Comments on: Selvforvar liksom

By: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Tue, 27 Feb 2007 10:52:33 +0000

Sitatet Choi sikter til i sin kommentar er

Før du studerer zen, er fjell fjell og elver er elver; mens du studerer zen, er ikke fjell fjell og elver er ikke elver; når du er opplyst er fjell igjen fjell og elver er igjen elver.

By: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Sun, 31 Dec 2006 09:41:26 +0000

Jeg skrev artikkelen om “selvforsvar liksom” for å skape litt debatt - ikke nødvendigvis som et uttrykk for egne meninger. Sjekket i forkant en del innlegg på en hjemmeside som heter Kampforum, og jeg ble litt forundret over hvor mange som tillegger kampformferdighetene sine enorm betydning. Det var litt merkelig å lese hvor sterke meninger utøvere av kampformer kan ha om sine egne ferdigheter. For meg personlig er en tanke beskjedenhet et flott utgangspunkt for en utøver av kampformer.

Bør vel innrømme at jeg også hadde det en gang i tiden (sterke meninger om egne ferdigheter altså, men det er mange år siden nå…)

For øvrig er jeg som vanlig nesten helt på linje med Choi

By: Choi Kyung Soo

Choi Kyung Soo — Sun, 31 Dec 2006 04:17:40 +0000

Jeg pleier ikke å komme med innlegg, men jeg synes temaet er spennende og kjedelig. Så hvorfor kommer jeg med et innlegg denne gangen? Ikke pga. temaet, men heller pga. en problemstilling som nevnes både i selve artikkelen og i svaret til Kristys innlegg. Det blir også nevnt av andre i liknende diskusjoner uten at de selv kanskje har ment det. Min mening er ikke å belære utøvere av andre stilarter, men har kun til hensikt å stille noen viktige spørsmål.

Problemstillingen er: Har man som instruktør belegg for å si at medlemmene lærer selvforsvar når instruktøren selv aldri har brukt teknikkene i en selvforsvarssituasjon? Hvilke signaler skulle det gi utøverne om man som instruktør sier at visse teknikker fungerer for “det har jeg personlig erfaring av, men dere får ikke lov til å bruke dem!”? Er svaret kanskje så enkelt som det blir antydet at nettopp fordi jeg slipper å bruke de teknikkene jeg har lært så har jeg beviset for at det jeg trener er effektiv selvforsvar?

Både ja og nei! Det viktigste for oss som instruktører er at vi ikke gir medlemmene falsk trygghet. En situasjon der man behøver å forsvare seg fysisk er annerledes enn enhver situasjon som skapes i de fleste klubber. Uansett konkurranseerfaring så stiller man på en arena uten regler (tenk deg at du skal konkurrere i en helt annen stilart enn den du selv trener. Da er du fortsatt langt unna en reell situasjon). De teknikkene som er effektive i en reell situasjon er de teknikkene som er forbudt iht. reglene for din stilart. Har du ingen stilart med slike regler trener du noe som er mer rettet direkte mot fysisk selvforsvar som Krav Maga, Jeet Kune Do, Kali Sikaran, hos NIFS eller liknende steder.

Til slutt, når vet du at du kan forsvare deg selv? Les Arnes artikkel om zen. Når du forstår sitatet så har du tatt det første skrittet. Når du er det, da har du begynt vandringen. Når du ikke lenger reflekterer over det, da er du i mål!

By: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Sat, 28 Oct 2006 07:35:18 +0000

Trening og drill er viktig - ikke minst for å kunne vurdere en kampsituasjon. Hvis man ikke har trent kampformer, eller hvis man ikke har erfaring med selvforsvar, kan fort en truende situasjon bli enormt overveldende. Da er faren for at man blir handlingslammet til stede.

By: Trine

Trine — Fri, 27 Oct 2006 13:17:12 +0000

Man må ikke være stor og sterk mann for å kunne forsvare seg og heller ikke ha trent veldig mye og lenge.
Jeg vet om en jente med gult belte som slo seg ut av en situasjon hun ikke kunne snakke seg ut av eller løpe fra. Hun brukte den teknikken som er den første man lærer og som drilles mye (noe trening må man jo gjennomføre !).
Men ellers er jeg helt enig i at det er andre ting som kan redde en, dvs unngå at en blir overfalt, jfr det som er nevnt om kroppsspråk, selvtillit osv.

By: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Tue, 10 Oct 2006 19:30:07 +0000

Enig med deg! Er for øvrig en bitteliten mann, og jeg synes også det gir meg en viss trygghet å vite at jeg har kamperfaringer fra konkurranser og treninger. Jeg har dessuten arrangert selvforsvarkurs, og jeg er vel på den måten rammet av mine egne kritiske spørsmål.

En ikke ukjent 70-tallshelt ved navn Chuck Norris sa i en dokumentar (husker ikke hva den het, men jeg så den på slutten av 80-tallet) at det viktigste med å trene kampformer er at man får en selvsikker holdning. Han nevnte spesielt mÃ¥ten man går på: selvsikker og uredd. Videre mente han at dette kunne påvirke eventuelle overgrepsmenn til å velge andre personer enn noen som for eksempel trener tkd eller judo eller hapkido osv.

By: kristy

kristy — Tue, 10 Oct 2006 19:15:27 +0000

Jeg er enig med Jørn Arild; man lærer kampkunst for å unngå og sloss - men også for å faktisk kunne forsvare seg om uhellet er ute. Det handler selvsagt også om det mentale, det å vite at man er “sterkere” om man går fra en som provoserer uten å ta til motmæle.

Jeg er riktignok helt uenig i at man ikke trenger å lære selvforsvar i dag. Kanskje ikke som stor, sterk mann, men som liten kvinne - helt klart. Det er faktisk svært mange kvinner som blir utsatt for en ekstremt grov vold, nemlig voldtekt. Og vi vet alle, at svært få av de som gjør overgrepet blir straffet. Som jente gir det enorm selvtillitt å vite at en er bedre rustet enn mange menn gjerne tror. Ikke bare fysisk sett, men også mentalt. For ikke lenge siden var det to menn som fulgte etter en venninne av meg og meg selv. Hun ble veldig redd, mens jeg i stedet tenkte på alt jeg kunne gjøre av selvforsvar, skriking (ikke minst hva man skal skrike!) osv. I en perfekt verden derimot, hadde vi kanskje alle kunnet være uten selvforsvar.

By: Arne Midtlund

Arne Midtlund — Mon, 09 Oct 2006 17:45:14 +0000

I 1999 skrev jeg en artikkel som het Judo som selvforsvar der jeg tar grundig for meg en del av det jeg mener om kampformer og selvforsvar.

Er helt på linje med Jørn Arild som sier at fokus bør ligge på mange andre faktorer enn det å faktisk slåss. Tror i alle fall det var det som var ment .

By: Jørn Arild

Jørn Arild — Mon, 09 Oct 2006 08:13:52 +0000

Jeg har alltid vært av den oppfatning at bra selvforsvar er synonymt med ikke å måtte slåss. Kampsporter generelt sett synes jeg ikke egner seg spesielt bra til selvforsvar, og jeg synes heller ikke at man i dag har et spesielt stort behov for å lære seg selvforsvar. Det er et utrolig lite mindretall som blir utsatt for helt uprovosert vold, dvs. vold de ikke kunne unngått dersom de hadde f.eks. vært edru, eller slengt mindre med kjeften.

Men, hvis man allikevel ønsker å trene selvforsvar er det selvfølgelig helt greit for meg, jeg gjør det selv, men da må fokus ligge på å unngå å slåss, ikke hvordan man slåss. Det vil si at man må trene på ting som stressmestring, hvordan prate deg ut av situasjoner, lære hvordan kroppsholdningen din påvirker andre, og hvordan du kan bruke kroppsholdningen din til å deeskalere en spent situasjon.

Så som en konklusjon er jeg helt enig, for å trene kampsport bør man absolutt ikke ha hovedfokus på å bli bedre til å forsvare seg selv. Man kan kanskje lære seg ting som er nyttige når “the shit hits the fan”, men samtidig så kan man også lære seg ting i kampsport som kan virke direkte kontraproduktivt og farlig i en selvforsvarssituasjon.