Randori er en svært vanlig treningsform i judo. Metoden kan nesten sammenlignes med sparring i boksing. Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i en situasjon som er ganske lik en virkelig kamp.

Den moderne treningsformen randori er utviklet fra en treningsform som kalles nokoi ai. Metoden gikk ut på at en utøver forsøkte en teknikk. Dersom angrepet var svakt eller dårlig teknisk, skulle den andre utøveren forsøke en kontring. Dersom denne var for svak, skiftet initiativet, og slik fortsatte man.

Randori har enda eldre røtter en treningsformen nokoi ai. Studentene på Dan Zan Ryu øvde på jujutsu-teknikker ved hjelp en fri treningsform som de kalte for mohojiai. Mohojiai var en svært åpen og fri form for trening, og for å unngå skader valgte man ofte en begrenset versjon av denne treningsformen – randori. Gjennom randori-treningen unngikk man skadene og man kunne også trene på bestemte elementer i kampformen.

Jigoro Kano sa ofte at randori er alt som ikke er kata. Så når han mente at 80 % av all aktivtet skulle være randori er det viktig å ta dette forholdet i betraktning. Han refererte til den opprinnelige betydningen av «ran» som betyr kaos, uorden, mangle streng form, krig. «Dori» betyr det samme som tori. Tori er vanskelig å oversette direkte, men detyr noe i nærheten av å ta tak i. Den videre forståelsen av begrepet innebærer at det kan bety å holde tak i, å klare/makte, å oppfordre, å komme til saken eller lignende.

Randori kan utøves på mange ulike måter. Nedenfor ser du noen metoder som jeg har benyttet på judotreninger:

Teknikk-randori

• Uten styrke (yako soku geiko)
• Uten kast (uchi komi)
• Mykt uten motkast
• Mykt med motkast
• Uten favoritteknikker (tokui-waza)
• «Gjør ditt – gjør datt»-randori

Taktikk-randori

• Koka-randori (Yoko-randori osv.)
• Bare 1 teknikk er lov
• Teknikk-randori (hoftekast, armkast osv.)
• Japansk randori (ny partner hvert minutt)
• Grepsrandori (kumi kata)
• «Mattekant»-randori

Greps-randori

• Kun favorittgrep
• Enhånds-randori
• Kumi kata koka randori
• Utholdenhets-randori
• Maksimum 5 sekunder mellom angrep
• Musikk-randori
• Koka-randori (Yoko-randori osv.)

Randori har alltid vært en viktig treningsmetode i judo, og mange trenere har gitt gode råd om hvordan man kan få best utbytte av denne treningen. Her kan du lese hva noen av de mest legendariske judopersonlighetene har sagt om randori:

Legg vekt på kastteknikker. Kasttrening er utviklende både fysisk og psykisk. Dersom man starter for tidlig med ne waza, kan dette forstyrre utviklingen. (Jigoro Kano)

Lær deg hvordan du skal utføre en teknikk. Dersom du kaster ved hjelp av styrke alene, gjør du det galt. Det er ikke slik man skal vinne i judo. En judoka skal vinne på grunn av sin overlegne teknikk. Forsøk å skaffe deg et moment (hazumi) i stedet for kraft (ikioi). Hazumi betyr dyktighet; ikioi betyr styrke. (Yamashita Yoshiaki, 10. dan)

Tren først og fremst på angrep! Etterhvert vil du oppdage at forsvar og angrep går hånd i hånd. Du vil ikke forbedre deg ved å trene forsvar først. (Yamashita Yoshiaki, 10. dan)

Tren på kastene ved å bevege deg fritt i alle retninger. Ikke bruk stive armer eller len deg til en side. (Yamashita Yoshiaki, 10. dan)

Jigoro Kano fortalte meg under en treningsøkt at meningen med randori er å trene bevisstheten. Han sa at teknikk og tanke er som innsiden og utsiden av en hånd; de er to sider av samme sak. (Yamashita Yoshiaki, 10. dan)

Tanke/ånd og teknikk må komme sammen i seiken setsutan (en kort, intenst øyeblikk). Tanke og teknikk er som flint og stål: dersom de forenes sakte, oppstår det ingen gnist. (Nagaoka Hidekazu, 10. dan)

Når man trener randori er det viktig å tenke på prinsippet happo akehanashi. Det betyr å la døren stå åpen i alle retninger. Man må la motstanderen bruke hvilket som helst grep. Hittil har dette alltid fungert for meg, og jeg har lært å møte alle mulige grep. (Nakano Shogo, 9. dan)

Når du har lært de grunnleggende teknikkene bør randori være en viktig del av hver eneste judotrening. Det er i randori du får testet hvor fink du er under ganske realistiske forhold. Vi som har trent judo i mange år kan sikkert være enige om at de følgende tipsene er gull verdt:

• Bruk randori til å forsøke teknikker. Det finnes ingen vinnere eller tapere i randori, så du kan trygt teste ut teknikker du ikke føler deg trygg på.
• Gå løst og ledig uten å bruke for mye styrke.
• Ikke bruk stive armer. Dette hemmer både din egen og treningspartnerens teknikker.
• Angrip uten frykt for å bli kastet. Hva er det verste som kan skje hvis du blir kastet i randori?
• Ikke sløs med energien.
• Fullfør teknikkene. Ikke gå halvveis inn i en teknikk (selv om du kanskje merker at den ikke kommer til å fungere).
• Følg opp enhver teknikk med en ny teknikk. Ha alltid en visst antall teknikker som du er i stand til kombinere med.
• Si aldri nei til en treningspartner.
• Vær alltid på utkikk etter treningspartnere som er bedre enn deg.
• Prøv stadig nye teknikker og bevegelser for å løse problemer. Når Jigoro Kano og Kyuzo Mifune gjorde det endte de ofte opp med helt nye teknikker.
• Bruk gjerne kiai under utførelsen av en teknikk.
• Tekniske ferdigheter er alltid bedre enn styrke.
• Bruk skikkelig pusteteknikk.
• Hold albuene nært inntil kroppen. Der er de mist sårbare og samtidig sterkest.
• Se alltid på motstanderen.
• Ikke kryss bena når du beveger deg.
• Sørg for å få det beste grepet du er i stand til.
• Lær deg å forutse motstanderens intensjoner slik at du kan utnytte et angrep til egen fordel.
• Som Bruce Lee ville sagt det: Føl, ikke tenk!
• Sørg for at ditt fokus alltid er balansebrudd.
• Bruk alltid prinsippet om mest effektiv bruk av energi, selv om du går med mye lettere motstand enn du vanligvis gjør.
• Hjelp alltid partneren din med å utvikle teknikker.
• Nå trener du. Analyse kan du gjøre etter treningen.
• Ikke unnskyld deg eller forsøk å forklare dersom det ikke går så bra på en treningsøkt. I morgen er det en ny dag.
• Skaff deg mer enn en favoritteknikk.

De fleste av oss som har trent judo i noen år har sikkert møtt skikkelig defensive utøvere. Enten utøvere med stive armer, utøvere som rygger, utøvere som kommer med skinnangrep, utøvere som går med bøyd rygg, utøvere som stadig bryter grepet ditt og så videre. Hvordan skal man gå mot slike judoka?

Utøvere med stive armer

Dette er den verste motstanderen jeg kan få. Mange synes det er destruktiv judo å gå med stive armer, men det finnes måter å møte denne typen judoka på.

Man kan selvsagt forsøke å bryte grepet. Dette er kanskje det viktigste å lære seg. Armene blir kanskje ikke mindre stive av den grunn, men det kan kanskje bli lettere å komme forbi hendene og inn i en teknikk.

Hvis ikke dette går må du få vedkommende i bevegelse, stor bevegelse. Når du har fått motstanderen til å bevege seg litt, bør du komme deg rundt armene – for eksempel på utsiden. Kastteknikker som uchi mata, tai otoshi og seoi nage (Koga-versjon der du snur deg på utsiden av armene) og sode tsurikomi goshi kan være egnet mot denne typen motstandere.

Utøvere som rygger

«When pulled, push!» Dette er et kjent råd for oss som har lest vår judolitteratur. Man skal selvsagt ikke bare dytte en motstander som bare rygger, men det kan være et greit tips å ta med seg.

Et annet tips er å kjøre hardt på teknikker som o uchi gari, o soto gari og andre kast som utnytter bevegelsen til uke. Etter et par skikkelige og reelle angrep vil mange defensive uker, tvinges opp og fram.

Utøvere som kommer med skinnangrep

Et skinnangrep er et kastforsøk som egentlig ikke er ment som et reelt forsøk på å kaste. På treninger kan dette typisk skje når du går mot svakere eller dårligere motstandere. Likevel skal du ikke ta lett på slike angrep. Jeg har personlig fått meg en real luftetur etter noe jeg oppfattet som et skinnangrep.

Hovedpoenget her er at man ikke må miste konsentrasjonen. Mange utøvere gjør et par skinnangrep for å teste reaksjonen din før de setter inn et skikkelig kastforsøk med balansebrudd og det hele.

Jeg forsøker å gå med usannsynlig lite stive armer mot motstandere som har en tendens til å komme med skinnangrep. På den måten blir det vanskelig for dem å sjekke hvilken reaksjon di kommer med fordi den uteblir. Armene tar liksom piffen ut av teknikken.

Utøvere som går med bøyd rygg

Utøvere med bøyd rygg virker utrolig passive, og det er lett å blir frustrert. Mange av dem stopper alle forsøk på kast fordi tyngdepunktet til uke blir så lavt. Her gjelder også den regelen som man kan bruke på utøvere som rygger. Det vil med andre ord si at du kan forsøke å dytte vedkommende mer ned i matta.

Hvis ikke dette fører til interessante kastsituasjoner, kan du gjør motsatt: trekk vedkommende opp i stående posisjon, men vær forsiktig. Mange som går foroverbøyd bruker dette som en bevisst taktikk for å åpne opp for sin egen teknikk. Når du trekker vedkommende opp bør du blant annet være obs på teknikker bakover. Du kan demme litt opp for dette ved å trekke oppover samtidig som du beveger deg forover: «When pushed, pull!»

Utøvere som stadig bryter grepet ditt

Jeg har et svakt grep; det vet alle som går mot meg. Allerede første halvåret jeg trente judo skjønte jeg at kumikata aldri kom til å bli min sterke side – i alle fall ikke fysisk. Etter hvert har jeg utviklet en taktikk som jeg er ganske fornøyd med.

Taktikken er såpass enkel at den lar seg beskrive i følgende setning: Det er greit at noen bryter grepet ditt. Det er jo bare å feste et nytt grep. Jeg skal forklare litt nærmere så dette ikke blir altfor banalt.

Grep nederst i ermet er vanskelig å holde, så jeg er ute etter grep i kragen, over albuen, i nakken og i armulen. Jeg vet at i det øyeblikk jeg får et slikt grep så kan jeg kaste seoi nage på nesten hvem som helst. Det vet motstanderne mine også, så det åpner opp for flere muligheter. Noen ønsker ikke at jeg skal feste et høyt grep, så de lar meg få grep nederst i ermet. Fordelen min er at jeg er ganske god på ko uchi gari også.

Flere judotips

På trening driver jeg mye med det Wolfgang Biedron i sin tid kalte for «byde-randori». Det vil si at jeg åpner opp for at uke skal få utføre sin teknikk, og så kontrer jeg med min egen teknikk. Dette er ikke en ukjent taktikk, og jeg vil tro at de aller fleste judoka bruker denne metoden både på trening og i shiai.

Et annet og selvsagt tips er å lære seg teknikker i alle retninger godt. Ikke bare åtte ulike kast for åtte retninger, men i tillegg å kunne utføre mange kast i flere retninger også.

Trener du effektivt? Ryozo Nakamura er leder for IJF Education Commission. Han skriver følgende om hvordan du kan få best utbytte av treningen uansett nivå på utøverne du trener med:

Selv om jeg har oppnådd 8. dan, trener jeg fortsatt jevnt og trutt fordi jeg ikke anser judotrening som kun et spørsmål om å vinne i konkurranser.

Selvsagt var det slik at jeg gjorde alt jeg kunne for å bli en god konkurranseutøver da jeg var yngre, og som eldre trener brukte jeg mange timer i uken på å sørge for at mine elever var best mulig trent for deltagelse i konkurranser. Men jeg mener like vel bestemt at det endelige målet ved all judotrening er å gjøre utøverne i stand til å bli gode samfunnsborgere.

Opprinnelig kommer «ju» fra ideen «yawara» som handler om å gi etter. Man skal altså overvinne motstanderen ved å kontrollere og å utnytte vedkommendes styrke til egen fordel. Det var slik Dr. Jigoro Kano forklarte prinsippet bak judo i starten av sin karriere. Han forsto snart at dette ikke var tilstrekkelig.

Kano konkluderte med at vi kan utvikle både vår mentale og fysiske styrke ved å studere og trene judo. Slik kan vi oppleve essensen ved judo. I forlengelsen av dette la han vekt på at vi kunne utvikle oss som samfunnsnyttige mennesker.

For å oppnå disse målene, er det tre former for trening som peker seg ut. Disse treningsformene legger til grunn at man må tilpasse sin randori i forhold til nivået på motstanderen.

Når du trener med en utøver som er bedre enn deg, bør du utføre teknikkene med full innsats. Ikke bry deg så mye om å forsvare deg, men forsøk heller å gjennomføre dine egne teknikker fullt og helt. Forsvar mot en dyktigere randori-partner bør først og fremst skje ved hjelp av tai sabaki. Ikke bry deg om at en bedre utøver klarer å kaste deg!

Når du trener med en jevnbyrdig motstander, bør du bruke din dyktighet både teknisk, taktisk og styrkemessig så godt du kan.

Når du trener med en utøver som er dårligere enn deg, bør du fokusere på bruke gode teknikker som passer i den aktuelle situasjonen. La din motstander få utføre sine teknikker, og kast vedkommende dersom trekk og balansebrudd er til stede.

Hvis du går randori med treneren din, bør du studere nøye måten teknikkene utføres på. Legg merke til prinsippene om balansebrudd, se på retningen på kastet og følg med på grepene som benyttes. Husk at målet ikke er å unngå å bli kastet, men heller lære hvordan du skal klare å kaste selv.

Hvis du trener med barn, må du være nøye med å la de få prøve seg på de teknikkene de allerede har lært. La deg bli kastet når du merker at trekk og balansebrudd er akseptabelt.