Det er vanskelig å spå om framtiden, men noen har likevel forsøkt å si litt om hva vi kommer til å trene i 2011. Denne listen lages hvert år, og den er basert på meningsmålinger tatt opp blant 2200 trenere og fitness-instruktører i USA. Resultatene er selvsagt noe preget av dette, men det kan jo være interessant lesing uansett. Mange treningstrender når jo faktisk Norge også.

Judo er ikke blant aktivitetene på denne topp 20-listen, men kreative trenere og utøvere kan kanskje få noen tips om hva man kan gjøre med sitt eget tilbud? Har du noen gode idéer som kan få folk til å stille opp på judotrening? Ellers er det jo rart at listen ikke nevner trenden der treningssentere blander salaktiviteter som aerobic med kampformer som boksing eller karate.

1. Godt kvalfiserte og erfarne personlige trenere
Trenden med at mosjonister oppsøker personlige trenere på treningssentre fortsetter. Selv om prisen er svært høy, ønsker folk et skreddersydd treningsopplegg. I den sammenheng vil utdanningstilbudene til denne typen trenere bli stadig vanligere.

2. Treningsopplegg for godt voksne
Det er særlig folk som nærmer seg pensjonsalderen som vil etterspørre mer tilpassede opplegg. Det er en kjøpesterk gruppe som mange gjerne vil lage opplegg til.

3. Styrketrening
Det er vel stort sett dette trening for de aller fleste fortsatt dreier seg om. Ren styrke- og utholdenhetstrening er fortsatt den viktigste treningsformen.

4. Overvektige barn
Stadig flere tilbud som skal hjelpe barn som lider av ekstrem overvekt vil dukke opp. I USA og England finnes det allerede mange slike tilbud.

5. Personlige trenere
Folk vil også i år oppsøke personlige trenere, for å få den mest effektive treningen.

6. Trening av kjernemuskulaturen (core training)
Folk blir stadig mer opptatt av å trene mage/rygg. Core training er viktig i et samfunn der stadig flere har stillesittende arbeid.

7. Trening og slanking
Sammenhengen mellom kosthold og trening blir stadig mer opplagt for folk flest. Seriøse treningsopplegg knyttet til slanking vil i stadig større grad ta hensyn til både ernæring og fysisk aktivitet.

8. Boot camp
Grunntrening etter en militær modell (eller noe som skal minne om militær trening) der man trener enkle øvelser sammen med andre – enten inne eller ute. Treningen har høy intensitet.

9. Funksjonell fitness
Funksjonell trening der man fokuserer på øvelser knyttet til balanse, fleksibilitet og dagliglivet generelt. Denne treningsformen har nær sammenheng med trening for godt voksne (punkt 2).

10. Henvisning fra lege
Stadig flere vil få tilbud om trening som en del av behandlingstilbudet sitt. I USA har enkelte leger allerede avtaler med personlige trenere om denne typen samarbeid.

11. Yoga
Yoga kan trenes både i grupper, alene, hjemme og på dedikerte kurs. Instruksjoner kommer i mange former, blant annet på nett, i bøker og på film. Yoga er en svært tilgjengelig treningsform.

12. Trening på jobb
Stadig flere arbeidsgivere ser fordelen (mindre sykefravær og større trivsel) ved å tillate de ansatte å trene i arbeidstiden, eller arbeidsgivere subsidierer hele eller deler av treningsavgiften.

13. Lønnsomhet
Det vil bli lagt større vekt på å måle effekten av ulike treningsformer. Samfunnet vil vite hvor mye helse man får for pengene.

14. Personlig trening i grupper
Personlige trenere vil begynne å lage opplegg tilpasset to eller flere personer. Dette vil gjøre det mye mer lønnsomt å jobbe som PT.

15. Spinning
Fortsatt blant de mest popuære gruppetreningsaktivitetene. Svært mange er interessert i å sykle innendørs i et stabilt miljø – uten regn og store temperatursvingninger.

16. Trening tilpasset ulike idretter
Idrettsutøvere som trener på et middels høyt nivå vil ofte ha behov for et treningsopplegg som bidrar positivt i forhold til den spesifikke idretten som for eksempel judo eller fotball.

17. Helsestimulerende belønningssystemer
Arbeidsgivere utvikler ulike belønningssystemer for å stimulere arbeidstakere til å gjøre helsefremmende og sykdomsforbyggende livsstilsendringer. Dette kan i sin tur bidra positivt til bedriftens økonomi.

18. Sykdomsforebyggende fitness
I tillegg til å behandle skader ved hjelp av trening, vil man også se mer at opplegg der man forsøker å forebygge ulike skader, slitasje og belastning (for eksempel hos eldre eller i yrkesgrupper som er særlig utsatt).

19. Stadig flere vil trene
Denne amerikanske undersøkelsen sier at det kun er 20 % av befolkningen som trener regelmessig. Sannsynligvis vil dette tallet øke.

20. Velvære-coaching
Denne trenden ser på sammenhengen mellom mentale prosesser og helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak.

Så der var alle de 20 siste og mest oppdaterte trendene. Kommentarer? Kom gjerne med innspill -enten det er på min sterkt subjektive oversettelse, eller på noen av punktene.

Kilde: MedicineNet.com

Kan judo noen gang bli trendy? Kanskje ikke, men vi kan i alle fall lese litt om hva som virkelig er kult og moderne når det gjelder trening. Kanskje noen kreative ildsjeler kan ta dette med seg i en eller annen form når man diskuterer markedsføring og klubbutvikling?


En undersøkelse som ble gjennomført på nettet blant 1540 trenere godkjent av American College of Sports Medicine (ACSM) ga mange spennende spådommer om hvilke treningsformer og trender som kommer til å gjøre seg gjeldende i 2009. Resultatene ble sammenfattet av Walter Thompson ved Georgia State University.

• Profesjonelle trenere og instruktører. Det er ikke bare judo som kan skilte med god trenerutdanning. Stadig flere treningssentere kan tilby erfarne og godt skolerte intruktører.
• Barn og overvekt (Husk at undersøkelsen ble gjennomført i USA…) Treningsprogram innrettet i forhold til inaktive barn er for tredje år på rad med på listen.
• Personlig trening. Personlige trenere blir stadig mer etterspurt, også av mosjonister.
• Styrketrening. Både menn og kvinner trener i stadig større grad styrke. En viktig motivasjon er å bevare styrken når man blir eldre.
• Kjernetrening (Coretraining). Øvelser og treningsformer som styrker mage og rygg er populært.
• Egne treningsprogram for godt voksne. I denne gruppen finner vi alle kategorier voksne – fra tidligere toppidrettsutøvere til sofaslitere som nettopp har våget seg over dørstokken.
• Pilates. Krever gjerne matter og annet utstyr som store baller. Øvelsene styrker blant annet kjernemuskulaturen.
• Swissball. Store baller som brukes til situps, push-ups og andre styrkeøvelser. Stabilitet er et viktig stikkord.



• Trening for en spesifikk idrett. Idrettsutøvere som driver grunntrening (styrke og utholdenhet) på treningssentere. Stadig flere treningssentere blir flinkere til å tilby veiledning tilpasset slike behov.
• Balansetrening. I alle aldersgrupper er balansetrening i skuddet. Treningen kan for eksempel foregå på et balansebrett eller en ball.
• Funksjonell trening. Trening som forbereder kroppen på daglige gjøremål som å løpe etter bussen eller løfte en stol osv.
• Trening i arbeidstiden. Mange arbeidsgivere har oppdaget at det kan være lønnsomt å spandere trening på sine ansatte.
• «Wellness coaching» (fant ikke et godt norsk uttrykk). Tilbud om å se på livsstilen din slik at man om mulig kan gjøre positive endringer.
• Bonusordninger til ansatte som trener. Noen arbeidsgivere tilbyr ulike bonuser som skal motivere de ansatte til å trene mer.



• Måle treningsutbytte. Dette handler blant annet om å lage treningsdagbok, logger og å holde oversikt over treningmengde, treningskvalitet, intensitet og framgang – gjerne i forhold til en målsetning.
• Spinning. Spinning er fortsatt blant de mest populære aktivitetene.
• Henvisning fra lege. I USA er det stadig flere leger som henviser pasienter til ulike former for trening.
• Trening og slanking. Selv de mest outrerte og vanvittige slankekurer har trening som en av komponentene.
• Personlig trening for grupper. Grupper på to eller flere kan bestille personlig trening sammen.
• Stadig fokus på nye målgrupper. I USA er det omtrent 80 % av befolkningen som ikke trener organisert. Dette gir muligheter for stadig å nå nye kundegrupper ved hjelp av kreativ markedsføring.

Kilde: Top 20 Fitness Trends For 2009 (Ganske fritt oversatt av meg.)

Solidaritetsprosjektet er et samarbeid mellom Judo for fred, norske judoklubber og Aschianasentrene i Afghanistan. Aschiana er en samling av gatebarnsentra som gir et tilbud til barn som lever og jobber på gaten. Aschiana har over 3000 barn tilknyttet sentrene sine. De fleste av barna som jobber på gaten har mistet en eller begge foreldrene og må bidra til familiens økonomi ved å selge ting eller tigge. (Kilde: Judo for fred)

Hvis du vil vite hvordan din klubb kan bidra, bør du gå inn på Judo for fred sine nettsider. Der finner du masse god informasjon om dette og andre gode tiltak judoutøvere i Norge kan delta på.

Styret i Norges Judoforbund har lagd et strategidokument som utgangspunkt for arbeidet med en langtidsplan for NJF. Nå skal dette dokumentet ut på en bred høringsrunde, og dette er din sjanse til å påvirke hvordan NJF skal satse i årene som kommer.

Slike treårsplaner er gode styringsdokumenter dersom hele organisasjonen er kjent med dem, og det er derfor viktig at man tar seg bryet med å lese de omtrent 20 sidene som denne blekka består av.

Denne utgaven av strategidokumentet gjelder fram til versjon 2 blir vedtatt i 2009. Ifølge NJFs nettsider skal følgende prosess finne sted:

• Det skal trykkes en utgave som sendes alle klubber.
• Dokumentet skal ligge tilgjengelig på judo.no.
• Markedsføres gjennom en nyhetsartikkel på judo.no.
• Ytterligere markedsføring i alle naturlige sammenhenger.

Penger og budsjett

Dokumentet er viktig å lese fordi det er på bakgrunn av det som står her at pengene til ulike tiltak og formål fordeles. Så når styret i NJF reviderer teksten i løpet av første halvdel av 2009, så er det lurt å ha kommet med dine kommentarer og synspunkter. Snakk med ledelsen i klubben din om hvordan dere kan jobbe med dokumentet. Fristen for innspill er satt til 31. desember 2008.

Norges Judoforbund har lagd en egen side med blant annet oversikt over dangraderte utøvere i Norge. Hvis du er interessert i dette temaet, kan jeg også anbefale JudoManias egen side om bakgrunnen for beltesystemet.

Ikke siden Jigoro Kano var 16 år har Tokyo i Japan opplevd en snøfri vinter, men det falt altså overhodet ikke snø i byen i løpet av perioden mellom 1. desember 2006 og 28. februar 2007. Vi får se om dette gjentar seg kommende vinter. Japanske meterologer er bekymret for at snømangelen skyldes global oppvarming.

Kan man som judoka gjøre noe for å begrense skader på miljøet?

Ja, det kan du. Blant de mest opplagte tipsene er:

• Gå til trening, eller bruk kollektivtransport dersom du har lang vei.
• Dusj kort og effektivt etter trening.
• Hvis du trenger ny judogi kan du forsøke å kjøpe brukt først. Det samme gjelder hvis du skal kvitte deg med en judogi; forsøke å selge den i klubben din eller på Finn.no.
• Bidra til å holde dojo og matter i orden slik at man ikke behøver å stadig vekk kjøpe nytt utstyr.
• Vurder nøye transportmidler som skal brukes til treningsleirer og konkurranser.
• Vask judogi med miljøvennlige vaskemidler.

Som en kuriositet kan jeg nevne at japanske jenter er skuffet over det varme klimaet som fører til at de ikke kan kle seg i årets høstmote.

Kilde: Adressa.no

I denne videoen får du se en ekte judolegende i aksjon. Legg merke til hvordan glade tilhengere stormet kampområdet da han vant i 1961, og se hvordan Geesink resolutt stoppet de som forsøkte å gjøre noe lignende under OL i 1964. Dette var en mann som virkelig viste respekt for sine konkurrenter.

Fem afghanske judoutøvere har besøkt Norge gjennom Judo for fred. Samtidig har Stavanger Judoklubb feiret 30års-jubileum. På NJFs nettsider kan du lese mer om Judo for fred i vesterled.

Mange av oss som driver med judo kunne sikkert tenkt oss en tur til Japan. Jeg kjenner et par som har vært på Kodokan blant annet, og jeg må innrømme at jeg føler en viss misunnelse. Men det er vel bare å spinke og spare, så blir det kanskje en tur en eller annen gang i framtida.

Enn så lenge kan man kanskje kikke på noen bra bilder som er tatt av flinke fotografer som faktisk har vært i Japan. Her er linker til fem av de beste sidene jeg har funnet.

• alive in kyoto
• Antipixel
• bastish.net
• kissui.net // by Yoki (egentlig mest grafisk design)
• Photo Japan

Kom gjerne med forslag på andre sider i kommentarfeltet nedenfor.

Hvorfor i alle dager skal man trene kampsport i den hensikt å bli god i selvforsvar? Hva er egentlig selvforsvar? Hvor mange av de som trener kampformer har vært innblandet i en dramatisk, gjerne livstruende, situasjon der selvforsvar har vært nødvendig (og her tenker jeg ikke på fyllebråk på byen)?

Jeg tror mange klubber og enkeltpersoner som reklamerer med at man kan trene selvforsvar bare gjør det i den hensikt å rekruttere personer. Det er høyst tvilsomt om særlig mange av trenerne man går hos har egne selvforsvarserfaringer – i alle fall i den betydning av ordet som går ut på at her er man truet på livet. I beste fall har de lest eller diskutert seg fram til hva som er effektivt, eller kanskje de har snakket med noen som har vært i bråk.

I noen av mine tidligere artikler har jeg tatt for meg hvordan man kan tenke for å unngå farlige situasjoner. Det er i og for seg greit nok, men derfra til å lære noen opp til å vise selvsikkerhet i truende situasjoner, ikke få panikk, ikke bli handlingslammet, men derimot slå, sparke, lugge, rope, kaste og så videre i kritiske – og ofte livstruende – situasjoner er det et langt stykke. Går det egentlig an?

Kanskje kampsport og kampformer egentlig først og fremst egner seg som enten rekreasjon, trening, konkurranseidrett eller kulturell aktivitet? Hadde vært interessant å høre om noen hadde meninger eller erfaringer om nettopp dette.

Sannsynligvis er jeg litt for preget av mine egne holdninger til kampformer. Personlig synes jeg judo, karate, taekwondo, aikido, kendo og alle andre former for budo først og fremst er interessante i egenskap av å være gamle, gode treningsformer. I tillegg synes jeg det historiske og det tildels føydale treningssystemet er spennende. Når det i tillegg finnes «hemmelige teknikker», ekstremt dyktige utøvere, et enormt antall bøker og litteratur trenger ikke jeg en forestilling om at judo eller karate eller budo generelt egner seg som selvforsvar.

Er det ikke slik at man faktisk må kunne en kampform utrolig godt for å ha nytte av det som selvforsvar? Er det ikke slik at en stor og sterk mann nesten uten unntak klarer å ta en liten svak person – uansett kjønn?