I judo er man avhengig av å forstå en del prinsipper som har med bevegelse og balansebrudd å gjøre for å kunne utføre de aller fleste teknikkene. De aller fleste prinsippene tar utgangspunkt i helt grunnleggende fysiske lover, og det meste handler om å bevege seg selv eller motstanderen på den mest effektive måten. I denne artikkelen skal jeg se på de aller mest vanlige begrepene i judo. Jeg har lagt vekt på å gjøre forklaringene så enkle som mulig uten at det skal gå utover den dypere meningen – i den grad det er en dypere mening.

Shizen hontai
I judo er det ikke noen fancy utgangsposisjoner, man prøver ikke å gjøre noe annet enn å stå oppreist med god balanse. Utgangsposisjonen for de aller fleste teknikker og øvelser i judo er shizen hontai. I denne posisjonen står man oppreist med en liten knekk i knærne, føttene skal ha omtrent en skulderbreddes avstand, og armene henger avslappet ned langs kroppen. Føttene peker litt utover slik at vekten fordeler seg jevnt.

Selv om shizen hontai er en enkel posisjon, så betyr ikke det at den ikke er viktig. Shizen hontai vektlegges i så å si all judolitteratur, og de aller fleste judomestere opp gjennom tidene siteres ofte på at nettopp denne måten å stå på er helt sentral i judo.

Jigo hontai
Dette er en defensiv utgangsposisjon som ligner veldig på shizen hontai. Men tyngdepunktet skal senkes ved å bøye knærne litt, og tærne skal peke litt mer utover. Bortsett fra dette er det ingen endring i kroppens posisjon.

Tsugi ashi
I judo går man på en bestemt måte. Vanligvis er det jo slik at folk går ved å la føttene passere hverandre, i alle fall når man går framover eller bakover. Judoka lærer å gå ved å la hele kroppen bevege seg samtidig slik at kroppen er i balanse. Føttene krysser aldri hverandre, kommer sjelden i nærheten av hverandre, og skal i all hovedsak være plassert minst 10-15 cm fra hverandre. Forflytninger skjer ved at fot følger fot, det vil si at man hele tiden lar en fot lede an. I tillegg er det viktig å holde hoftepartiet omtrent i samme høyde og plassert slik at tyngdepunktet (loddlinjen) er omtrent midt mellom føttene til enhver tid.

Tai sabaki
Tai sabaki handler også om å bevege føttene (ashi sabaki), armene (te sabaki) og resten av kroppen i en sirkulær bevegelse. Denne bevegelsen er både offensiv og defensiv. Man kan altså unnvike et angrep samtidig som man kommer i en gunstig posisjon for å utføre sin egen teknikk.

Flere kilder oppgir at man kan forstå begrepet tai sabaki på to måter – enten i vid forstand der det har med alle bevegelser å gjøre eller avgrenset til selve inngangen til en teknikk, plasseringen av kroppen. I vid forstand vil for eksempel tsugi ashi tilhøre begrepet tai sabaki. Jeg vil for å gjøre det enkelt la tai sabaki her handle om selve posisjoneringen, den sirkulære bevegelsen, inn i et gunstig utgangspunkt for et judokast.

Dersom du skal utføre en teknikk til høyre, for eksempel seoi nage, starter du med å plassere høyre fot foran ukes høyre fot. Pass på at du ikke tråkker helt ned fordi du snart skal pivotere på tåballen omtrent 90 grader. Deretter svinger du venstre fot i en fin bue slik at du ender opp i samme retning som uke. Føttene dine er i utgangspunktet plassert omtrent like bredt som ukes, men dette er avhengig av flere faktorer.

Siden tai sabaki dreier seg om mer enn kun å flytte føttene, kan det være greit å minne om at tori til enhver tid bør være i balanse. Det betyr i praksis at tori må legge vekt på å holde passe avstand mellom føttene, holde ryggen relativt rett (oppreist), og hodet må også være plassert omtrent i linje rett over hofter og kroppens loddlinje (tyngdepunktet). Det er viktig å øve mye på disse bevegelsene slik at man kan utføre dem med et ganske høyt tempo uten å miste balansen.

Kuzushi
Kuzushi eller balansebruddet utføres så å si alltid i sammenheng med selve inngangen til kastet (tai sabaki). Selve balansebruddet kalles kuzushi, altså det at uke mister kontroll over egen balanse og posisjon. Uke havner i en posisjon der balansen ikke kan gjenvinnes før det er for sent. Det er viktig å bruke hele kroppen din når du skal bryte ukes balanse, ikke bare armene.

Ukes balanse kan brytes i åtte ulike retninger, rett framover, rett bakover, til hver side, og til hvert hjørne (for eksempel på skrått bakover mot høyre).

Tsukuri
Balansen til uke kan brytes på flere måter og i flere retninger. Som regel er ulike finter involvert, de kan være trekk med armene, kroppsfinter, kombinasjoner av ulike teknikker og så videre. Dette kalles tsukuri. Det er altså tsukuri som fører til kuzushi – tori arbeid på uke fører til at uke mister kontrollen.

Maai
Maai er den avstanden, vinkelen, rytmen en utøver trenger for å kunne utføre sin teknikk på motstanderen. I judo handler det ofte om å skape et rom mellom deg og uke slik at du kan utføre de nødvendige tekniske bevegelser før selve kastet eller kontrollteknikken utføres.

Kake
Dette er selve utførelsen av teknikken, den siste delen av arbeidet tori utfører på uke.

Kilder: Best Judo, s. 14-16 (Inokuma og Sato), Judo Basics, s. 31-32 (Harrington), Judo Training Methods, s. 311 (Ishikawa og Draeger)

JudoMania Online

«Liten tue kan velte stort lass.» Det kjente ordtaket gjør seg absolutt gjeldende i judo. Judoutøvere forsøker å bringe motstanderen i en posisjon der denne er ute av stand til å forsvare seg selv. Dermed kan utøveren sette inn en teknikk.

Bevegelseslæren kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer med utgangspunkt i emner som motorikk, kinesiologi og biomekanikk. Helt siden Aristoteles (384 – 322 f. Kr.) har man forsøkt å beskrive dette. Han tok for seg alle kroppsdelene, generell bevegelse og forflytning hos dyr. Leonardo da Vinci (1452 – 1519) beskrev menneskeanatomien ut fra et mekanisk perspektiv, Galileo Galilei (1564 – 1642) tok for seg fallbevegelser, Giovanni Alfonso Borelli (1608 – 1679) skrev om bevegelser hos dyr. Han omtalte vektstangprinsippet, muskelaktivitet og tyngdepunktet. Alt dette er sentralt for forståelsen av judoteknikker, og de grunnleggende prinsippene i judo.

Et legeme, eller en person, som står på et underlag har en støtteflate. Dersom man tar utgangspunkt i tyngdepunktet til dette legemet, kan vi tenke oss en loddlinje mot jordens sentrum. Så lenge denne linjen ikke kommer utenfor støtteflaten, er legemet i balanse. Vi ser altså at en stor støtteflate betyr bedre balanse, mens en liten støtteflate betyr dårlig balanse. Hos mennesker er det føttene som danner støtteflaten.

Overført til judosammenheng vil dette medføre at avstanden mellom føttene bør være relativt stor. Bildet er nok mer sammensatt en dette, men som en generell regel er dette godt nok. Grunnen til at bildet er litt mer komplisert er rett og slett at vi ikke har så enormt store føtter. Denne lille begrensningen gjør at vi må velge i hvilken retning vi vil ha god balanse. Dersom støtteflaten er stor i forhold til sidelengs balansebrudd, er den liten både forover og bakover. Dersom en person har føttene ved siden av hverandre, skal det nesten ingenting til for å bryte balansen til vedkommende person forover eller bakover.

Jo lavere tyngdepunkt en utøver har, desto bedre balanse har vedkommende. Like vel er det ikke slik at det hjelper å senke tyngdepunktet dersom man først har mistet balansen. Man må heller forsøke å bringe loddlinjen innenfor støtteflaten. Dette gjør man enten ved å rette seg opp, eller ved å bevege føttene dit de burde har vært.

Judotekniske betraktninger

Balansen i judo brytes i en av åtte retninger. Selve balansebruddet kan forårsakes på mange måter:

Utøveren kan bruke hendene aktivt – enten ved å trekke eller skyve. Her vil det ofte være viktigere at bevegelsen er hurtig enn at den er kraftfull. Bevegelsen må være slik at motstanderen ikke rekker å forandre kroppsposisjon, for å forsvare seg.

Utøveren kan utnytte motstanderens bevegelser, og dermed forårsake et balansebrudd. Her må utøveren utnytte sitt grep maksimalt, for å få fullt utbytte av enhver situasjon. «When pushed – pull! When pulled – push!»

Ved å bruke kroppsfinter, fotfinter, finter med hodet eller hendene, kan man frembringe umotiverte bevegelser hos en motstander. Dette kan i sin tur medføre at et balansebrudd oppstår.

En effektiv metode er å la motstanderen finne sin egen rytme, for så å bryte denne. Dette prinsippet finner man igjen i mange kampformer som «broken rythm».

I de fleste judoklubber er man flinke til å fokusere på hvor viktig det er å bryte ukes balanse før man utfører en kastteknikk. Trenerne demonstrerer ofte kuzushi på en tydelig og grei måte. Likevel er det ofte slik at problemer med et kast kan føres direkte tilbake til et manglende balansebrudd.

Til og med erfarne dangraderte judoka, kan ha store problemer med å utføre teknikker hvis ikke uke hjelper til. Dette kan virke litt underlig siden så å si alle judotrenere fokuserer på hvor viktig kuzushi er for utførelsen av judoteknikker. Hvorfor er det egentlig slik, og hvordan kan man redusere dette problemet?

Mulige årsaker til dårlig kuzushi

Det er selvsagt mange årsaker til at enkelte utøvere ikke behersker kunsten å bryte en annen persons balanse. Problemet kan oppstå på grunn av dårlige instruktører, metodene som benyttes, spesielle forhold relatert til uke eller tori og så videre. Nedenfor fokuseres det på et par mulige forklaringer.

Som oftest er nok forklaringen på problemet at tori ikke behersker teknikken. Til tross for at instruktøren har forklart teknikken på en god måte, og til tross for at uke opptrer slik vedkommende bør gjøre, makter ikke tori å bryte ukes balanse. I disse tilfellene vil det ofte kreve stor innsats av alle parter for å løse problemet. Individuell rettledning er her et selvsagt og viktig element. Ofte vil det være slik at tori ikke klarer å relatere sine problemer med teknikken med manglende kuzushi. For treneren blir det dermed viktig å tydeliggjøre dette på en realistisk og positiv måte. (Gi utøveren arbeidsoppgaver framfor å påpeke feil!)

Ukes rolle er meget viktig under innlæring og trening av teknikker. Det er enkelt å ødelegge en teknikk dersom man for eksempel er redd for å falle, eller dersom man beveger seg unaturlig.

En dårlig instruktør vil selvsagt ha innvirkning på judoutøvernes prestasjoner. Trenerutdanning er meget sentralt for utviklingen av dyktige judoka. Blant annet vil en dyktig trener vite en del om hvikle metoder som er fornuftige å benytte under innlæringen av kuzushi knyttet til de ulike teknikkene. Dessuten vil en dyktig trener kunne gi individuelt tilpasset opplæring.

Det er viktig å merke seg at uansett hvor problemet ligger – hos treneren, metoden, uke eller tori – så er det tori og/eller uke som må endre bevegelsesmønster.

Den mest effektive måten å kartlegge feil ved en teknikk er ved hjelp av en erfaren trener. Denne treneren må observere utførelsen av teknikken nøye, for så å komme med konkrete arbeidsoppgaver til tori og/eller uke. Det er svært viktig å inkludere uke i arbeidet med feilretting. Ukes rolle kan vanskelig overdrives i arbeidet med mestring av kuzushi.

Trening av kuzushi

Et av de vanligste problemene med kuzushi er selve tidspunktet balansebruddet bør finne sted. Ofte virker det som om utøveren ikke har brutt ukes balanse i det hele tatt, mens det som har slått feil er timingen. En del utøvere bryter ikke ukes balanse før de har begynt å utføre selve kastet – og det er for sent! Da har som regel tori en posisjon i forhold til uke der det er umulig å utføre et effektivt balansebrudd. (Seoi nage er et godt eksempel på dette.)

Det er altså viktig at balansebruddet skjer før tori forsøker å komme i en gunstig kastposisjon. Utøverne bør derfor lære at balansebruddet alltid må skje før man forsøker å kaste en person.

Kuzushi krever at uke påvirkes med en eller annen kraft i den retningen tori ønsker å bryte vedkommendes balanse. Ukes kropp beveges i en eller annen retning inntil den har en posisjon der en passende teknikk kan settes inn. Det er flere måter å oppnå en slik kraft på. Tori kan bruke musklene i armer og ben slik at uke påvirkes av en passende kraft. Dette er svært energikrevende.

Tori kan også benytte en kombinasjon av egen vekt, hurtighet og motstanderens bevegelse. Dersom kroppen til tori beveger seg i samme retning som det ønskede balansebruddet i en bestemt hastighet, vil uke påvirkes med en massefart som bestemmes av toris vekt og fart. Her er begge størrelsene likeverdige. Øker vekten, så øker kraften. Øker farten, så øker kraften. I praksis vil farten være meget viktig på grunn av elementer som overraskelsesmomentet og så videre.

JudoMania Online