Det er vanskelig å spå om framtiden, men noen har likevel forsøkt å si litt om hva vi kommer til å trene i 2011. Denne listen lages hvert år, og den er basert på meningsmålinger tatt opp blant 2200 trenere og fitness-instruktører i USA. Resultatene er selvsagt noe preget av dette, men det kan jo være interessant lesing uansett. Mange treningstrender når jo faktisk Norge også.

Judo er ikke blant aktivitetene på denne topp 20-listen, men kreative trenere og utøvere kan kanskje få noen tips om hva man kan gjøre med sitt eget tilbud? Har du noen gode idéer som kan få folk til å stille opp på judotrening? Ellers er det jo rart at listen ikke nevner trenden der treningssentere blander salaktiviteter som aerobic med kampformer som boksing eller karate.

1. Godt kvalfiserte og erfarne personlige trenere
Trenden med at mosjonister oppsøker personlige trenere på treningssentre fortsetter. Selv om prisen er svært høy, ønsker folk et skreddersydd treningsopplegg. I den sammenheng vil utdanningstilbudene til denne typen trenere bli stadig vanligere.

2. Treningsopplegg for godt voksne
Det er særlig folk som nærmer seg pensjonsalderen som vil etterspørre mer tilpassede opplegg. Det er en kjøpesterk gruppe som mange gjerne vil lage opplegg til.

3. Styrketrening
Det er vel stort sett dette trening for de aller fleste fortsatt dreier seg om. Ren styrke- og utholdenhetstrening er fortsatt den viktigste treningsformen.

4. Overvektige barn
Stadig flere tilbud som skal hjelpe barn som lider av ekstrem overvekt vil dukke opp. I USA og England finnes det allerede mange slike tilbud.

5. Personlige trenere
Folk vil også i år oppsøke personlige trenere, for å få den mest effektive treningen.

6. Trening av kjernemuskulaturen (core training)
Folk blir stadig mer opptatt av å trene mage/rygg. Core training er viktig i et samfunn der stadig flere har stillesittende arbeid.

7. Trening og slanking
Sammenhengen mellom kosthold og trening blir stadig mer opplagt for folk flest. Seriøse treningsopplegg knyttet til slanking vil i stadig større grad ta hensyn til både ernæring og fysisk aktivitet.

8. Boot camp
Grunntrening etter en militær modell (eller noe som skal minne om militær trening) der man trener enkle øvelser sammen med andre – enten inne eller ute. Treningen har høy intensitet.

9. Funksjonell fitness
Funksjonell trening der man fokuserer på øvelser knyttet til balanse, fleksibilitet og dagliglivet generelt. Denne treningsformen har nær sammenheng med trening for godt voksne (punkt 2).

10. Henvisning fra lege
Stadig flere vil få tilbud om trening som en del av behandlingstilbudet sitt. I USA har enkelte leger allerede avtaler med personlige trenere om denne typen samarbeid.

11. Yoga
Yoga kan trenes både i grupper, alene, hjemme og på dedikerte kurs. Instruksjoner kommer i mange former, blant annet på nett, i bøker og på film. Yoga er en svært tilgjengelig treningsform.

12. Trening på jobb
Stadig flere arbeidsgivere ser fordelen (mindre sykefravær og større trivsel) ved å tillate de ansatte å trene i arbeidstiden, eller arbeidsgivere subsidierer hele eller deler av treningsavgiften.

13. Lønnsomhet
Det vil bli lagt større vekt på å måle effekten av ulike treningsformer. Samfunnet vil vite hvor mye helse man får for pengene.

14. Personlig trening i grupper
Personlige trenere vil begynne å lage opplegg tilpasset to eller flere personer. Dette vil gjøre det mye mer lønnsomt å jobbe som PT.

15. Spinning
Fortsatt blant de mest popuære gruppetreningsaktivitetene. Svært mange er interessert i å sykle innendørs i et stabilt miljø – uten regn og store temperatursvingninger.

16. Trening tilpasset ulike idretter
Idrettsutøvere som trener på et middels høyt nivå vil ofte ha behov for et treningsopplegg som bidrar positivt i forhold til den spesifikke idretten som for eksempel judo eller fotball.

17. Helsestimulerende belønningssystemer
Arbeidsgivere utvikler ulike belønningssystemer for å stimulere arbeidstakere til å gjøre helsefremmende og sykdomsforbyggende livsstilsendringer. Dette kan i sin tur bidra positivt til bedriftens økonomi.

18. Sykdomsforebyggende fitness
I tillegg til å behandle skader ved hjelp av trening, vil man også se mer at opplegg der man forsøker å forebygge ulike skader, slitasje og belastning (for eksempel hos eldre eller i yrkesgrupper som er særlig utsatt).

19. Stadig flere vil trene
Denne amerikanske undersøkelsen sier at det kun er 20 % av befolkningen som trener regelmessig. Sannsynligvis vil dette tallet øke.

20. Velvære-coaching
Denne trenden ser på sammenhengen mellom mentale prosesser og helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak.

Så der var alle de 20 siste og mest oppdaterte trendene. Kommentarer? Kom gjerne med innspill -enten det er på min sterkt subjektive oversettelse, eller på noen av punktene.

Kilde: MedicineNet.com

JudoMania Online

Kan judo noen gang bli trendy? Kanskje ikke, men vi kan i alle fall lese litt om hva som virkelig er kult og moderne når det gjelder trening. Kanskje noen kreative ildsjeler kan ta dette med seg i en eller annen form når man diskuterer markedsføring og klubbutvikling?


En undersøkelse som ble gjennomført på nettet blant 1540 trenere godkjent av American College of Sports Medicine (ACSM) ga mange spennende spådommer om hvilke treningsformer og trender som kommer til å gjøre seg gjeldende i 2009. Resultatene ble sammenfattet av Walter Thompson ved Georgia State University.

• Profesjonelle trenere og instruktører. Det er ikke bare judo som kan skilte med god trenerutdanning. Stadig flere treningssentere kan tilby erfarne og godt skolerte intruktører.
• Barn og overvekt (Husk at undersøkelsen ble gjennomført i USA…) Treningsprogram innrettet i forhold til inaktive barn er for tredje år på rad med på listen.
• Personlig trening. Personlige trenere blir stadig mer etterspurt, også av mosjonister.
• Styrketrening. Både menn og kvinner trener i stadig større grad styrke. En viktig motivasjon er å bevare styrken når man blir eldre.
• Kjernetrening (Coretraining). Øvelser og treningsformer som styrker mage og rygg er populært.
• Egne treningsprogram for godt voksne. I denne gruppen finner vi alle kategorier voksne – fra tidligere toppidrettsutøvere til sofaslitere som nettopp har våget seg over dørstokken.
• Pilates. Krever gjerne matter og annet utstyr som store baller. Øvelsene styrker blant annet kjernemuskulaturen.
• Swissball. Store baller som brukes til situps, push-ups og andre styrkeøvelser. Stabilitet er et viktig stikkord.



• Trening for en spesifikk idrett. Idrettsutøvere som driver grunntrening (styrke og utholdenhet) på treningssentere. Stadig flere treningssentere blir flinkere til å tilby veiledning tilpasset slike behov.
• Balansetrening. I alle aldersgrupper er balansetrening i skuddet. Treningen kan for eksempel foregå på et balansebrett eller en ball.
• Funksjonell trening. Trening som forbereder kroppen på daglige gjøremål som å løpe etter bussen eller løfte en stol osv.
• Trening i arbeidstiden. Mange arbeidsgivere har oppdaget at det kan være lønnsomt å spandere trening på sine ansatte.
• «Wellness coaching» (fant ikke et godt norsk uttrykk). Tilbud om å se på livsstilen din slik at man om mulig kan gjøre positive endringer.
• Bonusordninger til ansatte som trener. Noen arbeidsgivere tilbyr ulike bonuser som skal motivere de ansatte til å trene mer.



• Måle treningsutbytte. Dette handler blant annet om å lage treningsdagbok, logger og å holde oversikt over treningmengde, treningskvalitet, intensitet og framgang – gjerne i forhold til en målsetning.
• Spinning. Spinning er fortsatt blant de mest populære aktivitetene.
• Henvisning fra lege. I USA er det stadig flere leger som henviser pasienter til ulike former for trening.
• Trening og slanking. Selv de mest outrerte og vanvittige slankekurer har trening som en av komponentene.
• Personlig trening for grupper. Grupper på to eller flere kan bestille personlig trening sammen.
• Stadig fokus på nye målgrupper. I USA er det omtrent 80 % av befolkningen som ikke trener organisert. Dette gir muligheter for stadig å nå nye kundegrupper ved hjelp av kreativ markedsføring.

Kilde: Top 20 Fitness Trends For 2009 (Ganske fritt oversatt av meg.)

JudoMania Online

I september 1983 begynte jeg på judo. Noen venner hadde nettopp begynt å trene i Drammen Judo Club, og de spurte om jeg ville være med. Det ville jeg, og det ble starten på en livsvarig forhold. 18. desember 1989 graderte jeg meg til 1. dan, og jeg var da blant de aller yngste i Norge med svart belte i judo. Hvorfor begynte du med judo? Har du trent lenge? Kanskje du kunne fortelle litt om historien rundt at akkurat du begynte med judo? Alle innspill mottas med takk.

JudoMania Online

Mange trener judo fordi det er morsom og effektiv trening for hele kroppen. Andre trener fordi de synes det er nyttig å lære selvforsvar. Her er de ti viktigste grunnene til at man trener judo:

• Judo er gøy
• Judo er effektiv trening
• Judo fungerer bra som selvforsvar
• Judo kan drives som mosjon
• Judo er en olympisk idrettsgren
• Judo er teknisk krevende, og man kan alltid lære noe nytt
• Judo er sosialt
• Judo er nesten gratis
• Judo er blant de mest populære idrettene i verden
• Judo er kultur

Kom gjerne med andre gode grunner til å trene judo i kommentarfeltet nedenfor.

JudoMania Online

Det er ikke sikkert at du som leser dette har sluttet med judo. Hvis du faktisk har gått på judo og har sluttet, kunne det være interessant å høre hvorfor. Personlig synes jeg judo er den beste treningsformen og idretten som finnes, men jeg vet at svært mange som begynnner på judo slutter etter kort tid.

Egne erfaringer fra klubbene jeg har vært med i – både som trener og i styret – viser at det gjerne slutter så mange som 90 % etter kun et halvt års trening. Hvorfor er det slik? Er det treningen som er for ensformig? Er det teknikkene som tar for lang tid å lære? Er det for liten mediedekning? Er det for fysisk krevende? Er det for lite ære og berømmelse for judoka i Norge?

JudoMania Online

Judoklubber er som små samfunn. Medlemmene i en judoklubb føler ofte sterk samhørighet. Og ganske ofte samarbeider medlemmene utenfor dojoen – enten det gjelder dugnader for å samle inn penger, bursdagsfeiringer, juleavslutninger, felles utflukter og så videre.

Mange opplever å få venner for livet i en judoklubb. Det kan virke som om den harde treningen binder folk sammen. Kanskje er det slik at de man kaster mest i matta på treninger, er de man kommer best overens med etter at treningsøkten er over.

I et lite land som Norge blir også følelsen av å høre sammen sterk for alle som trener judo – uansett hvilken klubb de måtte tilhøre. Det merker man tydelig i de nasjonale stevnene og på treningsleier, kurs og samlinger.

Hvilke aktiviteter er det vanlig at klubbene arrangerer for sine medlemmer? På hvilke områder hjelper judoka hverandre? Har dere noen eksempler?

JudoMania Online

I følge en gammel buddhistisk anekdote spurte en gang for lenge siden en ung munk en zen buddhist-mester følgende spørsmål: «Hvor finner jeg den aller beste dojoen for å lære veien?» Mesteren var i et slett lune den dagen og svarte bryskt: «Nichijo, kore dojo!»

«Livet er en dojo!» Med andre ord kan man ikke bli en god munk dersom man begrenser seg til å være ydmyk og opptre som en skikkelig buddhist kun i en dojo. Nei, en ekte munk forsøker alltid å oppføre seg i pakt med begrepet mushin.

Nybegynnere i en judo-dojo blir ofte svært opptatt av det eksotiske med judotreningen – og det er absolutt forståelig. Judo er hard fysisk trening, streng disiplin og tidkrevende arbeid. I tillegg er omgivelsene uvante, særlig for oss som er født med ski på bena. Men det er også slik at det sterke fokuset man må ha på selve treningen i en dojo kan virke forfriskende, og noen ser på judotreningene som et pusterom i en hektisk og stressende hverdag.

For mange stanser det der. Man drar på trening, og på judomatta er man en judoka, men i det øyeblikk man forlater dojoen glemmer man at judo kan være noe mer enn kast og kontrollteknikker. Det er ikke noe galt med det; å prefeksjonere seg judoteknisk er svært fornuftig.

Men vår venn munken (og selveste Jigoro Kano) mente at budo (og judo) kan være noe som påvirker oss i hverdagen også. Akkurat som samfunnet skal være der for oss, skal vi være der for samfunnet. (Høres nesten litt politisk ut…)

En sensei på Takeuchu Ryu i Japan sa en gang at det viktigste i budo var: «Ningen no kankei. Kazoku no kankei.» Det betyr «Mellommenneskelige bånd. Familiebånd.» «Uten dette forklarte han vil livet ditt bli vanskelig, og du vil slite med å bli en bedre budoka,» forklarte han videre. «Det er dette som har gjort at Takeuchu Ryu har overlevd i mer enn 400 år,» avsluttet han.

Hvordan er det med dere? Lar dere judo påvirke hverdagen deres? Jeg jobber som lærer, og bruker ofte prinsippet «Minimal innsats. Maksimalt utbytte.»

Kilde: Nichijo, Kore Dojo: Daily Life, This is Your Dojo

JudoMania Online

Det finnes utallige former for meditasjon, og det finnes minst like mange teorier om effekten av meditasjon målet med meditasjon og så videre. Nedenfor presenterer jeg noen enkle meditasjonsøvelser med utgangspunkt i buddhistisk tankegang. I denne sammenheng vil jeg gjerne påpeke at judo ikke er en form for religionsutøvelse, og den eneste grunnen til at jeg bruker buddhismen som utgangspunkt er at meditasjon er utbredt i denne religionen.

Forberedelse

Når du skal starte øvelsene, bør du sitte i skredderstilling/lotusstilling. Hvis du ikke klarer å krysse bena, skal du sitte slik at du føler det er en behagelig posisjon. Du skal ikke føle ubehag, og du kan sitte annerledes hvis det er nødvendig.

Grunnleggende øvelse 1

Forsøk å konsentrere deg om magen. Bruke tankene – ikke øynene. Etter hvert vil du føle at magen beveger seg inn og ut når du puster. Hvis du ikke føler dette uten videre, kan du plassere hendene på magen slik at du føler det med hendene. Etter en liten stund vil bevegelsen føles tydelig. Forsøk da å danne deg et mentalt bilde at pustebevegelsen samtidig som den skjer.

Hensikten med øvelsen er å oppøve evnen til å fokusere eller å være fullstendig oppmerksom. Innsikt i hvordan de seks ulike sansene arbeider er essensielt, for å oppnå den mest avanserte formen for indre ro.

Nybegynnere synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg fullt og helt om hvert enkelt åndedrag. I slike tilfeller er det viktig å berolige seg selv med at dette er en læreprosess.

Magen din vil alltid bevege seg ut og inn, og det er derfor ingen grunn til panikk dersom du ikke får dette til med en gang. Ikke tenk verbalt på bevegelsen, det vil si ikke tenk «ut, inn» eller lignende. Konsentrer deg kun om selve bevegelsen. Unngå også å puste ekstra hardt for å øke magens bevegelse. Slik ekstra innsats fører bare til at man blir sliten, og da kan man ikke fokusere like godt.

Grunnleggende øvelse 2

Når man er opptatt av å observere at magen beveger seg ut og inn, kan det hende at andre mentale aktiviteter finner sted. Dette vel helt naturlig skje i tiden mellom oppmerksomheten mot bevegelsene inn og ut.

Hvis man tenker på noe, er det viktig at man legger merke til dette på en bevisst måte. Altså: Innbiller du deg noe, lag et mentalt inntrykk av en innbildning. Tenker du på noe, lag et mentalt inntrykk av å tenke. Reflekterer du over noe, lag et mentalt inntrykk av å reflektere.

Avspores tankene fra hensikten som er å meditere, lag et mentalt inntrykk av at tankene avspores. Gjør slik uansett hva du tenker på helt til du klarer å fokusere på den første grunnleggende øvelsen.

Det er viktig å huske på at dette gjelder alle tanker man har. Får du lyst til å bøye hodet, skal du fokusere på lysten. Idet øyeblikk du bøyer hodet, skal du tenke på å bøye. Alle bevegelser skal forøvrig gjøres sakte.

Grunnleggende øvelse 3

Siden du sannsynligvis kommer til å sitte eller ligge i den same stillingen lenge, vil du bli sliten i armer og ben. Dersom dette oppstår skal du fokusere på det området som føles slitent, og fortsette med den dype konsentrasjonen din. Gjør dette så naturlig og rolig som mulig – ikke vær for rask og ikke vær for langsom.

Følelsen av å være sliten vil før eller siden forsvinne. I de få tilfellene der ubehaget ikke opphører, kan du forandre stilling.

Husk at dersom du forandrer stilling, skal du fokusere på hver enkelt bevegelse. Det samme gjelder dersom det begynner å klø et eller annet sted. Vær bevisst på at det klør, på at du har til hensikt å klø deg, at du klør deg, at kløen forsvinner, og at du forsetter å konsentrere deg om bevegelsene til magen din etterpå.

Etter at du har øvd noen ganger på denne formen for oppmerksomhet, pusteøvelser, konsentrasjon, vil du kanskje merke at det er en liten pause mellom hvert åndedrag. Magen beveger seg ut og inn, og deretter er det en liten pause. I denne pausen kan du konsentrere deg om sittestillingen din.

Fokuser slik ut, inn, sitte, ut, inn, sitte og så videre. Etter hvert kan du utvide øvelsen slik at du tenker: ut, sitte, inn, sitte, ut, sitte, inn, sittte og så videre. Deretter fokuserer du kun på magebevegelsene igjen: ut, inn, ut, inn.

Grunnleggende øvelse 4

Etter å ha blitt vant til denne formen for fokusering, kan man utvide øvelsen til å omfatte det meste av dine daglige gjøremål – i alle fall svært mange. Poenget er at du må dele opp hver enkelt handling og hver enkelt tanke i sine minste bestanddeler. Deretter må du fokusere fullt og helt på hver del i riktig rekkefølge.

Noen fordeler ved meditasjon

• Hjerte og lunger blir sterkere
• Du blir gladere
• Du blir mindre stresset
• Konsentrasjonsevnen blir bedre
• Immunforsvaret styrkes
• Blodtrykket synker
• Pulsen synker

Hvis du har dårlig tid, så kan du sikkert bruke noen av disse tipsene i stedet.

JudoMania Online

De fleste som leser denne artikkelen er klar over at judo er blant verdens beste idretter. Problemet er bare at nesten ingen andre enn de som trener judo ser ut til å mene akkurat det samme. På fjernsyn får VM og OL i judo like stor plass som et middels kretsstevne i bridge, og rekrutteringen er et trist kapittel. Mange av oss som trener judo ser ut til å tro at bare judo får plass i media så vil folk strømme til klubbene. Og hvem har vel ikke deltatt på styremøter i klubber og kretser der «Rekruttering» har vært et eget punkt på dagsordenen?

Hva er problemet? Hva er løsningen?

Først må jeg bare slå fast at jeg ikke er noe annet enn en synser på dette området. Hadde jeg visst nøyaktig hva løsningen på problemet var, hadde jeg selvsagt ledet Norges største kjede av judoklubber og vært en rik og holden mann. Det er jeg ikke, men jeg har gjort meg noen refleksjoner om akkurat denne problemstillingen, lest noen artikler, vært trener og utøver siden 1983, og jobbet i skolen siden 1998. Jeg har opplevd ungdomskulturen på nært hold gjennom flere år.

Det er enkelt å slå fast at folk ikke gidder å trene judo. Dersom jeg husker riktig er antall registrerte medlemmer i NJF omtrent 3000 utøvere på landsbasis. Det er ikke mange. Et annet problem er at mange av de som begynner slutter etter kort tid. Frafallet er omtrent 90 % har jeg lest. Det er en fattig trøst at de fleste idretter har tilsvarende tall å vise til. Her er altså problemene slik man ser det i mange judoklubber:

• Det er få som begynner å trene judo.
• Nesten alle som begynner slutter i løpet av kort tid.

Hvordan skal man løse disse problemene? En god metode for å løse et problem er å finne årsaken til problemet, og deretter fjerne denne årsaken. For meg virker det som en fruktbar metode i dette tilfellet også. Men hva er årsaken?

Dette er det mange teorier om. IJF satser på endringer av reglementet, fargerike drakter og matter, profilere bestemte utøvere som stjerner. De henter inspirisjon fra andre idretter som har større suksess – i alle fall når det gjelder pressedekning.

En metode jeg tror veldig på er å framheve hvilket verdisyn man har i judo. Vent litt før du avviser denne tanken helt, for jeg har nemlig noen argumenter å komme med også.

Det viser seg nemlig at folk stort sett velger idretter som samsvarer med deres eget verdisyn. Nå kan man selvsagt si at det er en selvfølge, og at alle idretter deler de fleste verdier, men jeg tror dette er et viktig felt likevel. I de neste kapitlene skal jeg se litt nærmere på verdier i samfunnet og idretten, for å vise tydelig hva jeg mener man bør fokusere på i judoklubber, kretser og forbund. Når diskuterte forresten klubben din sitt verdisyn sist?

Idretten og samfunnet

De aller fleste av oss er klar over den koblingen Jigoro Kano hadde mellom det å trene judo og det å fungere i et samfunn. Han gikk så langt som å si det at man gjennom å trene judo skulle bli gode samfunnsborgere. IOC har som kjent sitt prinsipp om «fair play», og mange liker å hevde at idrett generelt framhever positive verdier. Men kan man si at det er en påvirkning mellom idretten og samfunnet? Er i så fall en slik påvirkning ensrettet, eller er den gjensidig, eller er det ingen forbindelse i det hele tatt?

Når man trener judo er det helt åpenbart at dette har verdi i forhold til selve judoaktiviteten – noe annet ville vært ganske håpløst… Man blir rett og slett bedre i judo av å trene judo! Det Jigoro Kano framholdt var at dette i sin tur ville ha positiv effekt på utøveren i forhold til storsamfunnet, det vil i her si i andre sammenhenger enn på en judotrening. Hvis de moralske kvalitetene man utvikler gjennom å trene judo, har innvirkning på mine valg og holdninger på andre arenaer enn judomatta så vil det si at judo er en del av disse arenaene også. Judo blir da en del av samfunnet.

Hvis det motsatte er tilfellet, så kan man si at judo påvirkes av forhold i samfunnet. Det vil si at en judoka bringer med seg verdier og holdninger utviklet utenfor dojoen inn på treningene slik at aktiviteten der påvirkes og utformes med hensyn til dette. I boken «The Social Significance of Sport. Human Kinetics.» fra 1989 deler McPherson, Loy og Curtis dette inn slik:

Samfunnet og dets verdier påvirker idretten – både positivt og negativt. Idrett influeres av ytre verdier.

Idretten og dens verdier påvirker samfunnet – både positivt og negativt. For eksempel kan måten konkurranser inne idretten organiseres på virke inn på organiseringen av konkurranser i det øvrige samfunnet.

Hva betyr dette for din judoklubb?

Dette betyr kanskje ikke så mye for klubben som for judo generelt. IJF er veldig opptatt av dette spørsmålet. Det aller tydeligste tegnet på dette ser man i internasjonale konkurranser. Regelendringer skjer svært ofte i judo, og begrunnelsen er stort sett alltid at judo må holde følge med samfunnsutviklingen. Samfunnet forventer kjappe avgjørelser, underholdende kamper, tydelige kontraster (både farger på drakter og forholdet mellom tap og seier) og enkle regler.

Judoutøvere utviser stor respekt for reglement og dommere under konkurranser. Det er også sjelden man forsøker å lure dommeren med hensyn til skader og så videre. I tillegg er det slik at man forholder seg relativt høflig og positivt overfor sin motstander både før, under og etter en kamp. Dette synes jeg er positive verdier som er verdt å videreformidle til andre deler av samfunnet. Ikke slik å forstå at man skal bukke og takke uansett hva man blir utsatt for, men heller det at man skal benytte de demokratiske kanalene som finnes dersom man er misfornøyd med avgjørelser.

I tillegg er judo en helt gjennomført ikke-voldelig idrett og kampform. Aggresjon og sinne skal unngås. Fokus ligger på mestring av teknikker, estetikk og «fair play». I judo har dette en egenverdi, og etter min mening er dette verdt å ta vare på. Spørsmålet blir om det er dette man skal fokusere på dersom man har et reelt ønske om å rekruttere folk til judomatta?

Individet og idretten

På samme måte som man deler påvirkningene som går mellom samfunnet og idretten inn i to hovedgrupper, kan man dele innvirkningene mellom en judoka og judo inn i to hovedgrupper. I boken «Personality, Evolutionary Heritage and Human Distinctivness» fra 1988 skriver Buss dette slik:

Individer velger idretter som har verdier som er viktige for dem. Personer søker omgivelser som matcher deres behov. Vi kaller dette den aktive matching mellom person og omgivelser. En idrett og dens spesifikke verdier påvirker de personer som er involvert. Personer formes og skapes av sine omgivelser. Vi kaller dette den passive matching mellom person og omgivelser.

Hva betyr dette for din judoklubb?

I første omgang betyr det at de som allerede trener judo sannsynligvis er medlemmer i klubben fordi det er et felles verdigrunnlag tilstede – enten i selve kampformen judo eller i selve klubben. Dette er det svært viktig å huske på når man skal drive rekrutteringsarbeid, eller det som er enda viktigere: beholde de som allerede har begynt å trene. I tillegg bør det kort nevnes at mange av de som begynner med judo ofte har urealistiske forventinger til treningsformen.

De fleste har sikkert observert akkurat dette enten i judo eller i andre idretter. Det ser ut som om det er visse typer/personer som preger ulike idretter. Denne fordommen er trolig riktig.

Men i tillegg er det overveiende sannsynlig at idretter generelt tiltrekker seg mennesker som har en del felles egenskaper. For eksempel har de fleste idretter store innslag av konkurranse.

Dessuten vil medlemmene gradvis kunne endre denne kulturen i takt med sin egen utvikling. Det vil med andre ord si at klubbkulturen er i konstant endring, men det vil også si at i judoklubber med en sterk leder og store utskiftninger ellers, kan vedkommendes verdisyn bli det grunnleggende for klubben. Dette kan åpenbart ha positive og negative effekter.

Dette er prosesser som foregår i alle judoklubber, men det er ikke alltid like lett å kartlegge disse. Omfanget varierer selvfølgelig i forhold til utøvernes mottagelighet for impulsene, og i forhold til hvilken styrke judoklubbene formidler verdiene.

Undersøkelser viser at…

Annethvert år siden 1985 har Norsk Monitor gjort en undersøkelse som dreier seg om forholdet til omtrent 60 verdier hos mennesker over 15 år. Disse verdiene deler seg stort sett alltid i forhold til den vanrette og loddrette aksen på figur 1.

Som det er illustrert på figur 1 preges personene i undersøkelsen av tre grunnleggende ønsker: å ha, å tilhøre og å være. Disse skal jeg kort si litt mer om:

Noen mennesker definerer seg selv i forhold til hva de har. De moderne materialistene definerer seg selv i forhold til det å ha visse ting: det kan være den beste, den riktige, den dyre, den sjeldne, den behagelige av et eller annet (for eksempel en judodrakt). Moderne materialister legger vekt på risiko, lovforakt, forbruk, frigjorthet, spontanitet, status, egoisme, ulikhet, materialisme og så videre.

Noen mennesker definerer seg selv i forhold til hva de er. De tradisjonelle – enten de er materialister eller idealister – definerer seg gjennom det å uttrykke seg selv, realisere seg selv, utvikle seg selv. De som plasserer seg i den tradisjonelle delen av figuren preges av verdier som nærhet, religion, helse, nøysomhet, tradisjon, trygghet, fornuft, intoleranse, avstand, sparing, lovrespekt og så videre.

Noen mennesker definerer seg selv i gjennom å tilhøre. De moderne idealistene legger stor vekt på å tilhøre noe; det kan være en nasjon, et idrettslag, en judoklubb, et landslag (og lignende). De moderne idealistene legger vekt på verdier som følelser, antiautoritet, urbanitet, toleranse, likestilling, teknologi, miljøvern, likhet, selvrealisering og så videre.

Hva betyr dette for din judoklubb?

Det mest interessante ved denne modellen er egentlig hvem som befinner seg hvor. Hvis man vet hvilke verdier gamle og unge, kvinner og menn stort sett har, kan rekrutteringsarbeidet bli litt enklere. (Det er vel unødvendig å minne om at slike undersøkelser og modeller av virkeligheten ikke alltid er like gode.) I følge Norsk Monitor plasserer personene i undersøkelsen seg stor sett slik som figur 2 viser.

I norsk sammenheng karakteriseres judo gjerne som en moderne ungdomsidrett. Den befinner seg slik sett helt øverst på figur 1 og 2. I motsatt ende av den loddrette skalaen finner vi aktivteter som fotturer, jogging og orientering. Dette er tradisjonelle aktivteter som drives av middelaldrende og eldre mennesker. (Dette er en meget forenklet framstilling, men det gir et riktig inntrykk av gjennomsnittsutøveren.)

I 1996 fordelte idrettene seg som på figur 3 ifølge Norsk Monitors undersøkelse. Figur 3 viser altså at mesteparten av de som trener judo preges av moderne verdier. De er stor sett unge, og ligger midt på treet når det gjelder utdanning og lønn. I følge denne figuren er det også en relativt grei fordeling mellom kvinner og menn, men det vet vi jo alle at ikke stemmer helt… Det er også verdt å merke seg at idretter som får stor mediedekning befinner seg i samme område av figuren som mennene gjør. (Kanskje det ikke er blå drakter og gule matter som er løsningen dersom judo ønsker økt oppmerksomhet i media..?)

Denne undersøkelsen viser kun et gjennomsnitt, og et gjennomsnitt består som kjent av helt unike enkelttilfeller. Dette gjør det enda viktigere å drøfte verdier i forhold til samfunnet og individet i din spesielle klubb (som når alt kommer til alt har mange fellestrekk med andre judoklubber…).

Personlig tror jeg at man i klubber, kretser og forbund må bestemme seg for hvilken profil man ønsker at judo skal ha. Jeg er klar over at judo har sin egen identitet så å si, men man kan til en viss grad velge ut, begrense, øke fokus og så videre på sider ved kampformen som man tror vil være fordelaktig med hensyn til det målet man har (økte inntekter, flere utøvere på landslaget, breddeidrett, anti-vold, selvforsvar, trim for eldre…). I den sammenheng er det nok mer viktig å synliggjøre verdier gjennom aktivtet og handlinger i lokalmiljøet enn å synliggjøre to judoutøvere som står og stanger på en tv-skjerm.

Judo er en moderne idrett

Ifølge Norsk Monitors undersøkelse kan man på ingen måte si at judoen tilhører det klassiske olympiske idealene. Disse idealene er til en viss grad preget av overklassesport og amatøridrett. Judo er heller ikke en profesjonell konkurranseidrett i moderne tradisjonell forstand. Ifølge undersøkelsen må judo kartakteriseres som en moderne idrett slik den framstår i Norge i dag.

Det som danner mal for utviklingen av idretter for øyeblikket er moderne ungdomsidretter som snowboard. Kommersialiseringen har vært et viktig hjelpemiddel for denne idretten, uten at det har fått prege den litt bohemaktige opposisjonskulturen. (Nå er det kanskje diskutabelt om snowboardere er så boheme som de vil gi inntrykk av å være.)

Dette viser meg at en kampform som judo kan fokusere på verdier som slår an blant de man ønsker å rekruttere, og at dette er viktigere enn å bli vist på tv. De idrettene som har hatt suksess blant ungdom i Norge de siste årene har vært alpint, deretter telemark og nå snowboard. Felles for disse er at de kommer med pakkeløsninger når det gjelder utstyr, informasjon og opplæring. Ingen av disse aktivitetene er billige. Felles for alle aktivitetene er at de har vært på linje med den rådende ungdomskulturen på det aktuelle tidspunktet.

Går det an å selge pakkeløsninger i judo? Ja! Det er faktisk andre måter å organisere nybegynnertrening på enn å la utøverne trene i klubben to ganger i uka i et halvt år for å få seg et gult belte. Her er noen få forslag:

• Utendørstrening er en spennende variant som krever en del av treneren, men som gir mye mer action til utøverne. Jeg innbiller meg at dette passer best for litt viderekomne ungdommer. Det kan også markedsføres som realistisk judo/selvforsvar.
• Selvforsvarskurs er alltid en variant som trekker folk. Og jeg er klar over at man ikke kan lære selvforsvar på et slikt kurs, men det kan jo motivere folk til videre trening.
• Man kan slå seg sammen med andre kampformer slik at man kan tilby en kombinasjon av treningsformer/teknikker. Her har jeg positive erfaringer med at utøverne synes judo er blant de kuleste kampformene når det først mestrer det mest grunnleggende.
• Dessuten kan det være verdt å merke seg at flertallet av de som trener judo er synes randori er det beste aktiviteten på treningen. Det viser i alle fall en uhøytidelig undersøkelse foretatt blant noen av de som besøker JMO.

Er judo en risikosport?

Et generelt utviklingstrekk de senere årene er økt interesse for risikosport. Det virker som om man ønsker å drive med noe spennende i et uspennende samfunn. Dramatisk, spenningskrevende og kreativ sport er det som i størst grad fanger ungdommenes interesse. Et annet litt motsatt trekk går ut på at man ikke ønsker å slite, man vil ha det komfortabelt og man vil være sammen med andre i et lagspill.

I denne forbindelse bør man i klubbene diskutere hvilke sider av judoen man skal fokusere på. Det er kanskje ikke så lurt å fokusere på at «judo har fjernet alle farlige teknikker»? Kanskje man skulle fokusere mer på selvforsvarsaspektet ved judo? Kanskje det er mulig å trene utendørs med vanlig treningstøy en gang i blant? Randori på gresset eller i snøen er ganske kult! Det er drøssevis av praktiske variasjonsmuligheter som kan intensivere opplevelsen av å drive med judo.

Min erfaring med ungdommer er også at de vil ha en sterk trenerpersonlighet, og jeg mener ikke en tyrann! De fleste ungdommer jeg har vært trener for synes det er viktig at treneren er kul. Stort sett er kul det samme som flink. Det betyr med andre ord at nybegynnerne uansett alder skal ha de beste trenerne i klubben!

En liten oppsummering

Dette var noen av mine tanker omkring denne problematikken. Dette er selvsagt synspunkter som kan diskuteres i det vide og brede, og det er vel det som er budskapet mitt også. Klubbene er flinke til å sette ord på selve problemet, men jeg har en liten mistanke om at man ikke diskuterer, undersøker og ikke minst gjør noe med det man mener er årsakene til problemet.

JudoMania Online

For den utøver som ønsker å forstå seg selv litt bedre gjennom å drive med en kunstform, være seg det er kroppslig, mentalt eller sjelelig (helst alle tre), vil det være en evig streben etter å utvide sine grenser i forhold til den og det en var før. Man bruker seg selv som referansepunkt. Dette kan gjøres i samarbeid med andre eller alene. Uansett er det fruktene etter lang streben (ikke trening i den forstand at man har et mål om å bli best, men snarere en streben etter å bli bedre) som er det grunnleggende.

For utenforstående kan mye av aktiviteten til de som har driver med en kunstform virke som en helt vanlig konkurranse. Man mottar kanskje en premie for innsatsen i form av penger eller medaljer, men for den ekte kunstneren er ikke dette viktig. Vedkommende har en helt annen mentalitet på dette punktet. (Det er ingen som anser nobelprisutdelingen for en konkurranse som sådan, men man mottar en pris for det. Det som skjer er at forskjellige forskere presenterer det de har å bidra med og det er en jury/komité som velger en vinner! Enkelt fortalt er det faktisk det samme som skjer i en konkurranse.)

For mange er turneringer et sted og kanskje det eneste stedet der man kan få nye ideer og en mulighet til å videreutvikle seg. En kan bidra med sitt og se hva andre bidrar med. Man kan møte likesinnede og hjelpe hverandre. For meg synes det som om snowboarderne tilhører en av de gruppene som har en turnering i henhold til sin livsstil. Det at vi ikke hører til en bestemt kultur, eller at vi har en annen mening en de som tilhører en kultur, gir oss ikke rett til å si at det er feil eller riktig.

I idrettsverdenen ser vi stadig et press fra presse og sponsorer om å gi resultater som synes. For de som virkeliggjør seg selv gjennom selve aktiviteten, dreier det seg ikke så mye om seier og tap.

Dersom du er der i det øyeblikket du utfører den handlingen du skal gjøre med kropp, sjel og sinn har du lykkes! Dette ser ikke de som mangler innsikt og kunnskap. Dette ser ikke de som bare ser penger. (Det bør kanskje også nevnes at jeg ikke mener at man må gjøre ting gratis og leve i askese for å virkelig leve i det man gjør. Dersom jeg kan tjene penger – ja mye penger på det jeg gjør uten å måtte vike fra min grunnfilosofi, hvorfor ikke?!)

Selv vet jeg at det er mye ved snowboardkulturen jeg ikke forstår, men det betyr ikke at jeg kan tråkke på dem, rakke ned på dem med god samvittighet som om jeg vet. Det er snarere motsatt! Dersom jeg tråkker på dem uten at jeg, ut fra deres eget synspunkt og levesett, kan begrunne hvorfor, viser jeg min egen ignoranse og uvitenhet.

Det å være toppidrettsutøver innebærer at en har sin idrett som en livsstil. Hva som er rett eller gal livsstil kan ingen leserinnlegg bestemme. Hva snowboarderen Terje Håkonsen skal og ikke skal, spiller i og for seg ingen rolle. Men hva Terje Håkonsen representerer med sin avgjørelse synes for meg, etter å ha lest diverse leserinnlegg, å være representativt for det miljøet han beveger seg i. Det er dette miljøet han til nå har representert og ikke Norge som nasjon.

Det å støtte Terje Håkonsen i sitt valg er, for meg, en annenrangs vurdering og det å kritisere ham for sitt valg er en tredjerangs vurdering. Det å hevde at han på en eller annen måte har sveket det norske folket ved ikke å representere Norge blir på en måte vanskelig å svelge ettersom han aldri har representert Norge og derfor er det umulig å snakke om et svik. Det å støtte Terje Håkonsen i at han representerer seg selv uansett hva folk måtte mene, står for meg som det mest sentrale. På denne måten viser han sin styrke og en målbevissthet som antageligvis forklarer bakgrunnen for at han er blitt så god som han er blitt!

Det er ikke treningen alene som bidrar til at en blir god i en idrett. Det er å integrere det en gjør i sin mentalitet og la det bli en del av en selv. Tar man en annen del av idrettsmiljøet som virkelig ligger i gråsonen for sport og livsstil kan man tydelig forstå dette. Det som på norsk kalles kampsport har en lange tradisjoner både som livsstil og konkurranseform. Likevel, de som virkelig gjør det til en livsstil som Shaolinmunkene konkurrerer ikke! De har integrert kunsten som en del av livet på samme måte som en forfatter, skulptør eller annen kunstner. Enhver som har lest boken Zen og bueskyting vil forstå hva jeg mener. At disse personene ville kunne vunnet store turneringer om de hadde deltatt.. uinteressant.

Jeg mener ikke å si at jeg støtter Terje Håkonsen i alt det han sier og gjør, men jeg kan, ut i fra mitt eget syn på livsstil og utvikling, forstå mye av det han sier og står for. Jeg er heller ikke ute etter verken å støtte Terje Håkonsen eller skjelle ham ut fordi han har valgt det han har valgt. Målet for oss alle må være:

• å kunne være den du er fordi du er deg og bare du er deg.
• å kunne leve som du gjør fordi det er ditt liv og bare ditt liv.
• å kunne velge det du velger fordi det er ditt valg og bare ditt valg.
• å kunne lære noe fordi det er du som vil lære det og bare du som vil lære det.
• å kunne tenke fordi det er dine egne tanker og bare dine egne tanker.
• å kunne utvikle deg selv i det du selv gjør og bare i det du selv gjør.

JudoMania Online