På NRK3 kan du se en BBC-produsert serie i seks deler som heter Last Woman Standing. Serien går på torsdager (reprise på lørdager). I serien følger vi fem godt trente vestlige kvinner som oppsøker ulike kulturer og deltar i ulike former for styrkeprøver. Serien er lagd etter samme mønster som Fight Quest.

Mer informasjon finner du på Facebook-siden og her.

JudoMania Online

Hver tirsdag klokka 2200 på Discovery Channel kan du se et kult tv-program som heter Fight Quest. I programmet møter vi to amerikanere, Doug Anderson og Jimmy Smith, som er på reise verden rundt for å lære seg ulike kampformer.

Idéen er at disse to får fem dager på å lære seg kampformen, og deretter skal de gå kamp mot noen skikkelig gode utøvere i de respektive formene. Serien er en blanding av kulturelle smaksprøver og god, gammeldags slåsskamp.

I hver episode utforsker Jimmy og Doug et nytt sted som forbindes med en bestemt kampstil, for eksempel kung fu i Dung Fung i Kina og boksing i Mexico City. Judo er ikke med, men flere av kampformene har elementer som kan minne om judo i seg.

Et lite apropos

Jarne Byhre hadde samme idé for cirka 15 år siden. Nå er jeg glad for at det ikke ble noe av idéen, for de to hovedpersonene får skikkelig bank i flere av programmene.

JudoMania Online

Her har du en passe syk reklame for Wilkinson barberhøvler.

I tillegg til denne filmen, kan du laste ned bakgrunnsbilde til datamaskinen din, skjermbeskytter og et spill som er i samme ånd som reklamefilmen. Dessuten kan du tilpasse en tatovering eller du kan sende et e-kort til en venn.

Her har de tatt den helt ut, og det hele blir bare hoderystende latterlig og (etter min mening) morsomt. For oss som har sett hundrevis av kampsportfilmer er det mange artige poeng å hente her.

JudoMania Online

History channel har for tiden en serie programmer der de tar er rask kikk på ulike kampformer – både fra Asia og fra andre deler av verden. Et av programmene handlet om judo. Og hvis du har lyst, kan du se fire judoteknikker fra programmet her:

JudoMania Online

Reklame fra gamle dager

Som dere sikkert raskt vil legge merke til er reklametekstene helt vanvittige i sine lovnader. Vinn over enhver motstander, knus murstein med hodet, bli usynlig, vinn over alle motstandere ved hjelp av én finger og så videre.

Ofte sauses det sammen en herlig røre av hypnose, japansk språk og såkalte hemmelige teknikker som man nå endelig og for første gang kan lære ved å kjøpe en eller annen bok.

JudoMania Online

Norges Judoforbund skriver i dag på sine nettsider at Den Europeiske Judo Union har utviklet et system for live overføringer fra judostevner på internett. Du kan blant annet følge EM i Beograd (6. – 8. april) ved hjelp av dette systemet. Dessverre må du betale for å se sendinger live, men er du hekta på judo så er det kanskje verdt pengene.

JudoMania Online

Simon Hicks døde 7. mars 2007. Han ble 51 år gammel. Etter en 18 måneder lang kamp mot en hjernesvulst måtte ha gi tapt. Han etterlater seg to barn (22 og 24 år) fra sitt første ekteskap, og en sønn på 9 måneder fra sitt andre ekteskap.

Simon Hicks var en ledende designer og filmskaper, og han var offisiell filmmann for IJF. Allerede i 1988 grunnla han filmselskapet Fighting Films som blant annet lager filmer og selger noen av de beste judobøkene (Ippon Books) som er lagd.

Les mer om Simon Hicks på disse nettsidene:

• A designer and leading judo film-maker
• In Memory of Simon Hicks, IJF Official Videographer
• OBITUARY FOR SIMON HICKS (written by G.A.W Hicks – 8 March 2007)

JudoMania Online

Bruce Lee i Big Boss

Bruce Lee ble født i Dragens år – en gang mellom klokken 06.00 og 08.00 den 27. november 1940. Han døde 20. juli 1973, bare 33 år gammel. Det finnes mange teorier om hvorfor eller rettere sagt hvordan han døde. Uansett hva årsaken var, døde Bruce Lee som en levende legende. Selv om han hadde sannsynligvis fortsatt ville hatt mye å tilføre folk verden over, hadde han allerede gjort et uutslettelig inntrykk på de han møtte gjennom sine bøker, filmer, treninger og i sosiale sammenhenger.

Allerede fra hans første åndedrag forsto omgivelsene at han kom til å bli en energibunt, og det ble han til de grader! Bruce Lee ble født i San Francisco på Jackson Street Hospital i Chinatown.

Faren hans, Lee Hoi Chuen, var en velkjent skuespiller, og da Bruce Lee ble født var han sammen med Cantonese Opera Company fra Hong Kong på en turné i USA. Moren hans het Grace Lee. Hun var halvt tysk og halvt kinesisk. Grace Lee døpte sønnen Lee Jun Fan, som betyr «kommer tilbake». Senere har hun uttalt at hun var sikker på at sønnen kom til å reise tilbake til USA senere i livet, og at det var derfor hun valgte dette navnet.

En sykepleier på Jackson Street Hospital foreslo navnet Bruce, men det ble ikke tatt i bruk før ha begynte på La Salle College i Hong Kong mange år senere. Hjemme hos foreldrene ble han ofte kalt Sal Fon som er et feminint navn. Foreldrene hadde mistet sin førstefødte sønn, og i henhold til kinesisk tradisjon ble alle de neste sønnene gitt jentenavn. På den måten skulle de onde åndene bli lurt.

Bruce Lee var bare 3 måneder gammel da han var med i en kinesisk film som ble innspilt i San Francisco, USA. Den første seriøse rollen han spilte var i filmen «The Beginning of a Boy» da han var seks år gammel. To år senere spilte han i en ny Hong Kong-film. Her valgte han navnet Lee Sin Lung – Lee lille drage. Det ble etterhvert det navnet han ble best som i Asia. Bruce Lee spilte i 20 filmer før han fylte 18 år.

Bare 13 år gammel begynte Bruce Lee med gung fu. Senere prøvde han tai chi chuan sammen med faren sin, men de langsomme bevegelsene passet ikke for den energiske unge mannen. Noen år senere spurte Bruce Lee moren som om lov til å trene gung fu. Hun svarte ja, og den første treneren hans het Yip Man. Hos Yip Man lærte Lee wing chun gung fu. Bruce Lee trente hver eneste dag etter skolen og hadde stor framgang på kort tid.

Bruce Lee var velkjent i nabolaget. Han var en kjekk ung mann, og nå hadde han også begynt å interessere seg for jenter. Broren hans, Peter Lee, husker at Bruce brukte neste 15 minutter foran speilet bare for å ordne hårsveisen. Utseende hans, selvsikkerheten og ryktet hans som en dyktig gung fu-utøver gjorde at de fleste visste hvem han var.

I 1958 vant Bruce Lee Crown Colony Cha-Cha Championship, og i det samme året deltok han i 1958 Boxing Championships og vant over Gary Elms som hadde vunnet mesterskapet de tre forgående årene.

Til USA for å søke lykken

I 1959 reiste Bruce Lee til USA både for å unngå – bråk med gategjenger i Hong Kong, og for å studere. Moren hadde blitt lei av å forhandle med det lokale politiet hver gang Bruce Lee havnet i bråk.

I USA tjente han penger ved i gi instruksjon i jun fan gung fu som var hans versjon av wing chun gung fu. Etter hvert åpnet han sitt eget treningssenter.

Han hadde ikke holdt på lenge før han ble utfordret av andre personer som ikke hadde sansen for det Bruce Lee drev med. Det de mislikte aller mest var at han underviste personer som ikke var fra Kina. Mange av de mektigste kineserne i USA så svært alvorlig på dette, men Lee ville ikke høre på deres innsigelser. Han ble utfordret til kamp og takket ja til dette.

Den unge Bruce Lee insisterte på at kampen skulle finne sted der og da og uten regler. Likevel ble det bestemt at kampene ikke skulle være for voldsomme. I løpet av noen sekunder hadde han overvunnet sin motstander Wong.

I lang tid etter kampen plaget det Lee at han hadde brukt så lang tid(!) på å vinne kampen. Dermed revurderte han hele sitt syn på kampformer. Resultatet kjenner vi som jeet kune do – the way of the intercepting fist.

Jeet kune do

I jeet kune do videreførte Bruce Lee en del av de prinsippene han hadde lært av Yip Man i sin tid. De seks viktigste elementene i wing chun gung fu finner man også i jeet kune do:

• Avstand – forståelsen av og evnen til å utnytte avstander er avgjørende i wing chun teknikker. De fleste teknikken utføres ganske tett inntil motstanderen, og man trener intenst på å bli i stand til å utnytte rommet mellom to utøvere til egen fordel.
• Plassering – gjennom å forflytte seg på en fornuftig måte kan man oppnå et positivt resultat i en kamp. Fotarbeid og tyngdepunkt er her sentralt.
• Forsvar og angrep – i wing chun er det ikke mulig å skille mellom forsvar og angrep. De utfyller hverandre. Utøverne tenker ikke over om de forsvarer seg eller angriper. I stedet fokuserer de på å opprettholde sin egen senterlinje fra tyngdepunktet gjennom understøttelsesflaten.
• Bevegelse – evnen til å bevege seg i en kampsituasjon utvikles gjennom to øvelser – chi sao og chi gerk. Chi sao betyr sammenlimte hender, og chi gerk betyr sammenlimte føtter.
• Økonomi i bevegelsene – det er ikke hastigheten som er viktig, men hvor raskt jeg kommer fram til målet. Dette kan være et passende motto for wing chun. I wing chun forsøker man å utnytte det faktum at den korteste veien mellom to punkter er en rett linje. Alle teknikkene er rettet mot motstanderens senterlinje.
• Oppmerksomhet – man trener på å registrere den minste forandring i motstanderens balanse og tyndgepunkt.

Bestemte stillinger og posisjoner er viktig i wing chun. Bruce Lee gikk til en viss grad bort fra dette, men han la stor vekt på fornuftige og effektive posisjoner i jeet kune do. Det virker som om Bruce Lee hadde sansen for treningsapparatet mook jong (wooden dummy). Trening med dette utstyret er en viktig del av wing chun gung fu. I alle fall kan man ofte se bilder av Lee der han trener med et slikt apparat. Bruce Lee konstruerte også sin egen mook jong som står utstilt i et museum i USA.

I 1970 fikk Bruce Lee en alvorlig ryggskade. Legene ba han om å holde sengen slik at ryggen skulle bli bra igjen. De neste seks månedene var sannsynligvis noen av de mest deprimerende i hans liv. Like vel klarte han ikke å ligge unna arbeid, og resultatet ble en mengde notater, tegninger og tekststykker der han samlet sine meninger og inntrykk om krigskunst – eller krigskunst og boksing (som han kalte det). Dette ble senere samlet i en bok – «Tao of Jeet Kune Do» – av Linda Lee og Ted Wong. I denne boken beskrives de grunnleggende sidene ved jeet kune do.

Bruce Lee skriver blant annet at for å forstå jeet kune do må man kvitte seg med alle idealer, mønster, stilarter. Man burde til og med slutte med å tenke på hva som er riktig i henhold til jeet kune do. Jeet kune do har ingen form, så det kan ta alle former til seg. Jeet kune do har ingen systemer, så det kan tilpasses alle systemer.

For å forstå jeet kune do må man forsøke å mestre sin egen vilje. Det dreier seg ikke om å vinne eller tape; det dreier seg ikke om stolthet og smerte. Ved å legge dette fra deg, har du ikke noe å tape. Det enkleste er den korteste veien mellom to punkter.

Bruce Lee kalte ofte jeet kune do for «form uten form». Han skrev at man ikke skulle være opptatt av hva som er best: myk eller hard, spark eller slag, bryting eller slag og spark og så videre. I boken har han satt opp 16 punkter som viser at Bruce Lee ikke var opptatt av form, men av funksjonalitet. Han kalte disse punktene for «the facts of jeet kune do»:

• Økonomisk struktur i angrep og forsvar (angrep: levende initiativ / forsvar: sammenlimte hender).
• Varierte og «ukunstnerisk-kunstneriske», «totale» spark og slag.
• Brutt rytme, halvtone og en eller tre og en halv tone (JKDs rytme i angrep og forsvar).
• Vekttrening og vitenskapelig tilleggstrening pluss en helhetlig god fysisk form.
• «JKDs direkte bevegelse» i angrep og forsvar – fra enhver posisjon uten forberedelse.
• Uforutsigbar bevegelse av kroppen og lett fotarbeid.
• Myk holdning med uventede angrepsserier.
• Sterk i nærkamper.
• Uforutsigbare eksplosjoner
• Kast, grep, kontrollteknikker
• Ekstrem sparring med fullkontakt og trening mot mål som beveger seg.
• Sterke og solide redskap gjennom kontinuerlig forbedring.
• Individuelt uttrykk framfor masseproduksjon – liv framfor stilart.
• Total framfor delvis i struktur.
• Trening i «å utvide sitt eget utrykk gjennom seg selv» via fysiske bevegelser.
• Avslappet kraft og gjennombrytende kraft i en helhet. En oppmerksom avslappethet, men ikke en fysisk slapp kropp. I tillegg en åpen mental oppmerksomhet.
• Konstant flyt (rette linjer og kurver kombinert – opp og ned, buet til venstre og høyre, fram og tilbake, sirkler).
• Balanse i bevegelser – alltid. Kontinuitet.

Bruce Lee på YouTube

Les mer om Bruce Lee på Life Coaches Blog.

JudoMania Online

De siste årene har IJF forsøkt å markedsføre judo på ulike måter. Man har forsøkt å skape blest om judo gjennom sin Judovision 2000, endringer av konkurransereglementet, innføre blå judogi, skape judoidoler/kjendiser, og nå har man iverksatt en kampanje som kalles Judo Renaissance. Jeg skal ikke ta stilling til om dette har virket, virker eller vil virke. Denne teksten handler mer om utfordringene ved å skape en velegnet og lett gjenkjennelig logo, ikon, merkevare som alle enkelt identifiserer som judo. Jeg har ingen svar, kun spørsmål.

Hvilken idrett?

Det er ikke så enkelt å skape et symbol som folk flest vil nikke gjenkjennende til: «Aha, judo!» Det er mange hindringer i veien for dette. I vårt land er det andre idretter som preger nyhetene og som ligger så å si i folks ryggmarg. Her er noen eksempler på symboler man kan forbinde med tre av verdens største idretter.

Alle kjenner selvsagt igjen idrettene som bildene over representerer: fotball, tennis og volleyball. Her er flere bilder:

Dette er en populær idrett over hele verden. Utøverne er blant de som tjener aller mest på sin idrett. Her er det absolutt en stor fordel å være lang og spenstig. Kan både drives utendørs og innendørs.

Dette er verdens suverent mest populære idrett. Svært lite utstyr nødvendig. Passer folk i alle fasonger og i de fleste aldersgrupper. Kan utøves alene, men det er selvsagt best å være to eller flere.

Idrett som mange tror heter karate. Får sjelden eller aldri omtale i media. Skal visstnok være populært i Frankrike og Japan. Noen påstår at dette er den tiende mest populære idretten i verden.

Alle som leser dette kjenner sannsynligvis igjen bilde nummer 3. For 4 millioner andre her til lands, kunne bildet like gjerne symbolisere karate, taekwondo, aikido, jujutsu og capoeira som judo. Det er ikke dermed sagt at de tror alle disse kampformene er like; de vet bare rett og slett ikke hva forskjellen er. Går det an å gjøre noe for å markere at det er judo som er i fokus?

Symboler, logoer, ikoner, merker

Budskapet skaper ikonet, ikonet bygger deretter oppunder og merkevarer produktet. (Qvisten Animasjon)

Det vil altså si at produktet (judo) skaper et ikon. Dette ikonet kan man så bruke i sin markedsføring av produktet (judo). Judo har en relativt lang historie i forhold til mange andre kjente merkevarer. Hvilke symboler har man så brukt, for å promotere judo? Her er en liten oversikt:

Grunnleggeren av judo. Person med mange spennende sider. Stikkord som pedagog, filosof, professor, kampsport, mester, ekspert, allsidig, olympisk kan alle brukes om Jigoro Kano. Det finnes mange kilder til informasjon om Kano. Fortsatt ukjent for de aller fleste i Norge. Det er til og med mange som trener judo uten å vite hvem Kano er. Nesten umulig for dagens ungdom å identifisere seg med denne personen.

Det internasjonale judoforbundets fargerike logo? Fargene symboliserer på en enkel måte at judo er for alle mennesker i hele verden. Ordet judo står nevnt på logoen. Det er antydning til judodrakt på figurene på logoen. For mennesker som ikke vet forskjellen mellom judo og karate, sier denne logoen ingenting om hva som er typisk for judo. Men ellers er den slett ikke dårlig.

Judotegn (kanji). Disse tegnene betyr judo. For de fleste som trener judo er dette tegn som er lette å kjenne igjen. Karate, aikido og taekwondo bruker også lignende tegn. For hvem som helst utenfor judomiljøet er det vanskelig å vite hva disse tegnene betyr. De kunne like gjerne bety «store høvding» eller «kyllingsalat».

Eksempler på judoteknikker. Teknikkene i judo er helt annerledes enn i alle andre kampformer. Det typiske for judo er kastteknikker. Bildene blir enten for stiliserte, eller så blir de for rotete. Vanskelig å finne en teknikk som alle vil godta som et symbol på judo.

Japanske farger. Symboler som spiller på at judo er fra Japan kan fungere bra i mange sammenhenger. Hvis de i tillegg får fram et eller annet som viser bevegelse, kraft, estetikk og kunst, er det meget bra. Utfordringen er kanskje å finne et slikt symbol, og så opprettholde det samme symbolet over lang tid. I tillegg må man gjennomføre bruken av symbolet i alle deler av markedsføringen. På drakter, matter, klistremerker, brevark, websider, penner, håndklær…

Søte kosebamser En maskot i form av en figur som går igjen i ulike situasjoner er en god idé som mange har brukt med stort hell. Tegninger som dette kan fort bli for barnslige for store deler av publikum. Judo er jo tross alt en kampform med farlige teknikker og mye alvor. Dessuten blir det vanskelig å finne en figur som de aller fleste judoka kan kjenne seg igjen i.

Judogi. En judodrakt er erketypisk for judo. Det er ingen som kan trene judo fullt ut uten en judogi, og den skiller seg ut fra draktene som benyttes i andre kampformer. En judogi er et ganske statisk symbol som sier lite om hva judo egentlig dreier seg om.

Det er selvsagt mange flere symboler og ikoner som er tatt i bruk for å promotere judo i løpet av de siste 100 årene. Her har jeg bare tatt med et lite utvalg, for å illustrere noe av problemet med å skape et varig ikon for verdens beste kampform.

Sterke og varige merkevarer

Symbolene på linjen over er alle kjente og sterke merkevarer. Som man ganske raskt oppdager, er det ikke slik at designet er likt. Det er heller ikke slik at logoene nødvendigvis sier noe som helst om hvilket produkt vi har med å gjøre. IBM er et godt eksempel på det. Men det som er felles, er at alle disse merkene kjøres fram i alle sammenhenger.

Man har altså laget en form for designmal som benyttes i alle deler av organisasjonen. Det er lagd retningslinjer for hvordan de ulike symbolene skal brukes, når de skal brukes og hvem som skal/kan bruke dem.

Heltedyrkelse

IJF har forsøkt flere ulike måter å promotere judo på. Blant annet har de opprettet en «Hall of Fame». Problemet med dette er at kravene for å komme med er så høye at de er nesten umulige å innfri. Nå mener ikke jeg at alle hører hjemme i judoens «Hall of Fame», men litt flere enn kun Jigoro Kano hadde kanskje vært en idé. Jeg kan jo bare nevne navn som Kyozo Mifune, Yasuhiro Yamashita, Anton Geesink og Ryoko Tamura. I tillegg har de 12 utøverne som har oppnådd 10. dan.

«Årets judoka» er også noe man har begynt med i IJF. Dette er vel og bra, men jeg savner større fokus på disse utøverne. De nasjonale forbundene kunne fått informasjon slik at dette kunne sendes videre til klubbene. Man kunne presentert dem i magasiner og på websider.

I snowboardmiljøet har man kjendisutøvere som Daniel Franck og Terje Håkonsen. For mange ungdommer kan de fungere som helter. Det er vel ofte slik at kjernesunne, norske idrettsutøvere som går på ski og spiser kli til frokost ikke er de mest fengende idealene for unge mennesker i dag.

Og poenget med dette..?

Poenget med dette er å antyde at judo mangler en helhetlig tankegang når det gjelder promotering. IJF har sine idéer, NJF har sine, og klubber/kretser sliter med å få nok medlemmer til at budsjettet går i balanse.

Det er ikke bare enkelt å reklamere for judo i vårt hjørne av verden. Det er ingen tradisjon for å kle seg i pysjamas, for deretter å slåss så busta fyker. Vi tar liksom heller på oss et par ski, eller setter oss i godstolen og ser på tippekampen. Desto viktigere blir det at alle gode krefter trekker sammen i en retning.

Judo bli ikke plutselig en populær idrett fordi man finner en kul logo, eller fordi alle bruker samme brevark, eller fordi man finner en helt man kan dyrke. Men dersom man tenker helhet, samarbeid og offensivt kan man oppnå mye.

JudoMania Online

Yawara er en serie som består av både manga og anime. Serien ble skapt i 1987 av Urasawa Naoki. Serien ble raskt populær, og i 1989 ble det skapt en tv-serie med samme navn. Tv-serien sluttet i 1992 etter at 124 episoder var vist. Mangaserien sluttet i 1993 etter at 29 album var utgitt.

Handlingen

Yawara er en idrettsserie med elementer av humor og kjærlighet. Yawara er en vanlig skolejente bortsett fra at hun har trent judo hele livet. Hun blir trent av sin bestefar som heter Jigorou. Jigorou har store planer for Yawara. Han ønsker at hun skal vinne OL, og at hun skal bli tildelt æresbevisninger i hjemlandet på grunn av sin innsats på judomatta.

Sportsjournalisten Matsuda blir forelsket i Yawara. Han falt pladask etter å ha sett henne stoppe en lommetyv ved hjelp av et judokast. Yawara på sin side gjengjelder ikke følelsene. Hun blir forelsket i Kazamatsuri som tilfeldigvis er hennes motstanders trener. Via en del usannsynlige omveier og intrigefulle irrganger må Yawara etter hvert kjempe mot rike familier, store menn og mange andre skumlinger.

Noen fakta

• Ryoko Tamura ble kalt Yawara-chan av pressen.
• Navnet Jigorou henviser til judoens grunnlegger Jigoro Kano.
• Navnet Inokuma som forekommer i serien har sin opprinnelse hos Isao Inokuma som OL-gull i 1964.
• Det japanske tegnet for Yawara er det samme som for ju i judo.
• Det tidligste omtalte kampsystemet i Japan het Yawara.
• Tidligere IOC-president Samaranch heter Tamaranch i serien.
• I 1996 fikk Yawara en ny giv på grunn av Ryoko Tamuras deltagelse i OL. Siden den gang har Tamura hadde kallenavnet Yawara-chan i pressen.

Yawara på Youtube

JudoMania Online