Når man trener kampsport er det viktig å være snartenkt og i stand til å ta raske avgjørelser. Her kan hundredels sekunder være avgjørende.

Tradisjonelt har man tenkt på produkter som kaffe (koffein) som gunstige i denne sammenheng, men det viser seg at proteiner er like effektive. Det betyr at matvarer som kylling, fisk og salater er like effektive som en kaffekopp.

Bruk gjerne friske urter, som basilikum, på maten. Chili og grønn te kan også være gunstige for hjernen.

Matvarer som skjerper konsentrasjonen er:

• Grovt brød
• kyllng (uten skinn)
• magert rødt kjøtt
• fisk
• frukt og bær
• nøtter
• vann
• egg
• grønn te

Kilde: Shape up, april 2008

• Start dagen med et riktig sammensatt og energirikt måltid.
• Spis masse frukt og grønt hele dagen. Frukt er bra, men ikke glem grønnsakene.
• Fullkorn er bra!
• Tren til faste tider. Da blir det vanskeligere å skulke en økt.
• Spis lite og ofte. Det gjør blodsukkeret stabilt og forbrenningen høy.
• Hvis du gruer det til en treningsøkt, kan det være lurt å trene noe helt annet den dagen.
• Sov nok.
• Slå din egen rekord så ofte som mulig.
• Restitusjon handler om kosthold, variert trening og søvn.
• Tren fordi det er bra for helsen din.

Det er mange gode grunner til å trene jevnt og trutt. Her er en liste med 23 gode grunner til å trene:

1. Du blir bedre til å takle stress
2. Søvnkvaliteten blir bedre
3. Fordøyelsen blir bedre
4. Motstandskraften mot enkelte sykdommer kan bli bedre
5. Du føler deg energisk
6. Musklene blir sterkere
7. Blodtrykket reduseres
8. Spenninger i kroppen reduseres
9. Fleksibiliteten forbedres
10. Utholdenheten blir bedre
11. De negative virkningen av økt alder reduseres
12. Metabolismen øker
13. Koordinasjonen blir bedre
14. Kroppsholdningen blir bedre
15. Hvilepulsen reduseres
16. Benbygning og ledd blir sterkere
17. Du kan stimulere kreativiteten
18. Kolesterolnivået blir gunstigere
19. Du blir mindre deprimert
20. Du frigjør flere endorfiner i kroppen
21. Sexlysten øker
22. Forventet levealder øker
23. Mestringsfølelsen øker

Har du noen gang lurt på hvordan 200 kcal ser ut? Det har i alle fall en filosofistudent fra Berkeley Universitetet spurt seg selv om. Og hva er vel mer logisk enn å ta bilder av ulike matvarer som tilsvarer 200 kcal?

Alle bildene er tatt med det samme kameraet og det samme oppsettet forøvrig. Selv om noen av matvarene ikke så aktuelle her på berget, er dette ganske informativt. Sjekk selv på denne siden.

P.S. Husk å klikke på bildene for å se hele tallerkenen. Det vil gi deg det beste inntrykket av mengden mat som tilsvarer 200 kcal.

Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har inngått et samarbeid med Bama om sunnere mat på idrettsstevner.

Bama tilbyr 40 % rabatt til alle idrettslag ved kjøp av frukt og grønt til idrettsarrangementer. Bama vil med denne avtalen gjøre frukt og grønt mer tilgjengelig på små og store idrettsarrangementer. Målet er å inspirere til sunne, næringsrike og gode spisevaner i tidlig alder. Spiseklar og oppkuttet frukt i beger er et sunt, kjempegodt og populært alternativ til snacks og godteri. Og oppkuttet frukt i beger er mer innbydende og tilgjengelig enn hel frukt!

I tillegg til 40 prosent fruktrabatt tilbyr Bama gratis begre, salgsplakater og en enkel veiledningsbrosjyre slik at din klubb enkelt kan komme i gang. Alt dette leveres portofritt til din klubb.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Morten Schønfeldt, Markeds- og kommunikasjonssjef i NIF 92 20 08 78
Astrid Lødemel, Markedssjef, Idrett og Samfunn i Bama Gruppen – 92 05 54 44

Å drikke nok væske er viktig for alle – også judoutøvere. I tillegg til å redusere sjansene for skader på grunn av for høy kroppstemperatur og uttørking, kan man også øke prestasjonsevnen ved å drikke tilstrekkelig.

Den enkleste måten å teste om du har drukket nok, er å sjekke urinen din. Klar urin betyr at du har drukket tilstrekkelig. Et annet godt tegn er hyppige toalettbesøk. Mørk urin er konsentrert med avfall, og dette er et tydelig tegn på at du drikker for lite.

Den mest brukte tommelfingerregelen går ut på at man skal drikke 8 store glass vann hver dag. Det vil si omtrent ett stort glass vann hver time. Dette er nok for mennesker som forbrenner omtrent 2000 kcal om dagen. Man trenger nemlig omtrent 1 liter vann for hver 1000 kcal som forbrennes.

En annen måte å regne ut væskebehovet på, er å ta hensyn til kroppsvekten. Kroppen består av omtrent 60-70 % vann, og cirka en tidel av dette bør erstattes daglig. For en person som veier 60 kg, betyr dette at man bør tilføre kroppen omtrent 3-4 liter væske hver dag. Dette høres kanskje mye ut, men husk at det meste av det vi spiser inneholder en viss mengde væske.

Alle som trener judo vet at dette er en meget intens treningsform. Resultatet er blant annet et stort væsketap i form av svette. Det er derfor viktig å være nøye med inntak av væske under en judotrening, slik at man ikke senker prestasjonsnivået og kvaliteten på treningen unødvendig.

Det er viktig at man ikke stoler på tørstesignalene sine! De er nemlig altfor trege. Du kan altså ha behov for væske uten å føle deg det minste tørst.

Du skal selvsagt drikke jevnt og trutt gjennom hele dagen. Om nødvendig skal du ha med deg en vannflaske dit du skal – enten det er på skolen, arbeidsplassen, bussen eller andre steder. Hjemme skal du alltid ha tilgang til rent og friskt vann.

Kroppen din bør få en dose vann omtrent 15 minutter før trening. Mellom et og to glass vann er passe for en judoka. Dette har mange positive effekter på treningseffekten. Blant annet økes metabolismen og glykogenet i musklene brukes ikke like raskt opp. I praksis betyr dette at man utsetter og/eller reduserer sjansene for å overstige melkesyreterskelen.

I løpet av en treningsøkt er det en god regel å drikke cirka ¼ liter vann hvert 15. minutt. Kroppen klarer ikke å ta opp mer væske enn dette, så det er ikke noe poeng i å drikke mer.

Dersom treningsøkten er kortere enn 60 minutter, så er vann en utmerket drikk. Hvis treningen er mer langvarig, kan man sørge for at vannet inneholder karbohydrater og salter i en eller annen form.

Rett etter treningen kan det være fornuftig å tilføre kroppen væske som inneholder proteiner. Du behøver ikke kjøpe dyre energidrikker. I stedet kan du for eksempel drikke melk eller lignende.

Kaffe, te og kakao bør aller helst drikkes i små mengder. Disse drikkene virker stort sett bare negativt inn på væskebalansen i kroppen. Hvis du ønsker å drikke kaffe, te, kakao eller alkohol, så bør du sørge for å tilføre kroppen væske på andre måter i tillegg. En grei huskeregel er at man bør drikke halvannen gang så mye vann som det man drikker av koffeinholdige drikker.

Koffein finnes naturlig i kaffebønner, teblader, kakaobønner og kolanøtter. Dette er et stimulerende stoff som blant annet brukes som tilsetningsstoff i medikamenter, særlig i smertestillende preparater og allergimedisiner.

Noen tips om bruk av vann

• 1 % væsketap medfører 10 % tap i yteevne.
• Kroppen kan bare ta opp en viss mengde væske – omtrent 1/4 liter per kvarter.
• Trening og varme medfører økt behov for væske.
• Drikker du vann så forkorter du restitusjonstiden.
• Drikker du vann så minsker sjansene for kramper.

Her er noen generelle treningstips som kan komme godt med når det ikke virker så veldig inspirerende å trene. (Vi leser mye om alle støttemedlemmene til SATS i media for tiden, men slike medlemmer finnes vel ikke i din judoklubb…) Og for å være helt ærlig: Når Barack Obama har tid til å trene så bør vel du også ha det…

Disse rådene passer for alle uansett ferdighetsnivå og aktivitetsnivå. Husk at treningen bør være lystbetont for at den skal ha noen særlig effekt. Effekten av rådene er avhengig av hvilken personlighet du har. Noen er svært innstilt på konkurranse, noen er opptatt av det sosiale, mens atter andre er individuelt anlagt. Din personlighet har avgjørende betydning, for hvilke råd du bør følge. Les og bli klok!

Skaff deg treningsklær. Det høres kanskje litt banalt ut, men det er faktisk ofte slik at man trener bedre i klær man trives i. Treningstøyet skal alltid være rent – både for din og andres trivsel. Dersom du reiser på ferie, må du selvsagt ta med deg passende treningstøy.

Bestem deg for hvor mye tid du vil bruke på treningen. Finn ut hvor mye tid det er realistisk for deg å bruke til trening. Ikke tren mer enn det du selv føler at du har tid til. Hvis du trener så mye at andre viktige områder i livet ditt må nedprioriteres, vil du ikke klare å opprettholde aktivitetsnivået.

Ha et mål for treningen. Uten et mål blir planlegging vanskelig. Et mål kan for eksempel være å utføre en viss teknikk bra, eller det kan være å løpe 5 kilometer på 16 minutter. Du kan alltid lage deg nye mål.

Sørg for å endre på treningen nesten hver gang. Variasjon er motiverende. Dersom du har mulighet burde du trene variert. Hvis det er snakk om styrketrening, burde programmet forandres minst annenhver måned. Hver måned bør du forsøke noe helt nytt – enten en helt ny treningsform eller nye idretter. Vær kreativ, og husk at det finnes mange flere aktiviteter enn de du kan trene i et idrettslag eller på et helsestudio. Ved å skifte treningsmåte eller intensitet unngår du å stagnere i utviklingen, og du tvinger kroppen til å tilpasse seg nye bevegelser og intensitetsnivåer.

Skaff deg en treningspartner som helst er litt mer motivert enn deg og som har disiplin og treningsiver. På den måten er du nesten sikker på at du kommer deg på trening selv om du egentlig ikke er så veldig motivert. Om dette er vanskelig i praksis, bør du i det minste sørge for at venner og kjente støtter deg i din trening.

Sørg for at trenerne dine har nødvendig utdanning og erfaring. De fleste seriøse treningssenter prioriterer trenerutdanning. Sjekk gjerne bakgrunnen til trenere og instruktører før du melder deg på et kurs. Hvis de gir deg et svar du ikke er fornøyd med, skal du heller finne deg et annet sted å trene.

Prioriter å trene på det du er dårligst til. Dersom sparkene dine er elendige skal du nesten bare trene spark. I praksis trener man ofte ubevisst mer på det man er dyktig til. Ved å fokusere på det man er dårlig til, kan man kanskje oppnå en viss balanse i treningsmengden.

Varm alltid godt opp! Dette er alfa & omega både for å motvirke skader, men også for å øke motivasjonen.

La treningen bli en naturlig del av hverdagen. Forsøk å trene på samme tidspunkt hver gang. Dette gjelder også måltidene.

Uttøyning er ekstremt viktig. En smidig muskel tåler mye trening.

Se på et år som 365 dager. Kanskje ønsker du å trene 200 av disse dagene. Dermed har du 165 dager fri!

Husk å puste riktig. Lær deg riktig pusteteknikk. Bruk dette når du trener. Kroppen trenger oksygen.

Varier intensiteten. Kroppen venner seg fort til trening. Varier både løpe- og styrketrening slik at kroppen stadig får nye utfordringer. Selv om intensiteten blir høy, må du forsøke å holde kvaliteten på et høyt nivå.

Unngå overtrening. Husk at kroppen trenger hvile. Hvis du absolutt må trene hver dag, må du sørge for at treningen er ekstremt variert. Hard styrketrening krever nesten 3 døgns hvile før kroppen er fullstendig restituert.

Drikk mye vann. Uten en positiv væskebalanse blir du fort sliten og slapp.

Klokken er en utmerket treningspartner – både når det gjelder utholdenhetstrening og styrketrening.

Tenk tennplugg. Muskelen er som en tennplugg: den gnistrer i starten. Første gang man gjør en øvelse er altså viktigst. Konsentrer deg om å utføre øvelsen med høy kvalitet allerede første gang.

Begynn med en livsvarig diett. En sunn diett skal du kunne holde deg til hele livet. I en slik diett inngår en del gode basisprodukter, regelmessige måltider og muligheter for litt ekstra en gang i blant. Du bør spise 4-6 ganger hver dag.

Trening er en livsstil. Vær stolt over at du trener! La din sunne innstilling til kropp og sjel gjennomsyre hverdagen din.

Tren hjemme! Det finnes mange effektive øvelser man kan gjøre hjemme. Situps er et godt eksempel.

Finn minst fem øvelser til hver muskelgruppe, og lær deg disse skikkelig. Prøv alle nye øvelser du kommer over. Eksperimenter! Bare du kan finne ut hva som passer for din kropp.

Prøv å slå din egen personlige rekord hver gang. Dette passer spesielt godt dersom du trener anaerob utholdenhet eller i en del former for styrketrening.

Tren tidlig om morgenen. Det beste med å trene tidlig om morgenen er at man frigjør hele dagen og kvelden til andre formål.

Tren sent om kvelden. Hvis du er av den typen som likevel er sent oppe hver kveld, kan du utnytte disse timene fornuftig med litt trening. Du rekker uansett de viktigste programmene på tv…

Se flere gode tips hos fotballfrue.no og på nrk.no.

Det finnes utallige former for meditasjon, og det finnes minst like mange teorier om effekten av meditasjon målet med meditasjon og så videre. Nedenfor presenterer jeg noen enkle meditasjonsøvelser med utgangspunkt i buddhistisk tankegang. I denne sammenheng vil jeg gjerne påpeke at judo ikke er en form for religionsutøvelse, og den eneste grunnen til at jeg bruker buddhismen som utgangspunkt er at meditasjon er utbredt i denne religionen.

Forberedelse

Når du skal starte øvelsene, bør du sitte i skredderstilling/lotusstilling. Hvis du ikke klarer å krysse bena, skal du sitte slik at du føler det er en behagelig posisjon. Du skal ikke føle ubehag, og du kan sitte annerledes hvis det er nødvendig.

Grunnleggende øvelse 1

Forsøk å konsentrere deg om magen. Bruke tankene – ikke øynene. Etter hvert vil du føle at magen beveger seg inn og ut når du puster. Hvis du ikke føler dette uten videre, kan du plassere hendene på magen slik at du føler det med hendene. Etter en liten stund vil bevegelsen føles tydelig. Forsøk da å danne deg et mentalt bilde at pustebevegelsen samtidig som den skjer.

Hensikten med øvelsen er å oppøve evnen til å fokusere eller å være fullstendig oppmerksom. Innsikt i hvordan de seks ulike sansene arbeider er essensielt, for å oppnå den mest avanserte formen for indre ro.

Nybegynnere synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg fullt og helt om hvert enkelt åndedrag. I slike tilfeller er det viktig å berolige seg selv med at dette er en læreprosess.

Magen din vil alltid bevege seg ut og inn, og det er derfor ingen grunn til panikk dersom du ikke får dette til med en gang. Ikke tenk verbalt på bevegelsen, det vil si ikke tenk «ut, inn» eller lignende. Konsentrer deg kun om selve bevegelsen. Unngå også å puste ekstra hardt for å øke magens bevegelse. Slik ekstra innsats fører bare til at man blir sliten, og da kan man ikke fokusere like godt.

Grunnleggende øvelse 2

Når man er opptatt av å observere at magen beveger seg ut og inn, kan det hende at andre mentale aktiviteter finner sted. Dette vel helt naturlig skje i tiden mellom oppmerksomheten mot bevegelsene inn og ut.

Hvis man tenker på noe, er det viktig at man legger merke til dette på en bevisst måte. Altså: Innbiller du deg noe, lag et mentalt inntrykk av en innbildning. Tenker du på noe, lag et mentalt inntrykk av å tenke. Reflekterer du over noe, lag et mentalt inntrykk av å reflektere.

Avspores tankene fra hensikten som er å meditere, lag et mentalt inntrykk av at tankene avspores. Gjør slik uansett hva du tenker på helt til du klarer å fokusere på den første grunnleggende øvelsen.

Det er viktig å huske på at dette gjelder alle tanker man har. Får du lyst til å bøye hodet, skal du fokusere på lysten. Idet øyeblikk du bøyer hodet, skal du tenke på å bøye. Alle bevegelser skal forøvrig gjøres sakte.

Grunnleggende øvelse 3

Siden du sannsynligvis kommer til å sitte eller ligge i den same stillingen lenge, vil du bli sliten i armer og ben. Dersom dette oppstår skal du fokusere på det området som føles slitent, og fortsette med den dype konsentrasjonen din. Gjør dette så naturlig og rolig som mulig – ikke vær for rask og ikke vær for langsom.

Følelsen av å være sliten vil før eller siden forsvinne. I de få tilfellene der ubehaget ikke opphører, kan du forandre stilling.

Husk at dersom du forandrer stilling, skal du fokusere på hver enkelt bevegelse. Det samme gjelder dersom det begynner å klø et eller annet sted. Vær bevisst på at det klør, på at du har til hensikt å klø deg, at du klør deg, at kløen forsvinner, og at du forsetter å konsentrere deg om bevegelsene til magen din etterpå.

Etter at du har øvd noen ganger på denne formen for oppmerksomhet, pusteøvelser, konsentrasjon, vil du kanskje merke at det er en liten pause mellom hvert åndedrag. Magen beveger seg ut og inn, og deretter er det en liten pause. I denne pausen kan du konsentrere deg om sittestillingen din.

Fokuser slik ut, inn, sitte, ut, inn, sitte og så videre. Etter hvert kan du utvide øvelsen slik at du tenker: ut, sitte, inn, sitte, ut, sitte, inn, sittte og så videre. Deretter fokuserer du kun på magebevegelsene igjen: ut, inn, ut, inn.

Grunnleggende øvelse 4

Etter å ha blitt vant til denne formen for fokusering, kan man utvide øvelsen til å omfatte det meste av dine daglige gjøremål – i alle fall svært mange. Poenget er at du må dele opp hver enkelt handling og hver enkelt tanke i sine minste bestanddeler. Deretter må du fokusere fullt og helt på hver del i riktig rekkefølge.

Noen fordeler ved meditasjon

• Hjerte og lunger blir sterkere
• Du blir gladere
• Du blir mindre stresset
• Konsentrasjonsevnen blir bedre
• Immunforsvaret styrkes
• Blodtrykket synker
• Pulsen synker

Hvis du har dårlig tid, så kan du sikkert bruke noen av disse tipsene i stedet.

Det er bare å innse det: Judo er en av flere idretter der en god del utøvere lider av spiseforstyrrelser. Og det er vel ikke så rart, siden man deler inn utøverne etter vekt i konkurranser og på enkelte treninger. Vi har vel alle vært på samlinger der trenerne roper: «Alle over 65 kg går dit, og alle under 65 kg kommer hit!» I seg selv er ikke dette farlig, men det finnes utøvere og trenere som ikke takler denne typen utfordringer i det hele tatt.

Landslagsutøvere fra bryting, boksing, kickboksing, judo, karate, jiu jitsu, taekwondo og lettvektsroing har nylig deltatt i undersøkelse. 75 landslagsutøvere ble spurt, og svarprosenten var 81. Halvparten av utøverne tror vektpining går ut over prestasjonene. 91 % av utøverne sier at de vil ha mer informasjon om temaet. Olympiatoppen skal gi ut rapport fra undersøkelsen og bruke ressurser på å snakke med utøvere og trenere. Ina Garthe som står bak undersøkelsen sier til Aftenposten at 85 % av utøverne i vektinndelte idretter slanker seg før konkurranser.

Hva er en spiseforstyrrelse?

Anorexia (idretts-anorexia) er den mest kjente spiseforstyrrelsen, og ofte det man forbinder med spiseforstyrrelser. Det er en nervøs lidelse som karakteriseres ved et sterkt nedsatt matinntak med påfølgende vekttap. Som følge av dette opphører ofte menstruasjonen hos kvinner. Ofte har pasienten et ekstremt stort aktivitetsnivå på tross av vekttapet. Det foreligger ofte en sterk angst for å legge på seg. Pasienten nekter ofte for å være syk, og da særlig i sykdommens tidligste faser.

Bulimia er en skjult spiseforstyrrelse. De fleste som lider av denne er normalvektige, og lever tilsynelatende et normalt liv. Den karakteriseres ved en sterk indre uro som gir en vanskelig kontrollerbar trang til å overspise og angst for å legge på seg. Bulimikeren spiser ofte svært mye, med påfølgende renselse i form av oppkast, sterk faste, ekstrem trening eller misbruk av avføringsmidler/klyster. Bulimikeren er ofte klar over at forholdet til mat er unormalt, men nekter å innrømme problemene overfor omverdenen.

Tvangsspising er en relativt ny diagnose på en gammel spiseforstyrrelse. Den kjennetegnes ved en ukontrollert trang til stort matinntak, uten renselsen som finner sted ved bulimia. Pasienten blir ofte overvektig og går på gjentatte slankekurer, men klarer ikke å holde den nye vekten. Personer med tvangspising har ofte svært store vektvariasjoner. De slanker seg gjerne ned 20 kilo i løpet av kort tid, for så å legge på seg 30 kilo igjen i løpet av like kort tid. Tvangspisere er ofte preget av dype depresjoner på grunn av sin overvekt. Mange opplever og ikke bli trodd når de sier de har en spiseforstyrrelse, de får beskjed om å slanke seg.

Megareksi er en spiseforstyrrelse som hovedsaklig oppstår blant gutter/menn. Personer som har megareksi er sykelig opptatt av å ha en stor muskelmasse. På Wikipedia kan man lese at Elisabeth Innselset ved Idrettsvitenskapelig institutt NTNU fant ut at 6,5 % av de mennene som trente på treningssenter hadde tegn på megareksi. De som har megareksi gjør alt de kan for å få store muskler, trener veldig mye, doper seg og spiser proteinrik mat.

Hvor stort er problemet?

Mellom 25 000 og 35 000 unge mellom 15 og 25 år lider av spiseforstyrrelser. 20 % av landets kvinnelige eliteidrettsutøvere lider av spiseforstyrrelser. Også blant mennene øker problemet kraftig. Nye tall viser at omtrent 8 % av mennene lider av samme type forstyrrelser. Tallene er 3-4 % kvinner og 0,5 % menn i normalbefolkningen.

Videre viser undersøkelser at 42 % av eliteidretts-kvinnene har menstruasjonsforstyrrelser. Over halvparten av landets toppidrettsutøvere er i liten grad fornøyd med kroppen sin. Det viser en spørreundersøkelse blant 88 toppidrettsutøvere tilknyttet Olympiatoppen. I boken «Toppidrettens pris» sier Skårderud:

Den betydelige forekomsten av spiseforstyrrelser innenfor eliteidretten er en konsekvens av hvordan den drives. Man kunne sikkert ønske at spiseforstyrrelse blant atleter var et onde man var blitt offer for, som et influensavirus som forhåpentligvis har blåst av gårde innen jul. Men dessverre. Spiseforstyrrelser er en logisk konsekvens og en patologisk speiling av eliteidrettskulturens kjerne.

Hva skal du være på utkikk etter?

De forskjellige spiseforstyrrelsene har forskjellige symptomer. Det er imidlertid sjeldent at en har alle symptomene for en spiseforstyrrelse, eller at en bare har symptomer for en spiseforstyrrelser. Noen fargesignaler man kan se etter er:

• Unormalt stort vekttap, ofte som begynte med en slankekur.
• Angst for å legge på seg.
• Unormal stor fysisk aktivitet; jogging, aerobic osv.
• Personlig konflikt mellom forståelse av riktig ernæring og ønske om lav kroppsvekt.
• Følelse av å fryse hele tiden uansett temperatur ute.
• Gjentatte episoder med overspising.
• Endrete matvaner, overopptatthet av næringsinnhold i mat, underlige spisemønstre. Man spiser gjerne alene eller i et annet rom enn de andre.
• Gjentatte provosert oppkast etter at en har spist, eller misbruk av avføringsmidler som et ledd i en slankekur.
• Depresjoner og stadig minkende selvbilde/selvtillit.

Hva kan du gjøre?

Det aller viktigste er å prate med vedkommende. Har du mistanke om at noen har spiseforstyrrelser skal du prate med vedkommende på tomannshånd. Spør rett ut: «Har du spiseforstyrrelser? I så fall kan du stole på meg hvis du vil snakke om det.»

Kan man bli frisk?

De aller fleste som lider av en spiseforstyrrelse blir friske. Men siden problematikken er så innfløkt er det forskjellig fra person til person. Noen blir friske spontant. Plutselig finner de ut at dette er tull, slutter å kaste opp, eller begynner å spise normalt. Dette gjelder kun et fåtall. De aller fleste trenger langvarig terapi i en eller annen form for å bli friske.

Spiseforstyrrelsen må sees på som et symptom på at noe er fundamentalt galt i livet, og eller i hvilke måter personen har lært seg å takle situasjoner i livet på. Behandlingen av spiseforstyrrelser må derfor sees på i sammenheng med dette. Man kan ikke behandle spiseforstyrrelser bare ved å lære personen å ha et normalt forhold til mat. Personen må for det første ønske det selv, så må personen finne andre måter å takle situasjoner på, andre måter å få kontakt med seg selv på og kontrollere tilværelsen på, enn å misbruke mat.

Det kan være svært vanskelig for en person å nøste opp i alle problemene som ligger til grunn for spiseforstyrrelsen på egen hånd. Noen ting ligger godt begravd inni personen som fortrengte minner. Andre problemer igjen som f.eks. økonomiske kan virke så uoverkommelig at personen gir opp i utgangspunktet. Derfor trenger mange med spiseforstyrrelser hjelp fra forskjellig hold. Venner, venninner og andre pårørende kan tre hjelpende til i hverdagen. En psykolog kan hjelpe med å sette spiseforstyrrelsen i perspektiv og være behjelpelig med å sette igang en prosess og dermed løse «flokene» som livet har satt personen i. En sosionom på sosialkontor kan være behjelpelig med å lage nedbetalingsplaner på gjeld, gi veiledning omkring attføringsvesenet (man kan ha rett på attføring på grunn av spiseforstyrrelser). En ernæringsfysiolog kan gi kostveiledning, sette opp diettlister og være en støtte i endringsprosessen.

Brukerorganisasjonen er viktige redskaper på veien til å få rådgivning og kunnskaper om rettigheter, samt møte personer i samme situasjon. I det hele tatt det er viktig at mange faggrupper kommer på banen, og kan bidra der de kan hjelpe. Felles for alle er at de begynner hos legen. Skal man oppsøke hjelp for sin spiseforstyrrelse må man først gå til en lege, og få henvisning derfra. Det kan også være lurt å ta en del prøver for å få stilt en riktig diagnose, samt få undersøkt at alt er som det skal være; at en ikke har fått noen somatiske følgesykdommer av spiseforstyrrelsen. Det viktigste er imidlertid å vite at en kan bli helt frisk av en spiseforstyrrelse, men at det kan ta tid.

Samtaleterapi med lege er den beste behandlingen ved anoreksi og bulimi, men kost-veiledning og fysisk trening gir også bedring, viser ny undersøkelse. En følelse av å bli tatt alvorlig, et håp om bedring, og et behov for videre oppfølging. Det er de viktigste faktorene dersom man skal bli bra etter en spiseforstyrrelse. Det er resultatet av en undersøkelse av 70 pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser som forsker Jorunn Sundgot Borgen (tidligere ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen) har utført. Sundgot Borgen er landets ledende ekspert på dette fagfeltet.

Judo er en treningsform som kombinerer mange positive faktorer. Judo er faktisk en aktivitet som er helt på linje med læreplanen (LK06) som man skal følge i den norske grunnskolen. Det er kanskje ikke så rart, siden judo ble utviklet av pedagogen Jigoro Kano?

Undervisningen i norske skoler skal være i tråd med retningslinjene i LK06. Der legges det klare føringer for hva barna skal gjøre på skolen. I faget kroppsøving er det flere flotte målsetninger som det kan være vanskelig å nå opp til.

«Reform 94 for den videregående skolen, hvor kroppsøvingsfaget ble en av store taperne, førte til at vi som er opptatt av fysisk fostring og aktivitet, mobiliserte ved arbeidet med Reform 97. Det er nok den viktigste årsaken til at fysisk aktivitet har fått fullt gjennomslag i den nye reformen,» tilkjennegir amanuensis Inger Åshild By ved Norges Idrettshøyskole.

«Nå blir det spennende å se hvordan skolen og lærerne selv greier å følge opp. For mulighetene er der. Barna skal ha fysisk aktivitet og oppleve gleden ved å være i bevegelse. Det står i planen. Ja, tenk; det står svart på hvitt at barn skal ha automatisert alle grunnleggende bevegelser ved utgangen av småskolen,» sier By. Hun har vært en av frontkjemperne for kroppsøvingsfaget og for fysisk aktivitet i skolen.

Flere ledende representanter for det norske skoleverket er bekymret for barn og ungdoms fysiske form. Kroppsøvingslærerne gir stadig uttrykk for at ungdom ikke lenger klarer å utføre selv ganske enkle øvelser og aktiviteter. Som kroppsøvingslærer på en skole i Oslo er dette min erfaring også. Blant barn helt opp til tenårene er bildet relativt greit, men ungdomsskoleelever har ofte en elendig fysisk form.

Stadig flere barn kan ikke hoppe strikk, sprette ball, løpe, hoppe og hinke når de begynner på skolen. Samtidig får barna mindre tid til fysisk aktivitet. Tester gjort blant 7- og 8-åringer i Norge viser at hvert tiende barn ikke klarer å fange ballen etter å ha utført følgende oppgave: Slipp en ball. Fang ballen igjen før den treffer bakken for andre gang. 3 av 10 barn trenger faglig hjelp for å mestre slike øvelser…

«Skolen må tenke nytt. Næringslivet må tenke nytt. Samfunnet må tenke nytt. Den negative utviklingen vi er inne i når det gjelder barns fysiske forfall, er skremmende. Det er nå flere enn kroppsøvingslærere som reagerer på elevenes dårlige form,» sier Anders Folkestad, leder for 36 000 medlemmer i Lærerforbundet.

Folkestad forteller at det tidligere først og fremst har vært kroppsøvingslærere som har kjempet tappert for dette faget, men at det nå er stadig flere andre lærere som merker at dårlig form går ut over elevenes innsats i deres timer. «Kroppsøving i skolen er mye viktigere og alvorligere enn mange tror,» sier Folkestad.

Det er ikke bare i skoleverket at man er bekymret for ungdommenes fysiske form. Olympiatoppens Finn Aamodt er også urolig. Ungdom som søker til idrettsgymnas er i dårligere form enn de var bare for noen år siden. De er i så dårlig form at Olympiatoppen innfører basismesterskap for å rette søkelyset på grunntrening. Her er det meningen at ungdom skal konkurrurere i øvelser som sit-ups, push-ups og lignende. For noen år siden var dette helt vanlige øvelser, men i dag byr dette ofte på store problemer…

Otto Th. Pedersen er håndballtrener ved Norges Toppidrettsgymnas. Pedersen er heldig, for som trener får han motiverte elever som ønsker å drive idrett og som har et godt grunnlag. Men selv på NTG merker man at dagens ungdom ikke er like godt fysisk rustet som de var tidligere. Grunnmuren er ikke like solid som den var bare for noen få år siden.

«De tekniske ferdighetene er bedre enn de var før. Unge håndballspillere kan mye fiksfakserier, men kondisjon, styrke og spenst er gjerne dårligere,» sier Pedersen.

Pedersen har 15 års erfaring som lærer i ungdomsskolen, før han kom til toppidrettsgymnaset. «På den ungdomsskolen jeg jobbet før hadde vi fysiske tester 2-3 ganger i året. Nivået gikk jevnt nedover. Da jeg startet opp i sin tid, maktet alle elevene å fullføre en 1500 meter lang løype som var veldig opp og ned. De beste fikk løp på rundt 5.30 minutter. De svakeste kom inn på åtte minutter. De siste årene jeg var der var det mange som ikke kom til start, de beste var aldri i nærheten av de gode tidene fra den gangen, og svært mange elever maktet ikke å fullføre løpet. De dårligste kom inn på 18 minutter,» sier Pedersen.

«Det er forunderlig at det er så få gymtimer i skolen når det tilsynelatende er full enighet om at elevenes fysiske form er et gjennomgående problem», sier Otto Th. Pedersen.

«I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, og som i tillegg har store problemer med rygg og skjelett. Sammen med manglende utholdenhet og overvekt vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer,» Gunnar Breivik som er professoren i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole til Sosial- og Helsedepartementet (SHD).

Breivik går historisk til verks og peker på at etterkrigstidens strukturendringer har utilsiktet gitt barn og voksne et helt nytt liv. «Vi som vokste opp i tiden like etter krigen, var ute. Inne hadde vi ikke så mye plass, og det var bare i ekstremt vær at vi fikk lov til å være inne. I dag er det nesten omvendt,» sier professoren.

Ifølge Breivik var det ute i naturen og ute i leiken vi utviklet hjernens motoriske programvare. Den allsidige bevegelseserfaringen vi fikk med oss gjennom uteaktivitene, ga oss mange fortrinn. Undersøkelser i Stavanger og Oslo viser at en firedel av elevene i dag ligger etter i motorisk utvikling. Det gjelder både grov- og finmotorikk.

Kroppsøvingslærerne melder om at den fysiske formen synker. Skoleidrettsrekordene står urørt. Og meldingene fra ungdom på sesjon viser det samme. «Det rare er at vi bruker nesten like mye tid på fritidsaktiviteter som før. Men den store forandringen har vi fått i transport og arbeid. Vi gikk til og fra skolen, selv om det var aldri så langt. I dag blir man kjørt, » forklarer Breivik.

En undersøkelse som omfattet 1000 barn i Trøndelag konkluderte med en del skremmende tall. Den viste at vi har en stadig voksende gruppe barn som er så godt som fullstendig passive. Barn som sitter stille det meste av dagen, foran TV-en, på skolen, foran dataskjermen. Barn som aldri klatrer i trær, aldri er på skiturer, knapt nok har vært på en fisketur, og aldri har lært å kle seg for en ruskværsdag ute.

Samtidig som passiviteten øker, roper stadig flere grupper fagfolk et alvorlig varsko om konsekvensene av et stillesittende liv. De forteller om åttendeklassinger med nakke- og ryggproblemer like alvorlige som middelaldrende PC-brukere som kjører bil til jobben og ser på TV i fritiden. De forteller om tredjeklassinger som ikke klarer å hoppe på en fot eller stupe kråke. De forteller om pysete 13-åringer som ikke vil være ute når det regner, og usikre tenåringer som føler at de ikke mestrer sin egen kropp. Forskere hevder at så mange som hvert fjerde barn vil være svært passive når de går ut ungdomsskolen, og at den fysiske passiviteten bare vil øke med årene.

Undersøkelser foretatt av MMI for NIF i løpet 1996 og 1997 viser at 60% av alle ungdommer i alderen 12-15 år driver med organisert idrett. I aldersgruppen 16-19 år er antallet deltakere redusert til 40%. Blant 20-25-åringene er det bare 24 % som deltar. Det er viktig å motvirke denne tendensen. To hovedårsaker til frafallet er kjedelig treningsopplegg og liten tid på grunn av skole og andre aktiviteter. Kun 1 av 10 ungdommer 12-24 år har innflytelse på utformingen av egen aktivitet. Ca 5% er i dag engasjert som trener, leder eller tillitsvalgt. Samtidig gir hele 30% uttrykk for at de kunne tenke seg andre oppgaver innen idretten.

Under ledelse av Finn Ellingsen ble det utført en kartlegging av styrke, bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet blant 18000 elever. Elevene ble testet i 12 ulike øvelser. I 1997 ble undersøkelsen gjentatt. Resultatet for guttene var en nedgang i gjennomsnittsprestasjonene i samtlige øvelser. For jentene var det mindre endringer, og det var en liten framgang i spenst og utholdenhetsøvelser.

Breivik er svært negativ til at barna tilbringer store deler av dagen i barnehager. Det han i all hovedsak reagerer på er den lille plassen barna har til fri lek og utfoldelse. «Med så begrensede muligheter til fysisk utfoldelse at det er en skam. Innsatte i vanlige fengsler har langt større arealer til rådighet enn barna,» sier Breivik til SHD.

I tillegg arbeider det flest kvinner i barnehager, påpeker Breivik. Det skaper et forsiktig og beskyttende miljø som forsterker problemet ytterligere. Velmenende lærere stopper sklien i skolegården fordi de er engstelige.

«Vi har gjort barn en bjørnetjeneste med å overorganisere dem. I dag er nesten all barneaktivitet voksenstyrt. Egenstyrt aktivitet er nesten borte. Det verste eksemplet jeg har møtt, var et sted i Aust-Agder hvor de arrangerte voksenstyrt lek for barn mellom fem og sju. Tenk deg foreldrene som kjørte ungene sine på lek! Hvordan i all verden skal vi få stimulert barns evner til å skape når vi organiserer dem fra de står opp til de legger seg,» spør professoren.

Idretten må ta sin del av ansvaret for at det er blitt slik. Norges Idrettsforbund har vært Norges største og viktigste leder- og trenerutdanningsinstitusjon. Ambisiøse klubber og ledere har tvunget barn i 10-12 årsalderen til å spesialisere seg i stedet for å la dem holde på med det de har lyst til.

Frafallet i unge år er det store problemet, og idretten ser ikke ut til å være i stand til å gjøre noe med det. «Jeg kunne tenke meg å knytte massidrettsaktiviteter til skolene. Dersom vi bygger idrettsanleggene i tilknytning til skolene og åpner for egenstyrte aktiviteter på fritiden, tror jeg vi vil øke aktivitetsnivået betraktelig,» hevder Breivik.

Judotrening inneholder flere pedagogiske elementer som ville gjort det mulig å nå flere av målene som L97 legger opp til. Nedenfor ser du noen av de positive elementene judotrening kan føre med seg i skolehverdagen:

• Judo er en av de mest allsidige idrettene som finnes.
• Judo er lett å tilpasse slik at alle kan være med. Det er ingen tapere i judo.
• Judo gjør at man blir kjent med sin egen kropp og utvikler en kroppsbevissthet.
• Judo kan trenes av både gutter og jenter på lik linje. Slik kan judo bidra til å redusere fordommer.
• Judo er ideelt som kombinasjonstrening med andre idretter.
• Judo utvikler sosiale ferdigheter som å ta hensyn og å vise hverandre respekt.
• Judo gir en god vekselvirkning mellom fysisk og mental trening. Øvelsene fremmer egenskaper som konsentrasjon, koordinering, kroppsbeherskelse og selvdisiplin.
• Judo har helt klare regler. Dette skaper trygge rammer for aktiviteten.
• Judo krever ikke noe utstyr utover vanlige gymmatter i startfasen.

Lederen for Barneidrettsgruppa i Konnerud Idrettslag skrev i 1990 at judo er en idrett som «må gi egenskaper som orden og disiplin, samt at en må innordne seg andre». Dette er egenskaper som kan være nyttige for alle barn å tilegne seg. I en tøff skolehverdag, trenger barn og unge den tryggheten man kan oppnå gjennom rammene som judotreningen gir.

I 1991 uttalte Forbundspresidenten i NJF – Bjarne Heimdal – at judoen har en unik mulighet til å få innpass i den norske skolen. » (…) vi har lang og positiv erfaring med judo som aktivitet nettopp helt fra 6-års alderen og oppover. (…) Norsk judo har mange dyktige trenere med lang erfaring med barn.»