Den britiske skuespilleren Naomi Watts (født 28. spetember 1968) har har trent judo i mange år. På begynnelsen av 1990-tallet deltok hun i flere lokale konkurranser også. Nå trener hun for det meste brasiliansk jujutsu.

Blant de mest kjente filmene hun har spilt i finner vi King Kong (2005), The Ring (2002) og Mulholland Drive (2001). Dessuten har hun spilt i drøssevis av b-filmer som har fått blandet kritikk. I 2009 spilte Naomi Watts i filmen The International som fikk ganske god mottakelse av kritikerne.

Blant kjente venner er kanskje Nicole Kidman den mest profilerte.

Kilde: Naomi Watts - Biography

Mick Jagger trente judo på 1960-tallet i den legendariske judoklubben Budokwai som ligger i Chelsea i England. Treneren til Mick Jagger het George Kerr (tildelt 10. dan av IJF i 2010).

Er det noen som vet mer om Mick Jaggers judokarriere?

Moshe Pinhas Feldenkrais (1904 – 1984) er kjent for å ha grunnlagt en metode som skulle øke menneskers selvforståelse gjennom bevegelser. Han ble født i Ukraina, men flyttet til Hvite-Russland allerede 16 år gammel. Etter dette dro han videre til Palestina. Det var i Palestina han begynte å studere selvforsvarsteknikker, blant annet gjennom jujutsu.

I 1933 møter Moshe Feldenkrais selveste Jigoro Kano i Frankrike. Etter dette møtet begynner Feldenkrais å trene judo, og i 1936 blir han tildelt svart belte i judo, og i 1938 får han 2. dan. Blant Feldenkrais mer kjente judoelever var Frederic og Irene Joliot-Curie, samt Bertrand L. Goldschmidt.

Feldenkrais flyktet til Stor-Britannia under andre verdenskrig. Der jobbet han for den britiske marinen, og han benyttet også her sjansen til å lære bort judo. Han skrev også noen bøker om judo på 1940-tallet.

Kilder: Wikipedia, About Moshe

Ninja Saralaso er en ganske kjent person for de fleste i Finland. Hun jobber som modell og har klart å komme på forsiden av blant annet Elle. Blant kjente firmaer og merkevarer hun har vært med på kampanjer for finner vi Absolut Vodka (Zodiac/Gemini), Alexander McQueen, Jean Paul Gaultier (fragrance and eyewear), L’Oréal Professionnel Composite Colors, Moschino og Shiseido.

Når det gjelder judo kom hun i følge en finsk judoutøver såpass langt at hun til og med konkurrerte i lokale judostevner.

Kilde: Fashion Model Directory

Honor Blackman (født 12. desember 1927) er nok best kjent for sin rolle i James Bond-filmen Goldfinger. I rollen spilte hun en figur med det klingende navnet Pussy Galore. Blackman var 36 år da hun spilte Bondjente, og det var ikke bare utseende som ga henne rollen. Hun var også en godt utdannet skuespiller fra Guildhall School of Music and Drama i England.

For oss som trener judo er Honor Blackman interessant fordi hun også trente judo. Hun skal ha startet med judo allerede før hun var 17 år gammel, og i flere av rollene hennes utfører hun særdeles stilistiske og teatralske utgaver av judokast og karateslag.

Bok om selvforsvar

Honor Blackman’s Book of Self-Defence kom en gang på 60-tallet, og den ble såpass populær at den kom i flere opplag. I denne boken demonstrerer Blackman teknikker som kan komme godt med dersom man blir angrepet i en trapp, på en benk i parken, på stranden, i teateret eller andre steder der man vanligvis ferdes.

Boken virker nok litt gammeldags, og det kan være enkelt å harselere over innholdet, men den var med på å profilere judo i Europa. Her er et bilde fra boken:

Honor Blackman på Youtube

Kilder: NNDB og Joe Robinson

Hans egentlige navn er Carlos Ray Norris, og han er fra Ryan, Oklahoma i USA. Norris ble født 10. mars 1940. Chuck Norris har trent judo ganske lenge, og han har svart belte. Han begynte å trene judo mens han var i US Air Force, men sluttet med judo da han ødela armen sin under trening. Han sier selv at det var judo som var det store på 60-tallet. «Folk flest hadde ikke engang hørt om karate.» I stedet for judo begynte Norris å trene tang soo do som inneholdt teknikker han kunne benytte selv om han var skadet. Det var i løpet av disse årene han fikk tilnavnet Chuck.

Chuck Norris var amerikansk mester i karate (mellomvekt) i årene 1968 til 1974. Han har svart belte i tang soo do og tae kwon do. Midt på 70-tallet vant han mange priser for sin innsats i kampsport, og Norris fikk etter hvert et godt rykte som trener. Han har blant annet vært trener for Steve McQueen, Bob Barker og Priscilla Presley. Norris var det aller første medlemmet i Black Belt Magazines Hall of Fame.

I 1997 ble han den første vestlige som ble tildelt 8. dan i taekwondo. Chuck Norris har utviklet sin egen stilart, Chun Kuk Do.

1990 grunnla han en stiftelse som arbeider mot narkotika – Kick Drugs Out of America. Arbeidet er spesielt rettet mot ungdom, og Norris har fått mye ros for dette prosjektet.

Chuck Norris har spilt i mange flere filmer, men de bærer ikke akkurat preg av å være klassikere. Han har dessuten skrevet noen få filmmanus og bøker. I tillegg er han stunt-koreograf. Her i Norge er han nok mest kjent fra tv-serien Walker Texas Ranger. Her er en kort filmografi:

• The Warrior Within (dokumentar) – 1973
• The Return of the Dragon (Way of the Dragon) – 1973
• Game of Death – 1978
• Missing in action – 1984
• The Delta Force – 1986

John Dewey er en av de mest kjente amerikanske pedagogene. Han levde omtrent samtidig som Jigoro Kano som på sin side var en av de mest betydningsfulle pedagogene i Japan. Begge regnes som grunnleggerne av sine lands moderne skolesystemer. Det er mange fellestrekk ved livene til disse samtidige pedagogene.

For å kunne sammenligne utviklingen av pedagogiske ideer og en mulig gjensidig påvirkning mellom John Dewey og Jigoro Kano, må vil først se litt nærmere på kulturene de levde i, og vi må se på ønsker samfunnene hadde om en endring.

John Dewey som ble født i 1859 var den ubestridte utdanningsreformatoren i USA. Mesteparten av undervisningsfilosofien vi benytter i den vestlige verden har sin bakgrunn i Deweys pedagogikk. Jigoro Kano ble født et år etter John Dewey, i 1860. Kano hadde også stor innvirkning på utdanningsinstitusjonene i sitt hjemland.

Både Dewey og Kano fullførte sin universitetsudannelse i løpet av 1880-årene. I disse årene foregikk store kulturelle endringer i begge land; mye på grunn av at folk flyttet fra landet og inn til byene. Denne industrielle revolusjonen førte blant annet til at folk savnet faste holdepunkter i tilværelsen. Man fikk en følelse av mangel på fellesskap og identitet.

De filosofiske ideene som preget utviklingen av Europa, kom også til å ha stor innvirkning på utviklingen i Amerika og Japan mot slutten av 1880-årene. Jigoro Kano må nødvendigvis ha blitt kjent med den vestlige filosofien gjennom sin universitetsutdannelse. Japan var på denne tiden inne i en prosess med sterk vestliggjøring.

Et av de grunnleggende prinsippene i judo (jita kyo ei) handler om gjensidig velferd og nytte. Dette konseptet er typisk for tenkningen som fant sted blant intellektuelle i Europa på denne tiden. Jigoro Kano kan på denne måten ha blandet det beste fra japansk tenkning med det beste i europeisk tenkning.

I motsetning til det som var vanlig i den vestlige verden, arbeidet Jigoro Kano alene med sine ideer. Gjennom praksis i ulike jujutsu-skoler utviklet og perfeksjonerte han sine prinsipper. Hovedtanken var det gjensidige forholdet mellom trening og filosofi i tillegg til de sosiale implikasjonene dette hadde.

Dewey gikk gjennom lignende faser i USA. Han sa at interessen for filosofi startet på et kurs der de brukte en tekst av T. H. Huxley. Forestillingen om at mennesket er organisk og at alt henger sammen i en stor enhet skal ha dukket opp underveis på det nevnte kurset.

Her kan man finne en parallell mellom Kano og Dewey. Begge hadde en enorm interesse for filosofi og fysisk læring, og for sammenhengen mellom mentale læreprosesser og å utføre en handling for å lære.

I 1904 forlot Dewey University of Chicago og ble ansatt på Columbia University. Dette var en av foranledningene til et møte med Jigoro Kano i 1919.

The Columbia Teachers College var et kurssenter for lærere fra mange land. På grunn at dette spredte Dewey tenkning seg til mange land over hele verden – også til land i Asia. Dewey ble blant annet invitert til Imperial University i Japan. Han besøkte Asia i perioden 1919 til 1921, og da underviste han i Tokyo, Beijing og Nanking.

Jigoro Kano kom i kontakt med John Dewey mens Dewey underviste på Imperial University. De to mennene utvekslet ideer om utdanning og opplæring, og som en del av den kulturelle utvekslingen ble Dewey tilbudt en demonstrasjon av judo på Kodokan. Dette førte blant annet til at judo ble en del av utdannelsen på Columbia University. I 1920 ga Dewey ut «Letters from China and Japan». Der kunne man lese om Deweys møte med judo:

En annen opplevelse jeg ikke har fortalt om, er at jeg så på judo. Den største judoeksperten er president på en skole, og han arrangerte en spesiell oppvisning med eksperter for meg. Han forklarte teorien før hver teknikk ble vist. Oppvisningen fant sted søndag morgen i en stor judohall, og det var mange som utførte «fri trening» også. Disse utøverne var for raske for mitt øye. Jeg kunne ikke se hva som skjedde før de plutselig kastet hverandre ned på bakken. Dette er virkelig en kunstform. Professoren hadde tatt de gamle øvelsene, studert dem og funnet de bakenforliggende mekaniske prinsippene. Deretter hadde han satt de sammen på en vitenskaplig måte. Alle teknikkene er basert på grunnleggende mekaniske lover der man utnytter motstanderens ubalanse til egen fordel. Det første man lærer er hvordan man skal falle uten å slå seg. Det alene er grunn god nok til at judo burde undervises i alle gymsaler. Det er ingen erstatning for utendørsaktiviteter, men jeg mener judo er langt bedre enn vår form for innendørs linjegymnastikk. Det mentale elementet er langt mer framtredende i judo. (…) Jeg la merke til de smale midjene til alle disse utøverne; de puster med hele magen. Bicepsene er ikke spesielt store, men underarmene er de største jeg har sett.

Peta Wilson er mest kjent for sin rolle som Nikita i tv-serien med samme navn. Men hun har også gjort karriere som fotomodell.

Fordi faren hennes var offiser i hæren måtte familien flytte mange ganger. Store deler av oppveksten bodde Peta Wilson hos bestemoren sin, Elisabeth. Elisabeth vekte Peta omtrent klokken 4 hver morgen slik at de kunne svømme. «Elisabeth lagde deretter et proteinrikt måltid til meg med egg og lammekjøtt,» forteller Peta. «Etter jeg hadde spist ble jeg sendt på basketball-trening. Etter skolen trente jeg judo.» Siden de flyttet ofte, måtte Peta raskt venne seg til å stadig bli kjent med nye mennesker.

Allerede før hun fylte tretten år Peta bodd på et dusin forskjellige steder, men mesteparten av tiden bodde hun i Papau i New Guinea. Uten tilgang på tv eller radio måtte hun og broren underholde seg selv. Liza Minnelli og Neil Diamond ble ofte spilt på båndspilleren mens de to søsknene mimet ivrig til tekstene. Fire år gammel fikk hun malaria, og sykdommen varte i ni måneder. Foreldrene hennes skilte seg i 1982.

Som tenåring vant Peta flere konkurranser i seiling sammen med broren og faren hennes. Hun var også den yngste og beste spilleren på det australske landslaget i basketball. Carlyne White, Petas mor, ønsket at datteren skulle få litt mer feminine impulser. Derfor ble hun sendt på en modellskole. Der ble hun raskt oppdaget av en agent.

Som attenåring ble hun fotomodell i Europa. Etterhvert ble presset for stort for Peta, og hun ble svært syk. Diagnosen sa anorexia og bulimia. For å bli kvitt sykdommen, og for å få en ny start på sitt voksne liv, reiste hun til Los Angeles i 1991. Her leide hun et hus sammen med en venninne. Noen måneder senere traff hun filmskaperen Damian Harris.

Etter å ha kjent Harris i tre måneder flyttet de sammen i en leilighet i Hollywood Hills. Peta begynte på skuespillerkurs og fikk etterhvert små roller i filmer og tv-serier. Nikita ble hennes gjennombrudd som skuespiller. Rollen som Nikita medførte arbeidsdager på opptil 17 timer.

I tillegg til å trene, er Peta Wilson opptatt av biler. Hun eier blant annet en 1958-modell Chevrolet Impala convertible, en 1957-modell T-Bird og en 1938-modell Dodge.

Roosevelt var den 26. presidenten i USA (1901-1909). Han var den yngste presidenten i USA noen gang – bare 42 år gammel. Han ble ganske populær – ikke minst på grunn av sin folkelige stil. Han mente at presidenten skulle være «a steward of the people».

Theodore Roosevelt var nesten blind, og i beste fall svært nærsynt – i tillegg var han nesten stokk døv. Han hadde astma, svake armmuskler og problemer med bena. Roosevelt var også plaget av ulike virusinfeksjoner.

Til tross for de fysiske problemene han hadde gjorde han mye for utbredelsen av judo i USA. Roosevelt fikk svart belte (1.dan) i judo, og han bygde en dojo i Det Hvite Hus. I tillegg til dette fortelles det at han var glad i naturen, og at han levde et svært aktivt liv. «I do not like to see young Christians with shoulders that slope like a champagne bottle,» skal Theodore Roosevelt ha sagt en gang.

Theodore Roosevelts favorittuttrykk var: «Speak softly and carry a big stick.» Roosevelt tok initiativet til byggingen av Panama-kanalen. Han vant Nobels Fredspris for sitt arbeid i forbindelse med den Russisk-Japanske krigen.

Under en reise til Milwaukee i forbindelse med en valgkamp, ble han skutt i brystet av en fanatiker. Roosevelt kom seg raskt på bena igjen, men hans kommentar til det som skjedde, er betegnende for hans innstilling til livet: «No man has had a happier life than I have led; a happier life in every way.»

Roosevelt ble trent av den legendariske judotreneren Yoshiaki Yamashita (10. dan). Yamashita var Jigoro Kanos personlige venn og favorittutøver. Mange mistenker Roosevelt for å ha trent judo som en del av valgkampen. Noen antyder til og med at hovedmålet med treningen var å gå ned i vekt. Uansett førte treningen til mye positiv omtale i pressen.

I mars 1904 ble det arrangert et møte mellom Roosevelt og Yamashita i Det Hvite Hus. Roosevelt hadde lært noen jujutsu-teknikker tidligere, men det han fikk demonstrert av Yamashita var et helt system i stedet for fragmentariske teknikker. I tillegg var ingen av teknikkene Yamashita viste oppstilte eller kunstige; de var virkelige.

Tidlig på 1930-tallet ble James Cagney (1899-1986) omtalt som en tøff, frisk, hardkokt, skrytende og populær person. Han var kjent for sin evne til å leve seg inn i rollene han spilte, og det virket som om han virkelig levde for filmmediet. Hans framferd var noe i retning av «jeg er bedre enn deg, og jeg vet det».

James Cagney tilhørte filmselskapet Warner, og der spilte han en rekke småroller før han virkelig slo gjennom med hovedrollen i Public Enemy (1931). Taxi (1932) og Lady Killer (1933) er andre viktige filmer Cagney spilte store roller i.

I filmen Blood on the Sun (1945) viser James Cagney fram noen av sine ferdigheter i judo. Blant annet får vi se teknikker som seoi nage, tomoe nage og o goshi. Cagney var dan-gradert i judo. Sannsynligvis hadde han 3. dan.