Patrick Lafcadio Hearn (f. 27.06.1850 – d. 27.09.1904) var en forfatter som er mest kjent for sine bøker om Japan. Han omtales ofte som en virkelig kunstnertype og bohem. I ungdomsårene mistet han synet på venstre øye etter en ulykke, og dette gjør at han ofte vender høyre kinn mot kamera på bilder. I Japan er han mye omtalt fordi han samlet japanske legender og historier om ånder som for eksempel Kwaidan. Etter at han fikk japansk statsborgerskap tok han navnet Koizumi Yakumo.

Som ung mann fikk han jobb i en avis, og han viste seg raskt fram som en god skribent. Han arbeidet seg raskt opp som en ganske anerkjent journalist i blant annet Cincinnati Daily Enquirer. Mens han jobbet som journalist i Cincinnati Daily Enquirer giftet han seg med en svart kvinne, noe som var ulovlig på denne tiden. Når dette ble oppdaget, fikk han sparken.

Etterhvert bosatte Lafcadio Hearn seg i New Orleans, og på denne tiden ble han svært kjent i lokalmiljøet. Han skrev mange bøker i løpet av 1880-årene.

I 1890 dro Lafcadio Hearn til Japan for å jobbe som journalist der. Han sluttet ganske raskt å jobbe som reporter, og han begynte i stedet å undervise på en skole i Matsue. Denne byen skal i stor grad ha formet hans syn på Japan og japansk kultur. Her giftet han seg også med Setsu Koizumi som tilhørte en lokal samuraifamilie.

Rundt 1891 begynte Lafcadio Hearn å undervise i engelsk på Kumamoto College. Jigoro Kano hadde nettopp blitt utnevnt til rektor på skolen, og han spurte Lafcadio Hearn om han ville undervise i engelsk litteratur der. Det var på denne tiden Lafcadio Hearn begynte å trene judo.

Fire år senere, i 1895, skrev Lafcadio Hearn følgende tekster i Out of the East (som er oversatt etter fattig evne av meg):

Hvilken hjerne i Vesten kunne ha utviklet en så rar teori – aldri å møte kraft med kraft, men kun å utnytte motstanderens styrke; å overvinne fienden kun ved å utnytte kraften i vedkommendes angrep; å ufarliggjøre han ene og alene ved å utnytte motstanderens forsøk? Garantert ingen! Den vestlige hjerne kan bare jobbe i rette linjer; den orientalske hjerne arbeider i vidunderlige kurver og sirkler. Symbolikken i at intelligens overvinner brutal styrke er vakker. Mer enn å være kunnskap om selvforsvar er denne formen for jujutsu et filosofisk system, et økonmisk system, et etisk system (en stor del av jujutsu-treningen handler om moral), og det er, mer enn alt annet, et uttrykk for et genialt tenkesett, men knapt lagt merke til av dem som drømmer om den storslagne Østen.

Jeg kan ikke forklare det i det hele tatt; jeg kan kun foreslå, anta. Alle forstår hva motangrep/kontring i boksing er. Men man kan ikke bruke denne sammenligningen direkte fordi en bokser som kontrer bruker all sin kraft og styrke for å stoppe den andre. En jujutsu-ekspert gjør det stikk motsatte. Effekten kan like fullt sammenlignes i og med at mannen som blir utsatt for dette får en kraftig bevegelse i en uønsket retning. Jeg vil også legge til at det i jujutsu er et motangrep for alle vridninger, bend, dyttinger, trekk og så videre. Det er bare det at en jujutsu-ekspert gjør mye mer enn å unngå angrep; han utnytter angrepet slik at motstanderen risikerer å få skulderen ut av ledd, brekke en arm, eller i desperate tilfeller, brekke ryggen eller nakken.

Lafcadio Hearn døde av hjertefeil bare 54 år gammel. De siste årene av livet sitt jobbet han på flere universiteter i Japan. I løpet av sitt ganske korte liv bidro han i stor grad til å åpne øynene til Vesten for den unike japanske kulturen. Noen kritikere mener at han forsøkte å gjøre Japan for eksotisk og fantastisk.

Kilde: Wikipedia

JudoMania Online

Mange judoka ønsker seg sannsynligvis en tur til Japan, og selv om man kan klare seg greit med engelsk, så er det alltid fint å kunne vise at man har lært seg noen ord og uttrykk på morsmålet til vertskapet. Derfor kommer det en liste med 10 nyttige fraser her:

• Hei – Konnichiwa
• Ha det – Sayonara
• Hvordan har du det? – O genki desu ka
• Bare bra, og du? – Genki desu anata wa?
• Tusen takk – Arigato
• Ingen årsak – Do Itashimashite
• Snakker du engelsk? – Eigo ga hanemasu ka?
• Hva heter du? – O namae wa nan desu ka?
• Unnskyld meg – Sumimasen
• Hvor er badet? – Ote ara wa dochira desu ka?

Hvis du har en iPod eller iPhone, så kan du laste ned et japansk språkkurs helt gratis! Her er forresten enda et kurs i japansk med tips om studieteknikk, bøker og andre nyttige ting.

JudoMania Online

Hva er en diktsamling som kom ut allerede i 1991, men det er først i år at diktene har blitt oversatt og gjendiktet av min gode venn Jarne Byhre og Henning Kramer Dahl.

Boken inneholder omtrent 80 korte dikt som kan leses på mange måter. Diktene virker som en blanding av anekdoter, underfundigheter, aforismer og haiku.

Hva inneholder også forklarende noter til de fleste diktene. Dette synes jeg åpner for en større forståelse av diktene – i alle fall for meg som ikke er zen-buddhist.

Man kan kanskje mene at slike forklarende tillegg begrenser den åpne og fordomsfrie forståelsen og tolkningen av diktene, men dette tror jeg de aller fleste lesere klarer å forholde seg greit til dette.

En fornuftig måte å lese boken på er kanskje slik jeg gjorde:

• Først leser man fritt, blar litt fram og tilbake, lar seg begeistre og underholde.
• Deretter leser man det informative etterordet der Jarne Byhre gjør greie for hovedtrekk i livet til Ko Un.
• Til slutt leser man de forklarende notene, og blar seg tilbake til de aktuelle diktene der man finner det nødvendig.

Og om du finner denne beskrivelsen unødvendig eller overflødig, kan jeg vise til et av diktene i Hva:

MÅNEN
Se på månen, sier du?
Glemme fingeren som peker på den, sier du?
Din stabeis!

Månen og fingeren, glem dem begge eller la være

Hva kan anbefales alle som er interessert i buddhistisk tankegang, og etter min mening passer boka også bra for alle som driver med kampformer fra Asia.

Forfatter: Ko Un
Forlag: Solum
Sider: 107
ISBN: 978-82-560-1504-7

Kjøp den her.

JudoMania Online

De som kjenner til forholdene i Japan kan melde om det ikke finnes så veldig mange treningssentre der. Hva gjør så en japansk dame eller mann for å motvirke sideflesket? Jo, man går til anskaffelse av treningsapparater som man kan bruke hjemme.

Rodeoboy 2 er et slikt treningsapparat.

Balance Rider som blir promotert av den japanske karateutøveren Yoka Kobayashi er et annet apparat.

Og til slutt en gripende videosnutt der Rodeoboy 2 demonstreres:

JudoMania Online

De fleste av oss er kjent med flipp-flapper eller kipp-kjapper eller sandaler av typen med helt flat såle og noen enkle bånd som du stikker tærne inn i. Men du visste kanskje ikke at disse har sin opprinnelse i det japanske og tradisjonelle fottøyet som heter zori?

Det er selvsagt lignende plagg i flere enn den japanske kulturen, men zorien ble utviklet i Japan i løpet av Heian-perioden (794-1192), og som sp mye annet i Japan var denne sandalen sterkt påvirket av kinesisk kultur. Det var ført i løpet av Edo-perioden (1601-1867) at japanske stil og mote fikk utvikle seg på egne premisser. Det ble rett og slett slik fordi landet ble isolert fra resten av verden i en periode på 250 år.

Den tradisjonelle japanske zorien er lagd av risstrå (akkurat som mattene som dekker gulvet i mange japanske hjem og dojoer), og den holdes festet til foten ved hjelp av en stropp (hanao). Denne stroppen er vanligvis lagd av svart stoff, for eksempel fløyel.

Begrunnelsen for å lage en så åpen form for sko, erl selvsagt det fuktige og varme klimaet som man finner i store deler av Japan. Designet gjør det også enkelt å ta av seg fottøyet før man går inn i boligen.

Flere familier tilbyr gjestene sine et par zori som du kan bytte til i den delen av boligen som kalles genkan (inngangspartiet). Da er det meningen at du skal gå med zorier der det ikke er matter tatami, og at du skal ta av zoriene når du skal inn i rom dekket av matter. Her er det viktig at du ikke tråkker direkte på gulvet når du tar av deg zoriene.

Denne skikken kjenner vi igjen fra mange dojoer. Ikke tråkk med bare føtter på gulvet utenfor matteområdet, samtidig som du heller ikke skal tråkke med sko på mattene. Dette har både med hygiene å gjøre, og det handler i tillegg om å beskytte mattene fra å li ødelagt.

Zoriene skal plasseres pent med tuppen inn mot mattene. Verten plasserer de på midten av mattekanten med tuppen ut før du skal dra igjen. Dette kan man erfare når man besøker et japansk hjem, et tempel, en restaurant eller ulike historiske bygninger.

Dosoku de agarikomu (gå inn med sølete føtter) blir det sagt om personer som ikke er nøye med denne formen for etikette.

Etter andre verdenskrig er det vel nesten ingen person i verden som ikke en eller annen gang har ikledd seg et eller annet på føttene som kan minne om zorier. Billige i produksjon og luftige om sommeren en en god kombinasjon.

Kilder:

• Zori- The Culture of the Japanese Sandal

JudoMania Online

Begrepet giri har med lojalitet, plikt og ansvar å gjøre. Forpliktelse kan være et dekkende begrep. Uttrykket brukes en del når det gjelder judo eller andre kampformer fra Japan. I den vestlige verden er ikke alltid giri like lett å forklare fordi man må fjerne seg fra en individualistisk tankegang der enhver er sin egen lykkes smed.

De retoriske spørsmålene man gjerne stiller for å forklare giri er for eksempel: Hvordan kan du betale foreldrene dine for å ha gitt deg livet? Hva er egentlig et liv verdt? Dette er selvsagt umulige spørsmål å svare på. Man kan ikke si at et liv er verdt for eksempel en million kroner. Hvordan vil du ha det – i kontanter eller tar du kort?

Hvis man erkjenner at man er født med en gjeld som bør betales tilbake, så kan man tenke på hvordan man best kan gjøre det – uten å bruke penger. Man kan for eksempel vise foreldrene sine respekt. Mn kan oppføre seg slik at familiens gode navn og rykte om mulig får et enda bedre omdømme. (Det blir litt som vikingenes idé om at ettermælet til en person er det eneste som huskes etter man er død, og derfor er det viktig at man oppfører seg på en ærefull måte.)

I Japan mener mange at det samme gjelder trening i kampformer. Når du begynner på judo, så er du i ferd med å tilegne deg erfaringer som vil forandre livet ditt. Klubben du melder deg inn i blir som en familie. I judoklubben får du venner, erfaringer, lærdom og tips som du vil nyte godt av langt utover dojoens vegger. Hvordan kan du betale for dette?

Jo, du må vise klubben og trenerne og de andre utøverne respekt. Du må forsøke å opptre slik at klubben din får både ære og berømmelse. Hver gang du står overfor et valg må du tenke: Hva vil være best for klubben og treneren min?

Kilde: FightingArts

JudoMania Online

Judogi er navnet på drakten man bruker når man trener og konkurrerer i judo. Hvis du er på en judotrening eller snakker med folk som trener judo, vil du også høre at de omtaler en judogi som gi, dogi eller drakt.

En judogi består av to deler i tillegg til et belte (obi). Jakken (uwagi) er som regel lagd av et solid bomullsstoff, og det er ikke sjelden at den er svært tung. (En skikkelig konkurransedrakt veier gjerne flere kg.) Judojakken er vevd slik at den skal tåle alle riving og sliting som skjer i løpet av en treningsøkt. En karatedrakt hadde blitt ødelagt – selv på et nybegynnerparti i judo.

Det er viktig at man tar på seg jakken på ordentlig måte. Det venstre jakkeslaget skal dekke det høyre – ikke motsatt. Hvis man gjør det omvendt er det symbolske betydningen i Japan at den som bærer jakken er død…

Buksen (zubon) er ikke like tung, men den alltid ekstra stoff foran på knærne. Mange konkurransedrakter er til og med forsterket på hele framsiden av buksebena. Judobuksen er ganske smal i forhold til for eksempel aikidodrakten. Man kan heller sammenligne den med en karatebukse.

Konkurransereglementet i judo

Man kan ikke velge fritt hvor stor eller liten man ønsker at en judogi skal være. Størrelsen på en judogi er strengt regulert i IJFs konkurransereglement. Dette er fordi man ikke ønsker at judodrakten skal hindre motstanderen i å utføre teknikker.

Reglene sier for eksempel noe som hvor lange ermene og buksebena skal være, og de sier noe om hvor trang en judogi kan være. Dessuten er det bestemmelser om hvordan man kan merke en drakt med navn, reklame, klubbmerker eller lignende.

I konkurranse er det kun tillatt med hvit eller blå judogi.

Et lite tilbakeblikk

En judogi har ikke alltid sett ut slik den gjør i våre dager. Det var først i 1907, det vi si omtrent 20 år etter han grunnla Kodokan, at Jigoro Kano endret judodrakten. Han bestemte av ermene skulle forlenges slik at de skjulte albuene, og at buksebena skulle forlenges slik at de beskyttet knærne.

Jigoro Kano sluttet selv å bruke judogi da han var 60 år gammel. Etter den tid benyttet han en haori på judotreninger hvor han stort sett kun demonstrerte kata i ulike former.

Slik bretter du en judogi

Kilder: Wikipedia, IJF Referee Rules, Jigoro Kano and Kodokan Judo

JudoMania Online

Zero One Max arrangerte i april 2007 en profesjonell wrestling-konkurranse i Yasukuni-tempelet i Tokyo. Dette er et tempel tilegnet de som har dødd i krig for Japan i løpet av det 19. århundre. Tempelet sto ferdig i 1869. Blant de 2,5 millioner som ligger her finnes det 14 som er dømt for krigsforbrytelser. Dette gjør at Yasukuni tempelet er et kontroversielt sted.

Zero One Max kalte arrangementet for Yamato Kamisu Strength Festival, og hensikten var etter sigende å gjøre wrestling like populært som i gode gamle dager. Tempelet er ofte arena for sumokamper, men til dette arrangementet ble det installert en spesiell brytering med plass til 2000 tilskuere rundt.

Ikke nok med at det er stilig med wrestling i et tempel; området utenfor tempelet inneholder mange flotte kirsebærtrær, og turneringen fant sted samtidig med blomstringen. Det er heller ikke uvanlig å arrangere konkurranser i, eller i nærheten av, Shinto-templer. Sumo, fekting, roing, hanekamper og tautrekking er bare eksempler på turneringer og konkurranser som finner sted ved slike templer. Den religiøse baktanken er at gudene vil hjelpe den som har fortjent det mest.

I gamle dager

Det ble arrangert brytekonkurranser i Yasukuni tempelet i gamle dager også. I 1961 så mer enn 15000 tilskuere legende Rikidozan vinne over andre storheter her.

Den aller mest kjente turneringen som fant sted skjedde i 1921. Da vant den amerikanske brytekongen Ad Sentel over flere dyktige judoutøvere fra Kodokan. Han slo blant andre Reijiro Nagata.

Allerede 7 år tidligere hadde Sentel vunnet over kjente judoka. Da vant han over den selvutnevnte «japanske judomesteren» Tokugoro Ito. Etter dette kalte Sentel seg selv for verdensmester i judo. Kodokan var pinlig berørt på grunn av dette, og de ønsket virkelig å vinne turneringen i 1921. Det klarte de altså ikke.

Sentels seier over utøverne fra Kodokan bidro til å gjøre amerikansk bryting populært i Japan også.

Kilde: Are you ready to rumble?, Yasukuni Shrine

JudoMania Online

Jeg fikk lyst til å skrive litt om en av min barndoms helter, nemlig Jackie Chan. Den superakrobatiske stuntmannen og skuespilleren som hadde hovedrollen i en hel haug med kampsportfilmer på 80- og 90-tallet. Å kalle Jackie Chan en judoka er selvsagt å ta hardt i, men han har i alle fall litt erfaring med judo.

Biografi

Jackie Chan (Chan Kong-Sang) ble født i Hong Kong 7. april 1954. Som ung gutt lærte han Kung Fu av faren sin. Faren mente denne treningen skulle være bra for tålmodigheten, styrken og motet til sønnen.

Da Jackie var syv år gammel fikk faren jobb som kokk på den amerikanske ambassaden i Australia. Faren, Charles, mente det var best for sønnen å bli i Hong Kong. De neste ti årene bodde og trente og studerte Jackie Chan på China Drama Academy. Her lærte han kampformer, akrobatikk, sang og drama. Skolen var et slags forkurs for Peking operaen.

Allerede på China Academy møtte han Sammo Hung og Yuen Biao. De tre ble senere omtalt som «De tre brødrene», og de arbeidet sammen i mange filmer.

17 år gammel var Jackie Chan klar for å komme seg videre i livet. Dessverre var han ikke særlig flink til å skrive og lese, for dette var fag man ikke underviste i på China Academy. De eneste jobbene han fikk var dermed som stuntmann. Heldigvis ble han en populær stuntmann, for han fikk rykte på seg som en innovativ, flink, sterk og modig person som ville prøve absolutt alle stunts.

Den første seriøse filmrollen til Jackie Chan kom i «New Fist of Fury» som ble produsert av den berømte Lo Wei. Dette var allerede i 1976. I begynnelsen av karrieren gikk det ikke så veldig bra; kanskje fordi man ikke utnyttet de helt spesielle evnene til Jackie Chan på riktig måte.

Det var først når Jackie Chan kombinerte sine evner som komiker, akrobat og kampformutøver av suksessen kom. Først i filmen «Snake in Eagle’s Shadow» og deretter «Drunken Master». Personlig hadde jeg veldig sansen for «The Young Master» også.

Jackie giftet seg med Lin Feng-Jiao i 1983, og paret har en sønn, Jaycee Chan.

Stuntmann

Chan er kanskje best kjent for å gjøre de aller fleste stuntene sine selv. I 1983 grunnla han Jackie Chan Stunt Team, og flere av medlemmene her deltar i filmene som kom etter dette året. Jackie Chan, som også koreograferer de fleste kampscenene selv, sier at dette gjorde det mye enklere å jobbe fordi han allerede kjente til gruppens styrker og svakheter.

På grunn av sin iver etter å gjøre egne stunt har Jackie Chan skadet seg flere ganger. Den mest dramatiske hendelsen skjedde under innspillingen av «Armour of God» da han falt ned fra et tre og pådro seg et kraniebrudd.

Ellers har han skadet og brukket den venstre ankelen så ofte at han er nødt til å bruke høyre ben som statsben når han utfører hopp og spark. I tillegg har han (selvsagt) brukket en haug med knokler og ben i løpet av karrieren.

Andre kjennetegn

Noe av det vi satte mest pris på når vi så Jackie Chan-filmer var at vi fikk se mislykkede scener på slutten av filmene. Ofte var det snakk om kamp- eller stuntscener som ikke gikk som planlagt.

Ellers er filmene hans stort sett snille filmer der det er lite blod og og gørr og død. Nedenfor kan du se et klipp fra en av de beste kampscenene noensinne. Jackie Chan i Wheels on Meals:

Kilde: JackieChan.com, Wikipedia

JudoMania Online

Enter the Dragon er blant tidenes største og mest populære kampsportfilmer. Den blir av mange sett på som den definitive kung fu-filmen. Filmen er også kjent som den siste Bruce Lee spilte inn før han døde, bare 33 år gammel.

Warner Brothers sto bak innspillingen som i tillegg til Bruce Lee kunne skilte med skuespillere og kampsportartister i verdensklasse. Både Jackie Chan og Sammo Hung var med som stuntmenn i filmen, og vi vet jo at disse gjorde stor karriere senere i Hong Kong for filmselskapet Golden Harvest.

Handlingen

I Enter the Dragon følger vi Lee (Bruce Lee) i sitt arbeid som hemmelig agent. Han skal delta i en turnering som arrangeres av den kriminelle Han (Kien Shih) på en øy. Deltagelse i konkurransen er en dekkoperasjon. Det egentlig oppdraget til Lee er selvsagt å etterforske de lugubre forretningene til Han – nemlig narkotika og prostitusjon.

Siden Han forbyr folk å ta med våpen inn på øya, skal kampsportferdighetene til Lee vise seg å være gull verdt. Lee har i tillegg personlige grunner til å ville ta et oppgjør med Han fordi han skal ha vært involvert i drapet på Lees søster.

Hele filmen kuliminerer i et gedigent slagsmål mellom Han og Lee.

Denne filmen sies å ha startet hele bølgen med kampsportfilmer som alle vi som var unge på 80-tallet kjenner så godt til. Og det var gjennom Enter the Dragon at Bruce Lee virkelig ble kjent blant de store massene i den vestlige verden. Filmen lå på 1. plass i USA i oktober 1973.

Min vurdering

Det er selvsagt urettferdig å sammenligne Enter the Dragon med filmer fra nyere tid. Produksjon, lyd, lys og handling har en helt annet kvalitet enn dagens filmer. Men kampscenene og Bruce Lee alene gjør filmen obligatorisk for alle som ønsker å uttale seg med en viss autoritet om filmer i den sjangren.

JudoMania Online