I judo er man avhengig av å forstå en del prinsipper som har med bevegelse og balansebrudd å gjøre for å kunne utføre de aller fleste teknikkene. De aller fleste prinsippene tar utgangspunkt i helt grunnleggende fysiske lover, og det meste handler om å bevege seg selv eller motstanderen på den mest effektive måten. I denne artikkelen skal jeg se på de aller mest vanlige begrepene i judo. Jeg har lagt vekt på å gjøre forklaringene så enkle som mulig uten at det skal gå utover den dypere meningen – i den grad det er en dypere mening.

Shizen hontai
I judo er det ikke noen fancy utgangsposisjoner, man prøver ikke å gjøre noe annet enn å stå oppreist med god balanse. Utgangsposisjonen for de aller fleste teknikker og øvelser i judo er shizen hontai. I denne posisjonen står man oppreist med en liten knekk i knærne, føttene skal ha omtrent en skulderbreddes avstand, og armene henger avslappet ned langs kroppen. Føttene peker litt utover slik at vekten fordeler seg jevnt.

Selv om shizen hontai er en enkel posisjon, så betyr ikke det at den ikke er viktig. Shizen hontai vektlegges i så å si all judolitteratur, og de aller fleste judomestere opp gjennom tidene siteres ofte på at nettopp denne måten å stå på er helt sentral i judo.

Jigo hontai
Dette er en defensiv utgangsposisjon som ligner veldig på shizen hontai. Men tyngdepunktet skal senkes ved å bøye knærne litt, og tærne skal peke litt mer utover. Bortsett fra dette er det ingen endring i kroppens posisjon.

Tsugi ashi
I judo går man på en bestemt måte. Vanligvis er det jo slik at folk går ved å la føttene passere hverandre, i alle fall når man går framover eller bakover. Judoka lærer å gå ved å la hele kroppen bevege seg samtidig slik at kroppen er i balanse. Føttene krysser aldri hverandre, kommer sjelden i nærheten av hverandre, og skal i all hovedsak være plassert minst 10-15 cm fra hverandre. Forflytninger skjer ved at fot følger fot, det vil si at man hele tiden lar en fot lede an. I tillegg er det viktig å holde hoftepartiet omtrent i samme høyde og plassert slik at tyngdepunktet (loddlinjen) er omtrent midt mellom føttene til enhver tid.

Tai sabaki
Tai sabaki handler også om å bevege føttene (ashi sabaki), armene (te sabaki) og resten av kroppen i en sirkulær bevegelse. Denne bevegelsen er både offensiv og defensiv. Man kan altså unnvike et angrep samtidig som man kommer i en gunstig posisjon for å utføre sin egen teknikk.

Flere kilder oppgir at man kan forstå begrepet tai sabaki på to måter – enten i vid forstand der det har med alle bevegelser å gjøre eller avgrenset til selve inngangen til en teknikk, plasseringen av kroppen. I vid forstand vil for eksempel tsugi ashi tilhøre begrepet tai sabaki. Jeg vil for å gjøre det enkelt la tai sabaki her handle om selve posisjoneringen, den sirkulære bevegelsen, inn i et gunstig utgangspunkt for et judokast.

Dersom du skal utføre en teknikk til høyre, for eksempel seoi nage, starter du med å plassere høyre fot foran ukes høyre fot. Pass på at du ikke tråkker helt ned fordi du snart skal pivotere på tåballen omtrent 90 grader. Deretter svinger du venstre fot i en fin bue slik at du ender opp i samme retning som uke. Føttene dine er i utgangspunktet plassert omtrent like bredt som ukes, men dette er avhengig av flere faktorer.

Siden tai sabaki dreier seg om mer enn kun å flytte føttene, kan det være greit å minne om at tori til enhver tid bør være i balanse. Det betyr i praksis at tori må legge vekt på å holde passe avstand mellom føttene, holde ryggen relativt rett (oppreist), og hodet må også være plassert omtrent i linje rett over hofter og kroppens loddlinje (tyngdepunktet). Det er viktig å øve mye på disse bevegelsene slik at man kan utføre dem med et ganske høyt tempo uten å miste balansen.

Kuzushi
Kuzushi eller balansebruddet utføres så å si alltid i sammenheng med selve inngangen til kastet (tai sabaki). Selve balansebruddet kalles kuzushi, altså det at uke mister kontroll over egen balanse og posisjon. Uke havner i en posisjon der balansen ikke kan gjenvinnes før det er for sent. Det er viktig å bruke hele kroppen din når du skal bryte ukes balanse, ikke bare armene.

Ukes balanse kan brytes i åtte ulike retninger, rett framover, rett bakover, til hver side, og til hvert hjørne (for eksempel på skrått bakover mot høyre).

Tsukuri
Balansen til uke kan brytes på flere måter og i flere retninger. Som regel er ulike finter involvert, de kan være trekk med armene, kroppsfinter, kombinasjoner av ulike teknikker og så videre. Dette kalles tsukuri. Det er altså tsukuri som fører til kuzushi – tori arbeid på uke fører til at uke mister kontrollen.

Maai
Maai er den avstanden, vinkelen, rytmen en utøver trenger for å kunne utføre sin teknikk på motstanderen. I judo handler det ofte om å skape et rom mellom deg og uke slik at du kan utføre de nødvendige tekniske bevegelser før selve kastet eller kontrollteknikken utføres.

Kake
Dette er selve utførelsen av teknikken, den siste delen av arbeidet tori utfører på uke.

Kilder: Best Judo, s. 14-16 (Inokuma og Sato), Judo Basics, s. 31-32 (Harrington), Judo Training Methods, s. 311 (Ishikawa og Draeger)

JudoMania Online

I dag deltok jeg som uke på en gradering til svart belte. Dangraderingen foregikk i de flotte lokalene til NJJK på Haugerud i Oslo. Siden det er over 20 år siden jeg gikk opp til shodan selv, så var dette både spennende og lærerikt å få være med på.

I begge tilfeller var det snakk om å gradere seg ved hjelp av nage no kata, i tillegg til en teknisk del der man viser en del teknikker og fordyper seg i noen av disse.

Da jeg graderte meg til 1. dan i 1989 gikk jeg kataen både som uke og tori. Det var helt greit fordi treningspartneren min, Jarne Byhre, også skulle gradere seg. I tillegg til å forberede oss særdeles godt, hadde vi trent sammen så å si daglig i fire-fem år før graderingen. Vi var altså ganske samkjørte. Det hadde vi stor glede av på graderingen.

Denne gangen var det kun snakk om å være uke, men jeg måtte i tillegg stille opp som tori da sensorene skulle spørre ut kandidaten som ukes rolle i noen av teknikkene. Merete Aase som skulle opp til 1. dan har deltatt på flere kurs og trent og tenkt og jobbet masse med nage no kata i flere år, men vi har ikke trent spesielt mye sammen. Heldigvis hadde hun en klar idé om hvordan kataen skulle gjennomføres. Katakursene hun har vært med på – blant annet med Rosalie Evans (5. dan) som instruktør – bidro også i sterk grad til å gjøre oss sikrere på gjennomføringen.

Sensorer på dagens dangradering var Rosalie Evans (5. dan) og Roland Ruiken (4. dan). De tok seg god tid med alle kandidatene, og de hadde en klar idé om hvordan de ville at kataene skulle se ut. Under utspørringen var sensorene svært opptatt av at kandidatene skulle vise at de hadde en grunnleggende forståelse av prinsippene som ligger til grunn for utførelsen av teknikkene. (Les mer om dette på Norges Judoforbunds nettsider.)

Noen kunne sikkert ønsket seg en større frihet til å gjøre kataen mer personlig, men når Teknisk komité i Norges judoforbund er såpass tydelige når det gjelder gjennomføringen av de ulike kataene (og den tekniske delen), så gjør det vel egentlig graderingene mer forutsigbare? Jeg har i alle fall sansen for at retningslinjene er tydelige.

Dessuten krever det et visst teknisk nivå og en god del erfaring hvis man ønsker å gjøre en kata personlig – uten at det går på bekostning av de grunnleggende prinsippene i judo. Og det er vel kanskje nettopp disse prinsippene som skal demonstreres i en kata?

Les mer om graderingen på NJJKs nettsider.

JudoMania Online

I dag hadde jeg med meg 26 ungdomsskoleelever og en gymlærer til NJJKs dojo på Haugerud i Oslo. Der hadde jeg lagt opp til en to timers variert judotrening med fokus på ne waza.

Vi ankom omtrent dojoen omtrent kvart på ti, og etter en kort innføring i NJJKs stolte historie, noen vennlige formaninger om å ta vare på den nyoppussede dojoen, og noen praktiske opplysninger om regler i en dojo, var vi klare til trening klokka ti.

Treningen inneholdt mange av de tradisjonelle øvelsene som ofte er med i en judoøkt som for eksempel ruller, fangeleker (sisten-varianter), reaksjonstrening, litt ne waza (både teknikk og kamp med ulike oppgaver som skulle løses). Treningen ble selvsagt startet og avsluttet med sittende hilsen.

Elevene var veldig motiverte, og treningen var vellykket. Selv om noen ble litt sultne allerede klokka 1130, så hold de fleste ut hele treningen.

Her er programmet vi gjennomførte

Balanseøvelser

Teknikkdel (35 min)
Fallteknikk, baklengs (standard), sidelengs (o goshi), forlengs rulle
Tre holdegrep, overgang fra et holdegrep til et annet
Snuing fra mageliggende, og fra benk (høy og lav)

Kampdel (25 min)
Ne waza, rygg mot rygg, liggende på rygg, osv..
Ne waza, mattefluktforøk
Ne waza, den ene prøver å reise seg fra mageliggende

Avslutning (20 min)
Dansk bryting (fot mot fot, dra hverandre ut av balanse, 3 poeng)
Albuebryting (hekt albuene sammen, trekk hverandre over en linje, 3 poeng)
Drakamp (fire sammen rundt en matte, hold hverandre i hendene, minuspoeng for å tråkke på matta, 3 poeng)
Cowboy og indianer (reaksjonslek)

Her kan du lese en sak om besøket vårt på Ila skoles nettsider.

JudoMania Online

Judo er en individuell idrett. Riktignok er det umulig å trene judo alene, man er avhengig av treningspartnere, men hver eneste kamp utkjempes alene mot en motstander. Både lagidretter og mer individuelle idretter har sine positive og negative sider, men akkurat her og nå skal vi se på noen fordeler ved å drive med en individuell treningsform som judo.

Selvforsvar – Ingen lagidrett kan tilby utøverne ferdigheter i og kunnskaper om selvforsvar. Judo har som utgangspunkt et stort antall godt utprøvde selvforsvarsteknikker. Dessuten vil de aller fleste klubber fokusere på gode holdninger og respekt for hverandre.

Selvtillit – Etterhvert som man blir i stand til å mestre en relativt komplisert teknisk treningsform som judo, så vil selvtilliten øke. Dette vil du ta med deg utenfor dojoen også.

Belter – Judobelter med ulike farger kan virke motiverende for mange. I starten graderer man seg til nytt belte omtrent hvert halvår.

Disiplin – På en judotrening er respekt for hverandre, oppmerksomhet og fokus viktige stikkord. Utøverne må følge bestemte regler, følge oppmerksomt med, ta vare på hverandre. Teknikker gjentas utallige ganger.

Likestilling – I judo trener gutter og jenter sammen. Dette har selvsagt mange fordeler både praktisk, i forhold til holdninger og treningsmessig.

Trening – En typisk judotrening er gjerne halvannen time lang, og den inneholder en grundig oppvarming, teknikktrening, kanskje litt randori, styrketrening og utøyning. Det er ikke mange lagidretter som kan tilby utøverne et like variert treningsopplegg.

Kontroll – Noe av det første barn og ungdom vil lære i en dojo er at de kun skal bruke teknikkene de lærer på trening. Flere klubber har regler som sier at dersom du mobber andre eller bruker judo på en negativ måte, så får du ikke lov til å trene der mer.

Helårsidrett – Judo trenes året rundt. På det aller høyeste nivået legger man selvsagt opp til ulike formtopper og så videre, men for de aller fleste judoka så er judo en helårsidrett.

JudoMania Online

Hva vil det si å være en tøff judoka? Jeg er ikke i tvil om at de aller beste utøverne, de som vinner internasjonale konkurranser, er noen ordentlige barske judoka. De har tålt årevis med hard trening og tøffe tak. Sannsynligvis har de opplevd skader og motgang, før de endelig vinner medalje i shiai. Men for å bli god i judo, for å kunne kaste noen eller utføre en kontrollteknikk, så må du ha noen å trene med – en som kan ta imot all julingen – uke.

Erfarne judoka vet at tøffhet handler mindre å banke folk enn det å kunne tåle bank.

Uke (kanji)

I budo kjenner vi igjen ord som uke og ukemi. Ukemi betyr kroppen som mottar [teknikken], og handler om hvordan man skal falle korrekt slik at man ikke skader seg. Uke er den som mottar [teknikken]. I karate er den som blir angrepet ukete, det vil si hånden som mottar. I kendo kalles den som angripes ukidachi, den som mottar sverdet.

Enkelte judoka vil kanskje tenke på uke som den som taper fordi teknikken utføres på vedkommende. Tori kaster; uke blir kastet. Men det er viktig å huske at rollen som uke ikke er passivt å motta enhver teknikk. Man skal tilpasse seg toris angrep, og man skal motta teknikkene på en konstruktiv måte.

Målet er at ukes måte å motta teknikken på skal åpne for økt judoforståelse hos både den som utfører teknikken og hos uke selv. Dette gjør man best ved å være aktiv underveis, oppmerksom, tilpasningsdyktig. En god uke er hverken passiv eller full av motstand mot å bli kastet.

Uke beveger seg uanstrengt, og i det øyeblikk man blir kastet, så overtar man kontrollen over egen kropp ved å utføre en god ukemi – en fallteknikk der man selv bestemmer, og der man reiser seg opp igjen, og er klar til å motta nye teknikker umiddelbart.

Det er også greit å huske at i en dynamisk judokamp, enten det dreier seg om shiai, randori eller yako soku geiko, så vil som regel tori og uke bytte roller hele tiden. Unntaket er selvsagt om man har fått tildelt en fast rolle av treneren. Men altså som hovedregel er det stadige overganger mellom å være tori og uke. Dette gjør at det er ganske krevende å være en god uke, blant annet fordi du må legge fra deg ditt eget ønske om ikke å bli kastet i bakken av motstanderen. Din rolle blir tosidig – du skal både utvilke dine egen teknikker, og du skal bidra til at din treningspartner utvikler sine ferdigheter.

JudoMania Online

Sønnen min og jeg har gjennomført et kurs i knøttejudo hos NJJK. Hver økt var på omtrent 45 minutter. NJJK beskriver selv knøttejudo som et aktivitetstilbud for barn i alderen 3-6 år.

Kurset består av enkle turnøvelser, lek, sang og noen få judoøvelser. Øvelsene tar sikte på å utvikle barnas grovmotorikk, konsentrasjonsevne og samhandling med andre barn. Hver enkelt økt er relativt lik den foregående, og dette bidrar selvsagt til en stadig økende grad av mestrings- og trygghetsfølelse.

Det er også verdt å merke seg at man legger vekt på aktiv tilstedeværelse og deltagelse fra foreldrene. Dermed blir dette er flott arena for kontakt og positive opplevelser mellom voksne og barn. For meg er kanskje det mest positive med kurset den fine kontakten jeg får med sønnen min.

I tillegg avsluttes hver økt med litt frukt, noe min sønn synes er helt fantasktisk.

JudoMania Online

Jeg har tidligere skrevet en omtale av Nike+ iPod, og blant annet har jeg snakket positivt om funksjonen der du kan konkurrere både med og mot andre i ymse utfordringer. En ganske ny og mye omtalt utfordring har vært Men vs Women. Nå har resultatet av konkurransen kommet.

På verdensbasis vant mennene, men her i Norge vant jentene en knusende seier. VG skriver:

I Norge var hekkeløper Christina Vukicevic og popsanger Tone Damli Aaberge ambassadører for jentelaget, og de er i dag strålende fornøyd med å innkassere seieren.

I den norske utgaven av løpet kunne du melde deg på Andreas Håtveit (vinner av X-games 2008), Jaysuma Saidy Ndures (sprinter) herrelag eller Tone Damli Aaberg og Christina Vukicevic’ lag. Kvinnelaget løp 9543 km og herrelaget løp 5324 km. I Norge deltok 1560 løpere totalt.

Resten av verden

Hver mann bidro i gjennomsnitt med 14,45 km og hver kvinne bidro med 8,77 i snitt. Dette er altså total løpelengde, så det var ikke så mye å skryte av egentlig… Det lengste et menneske løp på én dag var 90,4 km, så da begynner vi å nærme oss galskapen.

Du kan lese mer om utstyr og Nike+ iPod på denne siden.

JudoMania Online

Kan man si noe generelt om hvilke kast nybegynnere utfører mer brutalt enn folk som har trent noen år? Jeg har i alle fall erfart at enkelte teknikker gjør fryktelig vondt dersom en hvitbelte kaster meg. Dette gjelder særlig de litt sterke og ivrige nybegynnerne. Så hvilke teknikker dreier dette seg om?

Jeg synes sånn generelt at nybegynnere er flinke og tar hensyn til egne ferdigheter når de skal utføre en kastteknikk. Men i enkelte tilfeller blir det rett og slett for mye kraft og for lite teknikk. Skulder- og hoftekast fungerer stort sett greit, synes jeg. Her kan man styre mye av fallet selv, og det er grenser for hvor galt man kan bruke kraft og styrke i disse bevegelsene. Det eneste måtte være de gangen tori bryter rytmen i kastet slik at man ikke lander på rett sted til rett tid. Da kan det gjøre vondt.

Jeg synes feiinger generelt er de verste teknikkene å bli utsatt for av noen som ikke kan dem. En feiing uten balansebrudd er jo bare et spark i leggen… Tenk bare på teknikker som hiza guruma, sasae tsurikomi ashi eller de ashi barai. Her bør jeg for ordens skyld legge til at det mest brutale sparket jeg har fått i leggen fikk jeg av en judoutøver som har trent judo i mer enn 35 år.

JudoMania Online

Alle kan trene effektivt. Her er en påminnelse om de 10 beste tipsene for effektiv styrketrening. Ikke noe magisk; bare gode tips rett og slett.

• Finn et godt stryrketreningsprogram tilpasset ditt nivå. Bruk gjerne et treningssenter som for eksempel SATS eller Elixia.
• Selv om det kan være fristende å bruke ulike styrketreningsapparater, så er det mye mer effektivt å trene med frie vekter (manualer og vektstang).
• Tren bena. Der finnes de største musklene i kroppen, og det er bra for forbrenningen og den generelle fysiske formen din om bena styrkes. Mange er altfor opptatt av armer og mage…
• Spis alltid regelmessige måltider. De aller fleste av oss trenger mellom 2000 og 3000 kcal hver dag. Spis rett etter trening; det er bra for restitusjonen.
• Spis sunt. Hvis du klarer å begrense inntaket av alkohol og junk food til én gang i uka, så er det strålende.
• Drikk vann.
• Sørg for å tilføre kroppen proteiner. Proteinrike matvarer er blant annet kylling, fisk, egg og meieriprodukter.
• Restitusjon er viktig. Sørg for å få nok hvile mellom hver gang du belaster samme muskelgruppe.
• Planlegg slik at du som regel har tid til å trene.
• Hold ut! Det tar tid å trene styrke. Sannsynligvis vil det gå minst 2 måneder før du merker noen forskjell.

JudoMania Online

Renraku waza er kombinasjoner av flere teknikker. Ordet renraku betyr noe i nærheten av forbindelse, kontakt, bindeledd, koordinasjon, knutepunkt eller lignende – alt avhengig av sammenhengen selvsagt. Det finnes mange lister i bøker og på nettet der du kan få tips til teknikker som passer sammen. Mine favorittkombinasjoner er seoi nage til ko uchi gari eller ko uchi gari til seoi nage. Seoi nage er min tokui waza (favoritteknikk), men ofte er jeg så fokusert på å få til den teknikken av motstanderen min åpner seg for en ko uchi gari i stedet. Resultatet er at jeg sannsynligvis kaster feiingen oftere enn skulderkastet.

Leter man i bøker og spør andre judoka vil man raskt oppdage at det finnes utallige varianter av renraku waza. Hvis vi tar utgangspunkt i seoi nage, kan man blant annet finne følgende forslag til kombinasjonsteknikker:

• O uchi gari
• Tai otoshi
• Seoi makikomi
• Seoi otoshi
• Uchi makikomi
• Ko soto gake

Ofte vil en kombinasjonsteknikk bestå av en teknikk som går i én retning etterfulgt av en teknikk som går i motsatt retning. Men det finnes selvsagt unntak. Toshihiko Koga kombinerte gjerne en kraftfull seoi nage med en ny seoi nage, og teknikk nummer to kom gjerne i samme retning som den første.

JudoMania Online