg god trening på det å gå riktig og holde god balanse. God (og dårlig) balanse vil vise seg veldig godt i våpenteknikker, og samt at vanskelighetsgraden går litt opp når man skal holde styr på en trekjepp eller to samtidig som man gjør en teknikk.

2) Teknikk.
Mange teknikker i aikido vil ha et ‘speilbilde’ i våpenbruk, og vice versa. Det å legge inn en trekjepp i en teknikk vil ofte vise hva du gjør galt/riktig i teknikken. Og omvendt vil f.eks. god suburi (hogg) med trekjepp reflekteres positivt i aikidoteknikker uten våpen.

3) Mening.
Mange teknikker i aikido virker rare og litt uforståelige. Selv er jeg ofte full av spørsmål som ‘hvorfor går man slik?’, ‘hvorfor legger man hånda der?’, ‘hvorfor griper man slik?’ osv. Veldig ofte har disse spørsmålene et svar i våpentreningen, underlige detaljer i en teknikk vil gjerne gi perfekt mening når du dytter inn en trekjepp i den.

4) Sist, men ikke minst. Det er gøy! Våpentreningen gir en positiv variasjon i treningen, samt at det er noe veldig tilfredstillende med det å avvæpne noen som kommer mot deg med en trekjepp.

Slik ellers må jeg si at det er ei fin side dere har her. Planlegger selv å begynne med judo ved siden av aikidoen i veldig nær fremtid. Jeg tror også at det vil påvirke min aikido i en positiv retning.

Jeg trener kampformer fordi jeg synes det er en god treningsform, fordi jeg er opptatt av japansk kultur og historikk, og fordi det er snabla gøy!

Jeg er en eller kansje sterkeste i min dojo og jeg synes tresverdet var overdreven tung for å være et våpen!
Jeg tror ikke det er lurt å gå uten styrke trening når man skal fekte med 2kg ,lang sverd.

Jeg kan fortsatt ikke forestille meg hvordan en sammurai sverd skal være så tung som det treningsverdet , og det får en til å lure på hvorfor treningene er så lette.

Jeg har enda et par kommentarer ang intensitet på aikidotrening.

Det politisk korrekte svaret fra Aikido-miljøet er «det er hva du selv legger i det». Dette blir litt for enkelt. Min erfaring er at det er både hva du selv legger i det og klubbkulturen i dojoen din og nivået på parteren du trener med.

Hvis instruktøren legger opp til rolig trening, eller hvis den/de du trener med ikke er trygg på ukemi, så begrenser tempoet seg litt. Man kan ikke alltid gi «bånn gass».

Men hvis to viderekomne aikidoutøvere trener intenst sammen, så får spesielt uke god styrketrening i bein/hofte/mage samt kondistrening. Det å bytte på å være skikkelig aktiv uke er god intervalltrening.

Når man har kommet forbi nybegynnerstadiet ønsker man imidlertid å aktivt unngå å bruke unødvendig rå styrke i overkroppen, så det begrenser seg litt hvor mye trening man får i bryst, armer og skuldre på vanlig trening. Jeg er enig med Nima i at det å være i generelt god form er et stort pluss for aikidoutøvere, men det er ikke spesielt vanlig med dedikert styrketrening i norske dojoer (utover det man får av vanlig teknikktrening, som beskrevet over). Dette er vel imidlertid mer vanlig i norsk Judo?

Magefølelsen min sier derfor at man får langt bedre styrke og kondis-trening av en gjennomsnittlig norsk judo-trening enn en gjennomsnittlignorsk aikido-trening.

Men så kan det jo forekomme unntak i begge stilartene.

jeg viste ikke om dette , men nå vet jeg .. og du kan oppsumere hva jeg sier i

Seishin toitsu

I den form av at man vil leve opp til den samurai ånden , og være våken og fokusert som det sies i den grad at det går ann å se på deg som en ekte UKE eller NAGE

For å nå dette så kan man tenke seg at fysisk trening er eget ansvar utenfor dojoen også.
Vi hadde faktisk får timer hvor vi måtte ta armbøyninger og mage trening, men når vi fikk mange studenter og mindre tid så finnes det ikke mer i vår dojo…
jeg har da tatt ansvar selv å trene for å ha :

1. riktig posture
2. styrke i bevegelse
3. sterke støtte muslker
4. sterk kropp for å falle på
5. min egen selvtillit
6. viser dedikasjon og styrke

jeg synes nr 1 er det som folk glemmer i aikido og jeg synes det er viktigst , å altid ha en eller annen form for kamae slik at du ikke ser ut som en SAU på matten

alt dette er egentlig fellesnevner for fleste kamsport, og selv om det IKKE finnes så traditionelt i AIKIDO mer så BETYR DET IKKE at aikido IKKE krever det aven seriøs student..

jeg tror spørsmålet ditt er meget besvart

Med det sagt så vil jeg også si NOKK ENGANG det handlder veldig mye hva HVERT enkelt person krever av sin egen trening ..
Jeg har sett fra slappe studenter til dedikerte , til fokuserte osv

Det er en grunn til at folk fra andre discipliner kommer til aikido og det er ikke bare å «føle sin indre meg » eller noe.. de synes det er tøft rett og slett, og seriøst.

Jeg iriterer meg ikke over det , men de ter leit at folk altid vil koble aikido med en konsept som de ikke engang forstår..

Fotarbeid er ekstremt viktig og, og i Aikido er dette essensielt. Når man tenker i form av at angrep er energi med en viss retning, så ser man logikken i å ikke alltid konfrontere denne energien. I all annen kampsport/kampkunst, så bryter man mot dette, men i Aikido er unngåelse første mål.

Treningsmetodene er ikke optimale, men hvis man setter treningen i et pragmatisk lys, så kan man få mye nytte ut av det. Aikido er et genialt system konseptuelt sett, men man må finne ut av applikasjonene i den moderne verden selv.