Den følgende historien har jeg lest i flere varianter på Internett. Den skal være en sann historie fra Japan. Jeg tror så absolutt at den er sann, for den minner meg litt om en lignende historie jeg opplevde på Jamaica der mitt tema ble nordlys og midnattsol. Men dette gir selvsagt bare mening om du leser den følgende fortellingen.

Et vendepunkt i mitt liv skjedde faktisk på et tog i en forstad til Tokyo. Det var en helt normal varm og langsom ettermiddag, og den gamle togvognen ristet og humpet av sted over skinnegangen. Vognen var relativt tom; kun noen mødre med barna sine, noen pensjonister på handletur og noen bartendere på vei til jobb. Jeg stirret sløvt ut på landskapet og husene som passerte vinduet.

Plutselig ble stillheten brutt. Toget hadde stanset på en stasjon, og inn på toget kom det en mann som ropte og skrek alt hva lungene hans tålte. Det som kom ut av munnen var de styggeste ord og uttrykk du kan tenke deg. Mannen var stor, møkkete og veldig full. Skjorta hans var tilgriset av oppkast og blod, og håret var fullt av møkk og gørr.

Fyllesvinet langet ut mot den første og beste personen han så. Det var tilfeldigvis en dame som satt med en liten baby på fanget. Slaget sneiet skulderen hennes slik at hun datt over fanget til et eldre ektepar som satt ved siden av. Barnet slapp som ved et mirakel uskadd fra hendelsen.

Det gamle ekteparet flyttet seg bakover i vognen, men den fulle typen rakk å slenge et kraftig spark i retning av ryggen til damen. Han bommet, men dette gjorde han så rasende at han gjorde et iherdig forsøk på å ramponere et sete i stedet. Han kuttet seg kraftig på hånda, og blodet rant nedover armen hans og utover gulvet. Toget ruslet videre mens dette dramaet pågikk. Folk satt stive av skrekk og ventet på neste trekk. Da reiste jeg meg.

På denne tiden var jeg ung, veltrent og ganske stor i forhold de aller fleste som bodde i Tokyo. Jeg hadde trent åtte timer hver dag de tre siste årene. Jeg elsket kast og holdegrep. Jeg mente selv at jeg var ganske tøff. Det eneste problemet var at ferdighetene mine aldri hadde blitt satt på prøve i en ekte slåsskamp. Det var selvsagt ikke tillatt for oss å teste judoferdighetene utenfor dojoen.

Treneren min fortalte om og om igjen hvordan judo handlet om gjensidig respekt og utvikling. Hvis man må slåss så bryter man en grunleggende regel for samkvem mellom medmennesker. Vi må vie oss til kunsten å løse konflikter i stedet for å være blant dem som starter konflikter.

Selv om jeg respekterte treneren min, hadde jeg store problemer med å forstå hvordan dette kunne gjelde i dette tilfellet. Hvis ikke denne motbydelige typen ble stanset, så ville folk bli skadet. Jeg var nødt til å stoppe han!

«Aha, en utlending,» ropte fyllebøtta da han så meg. «Du trenger en leksjon i japansk høflighet,» fortsatte han. Han banket knyttneven i veggen, for liksom å understreke ordene han spyttet ut.

Jeg tenkte at dette er bra. Jo sintere han er, desto større sjanse har jeg for å klare å slenge ham i gulvet. Jeg ga ham et slengkyss som virkelig gjorde ham rasende.

Brøkdelen av et sekund før han kastet seg over meg var det noen som ropte: «Hei!» Det var faktisk et vennlig rop som når du roper til en gammel venn det er lenge siden du har sett. «Hei!»

Jeg snudde meg mot venstre, og fylliken snudde seg mot høyre. Der satt det en liten, rynkete mann som må ha vært godt over 70 år gammel. Han satt der urørlig med sin kimono og hakama. Den gamle mannen brydde seg overhodet ikke om meg, men kikket i stedet med et ivrig og vennlig blikk på den sørpe fulle mannen. «Kom hit da,» sa gamlingen akkurat som om han hadde en hemmelighet han ønsket å fortelle. «Kom hit, og snakk litt med meg!»

«Hvorfor i helvete skulle jeg snakke med deg,» ropte fylliken til den gamle mannen. Han snudde seg med ryggen til meg, og jeg tenkte med meg selv at nå har jeg alle muligheter i verden til å uskadeliggjøre ham.

Gamlingen enset ikke meg i det hele tatt, men forsatte å snakke vennlig til den bøllete mannen: «Hva er det du drikker?» «Jeg har drukket sake, men det bryr vel ikke deg!»

«Å, men det er jo vidunderlig,» sa den gamle mannen med glede i stemmen. «Det er jo fantastisk. Du skjønner at jeg elsker sake, jeg også. Her eneste kveld varmer min kone (hun er 76 år) og jeg opp en liten flaske med sake som vi tar med oss ut i hagen. Der sitter vi på en benk som min bestefars første elev lagde til ham. Der ser vi på solnedgangen, og vi sørger for å ta vare på kakitreet vårt. Det var forresten bestefaren min som plantet treet, og vi er ærlig talt litt bekymret for om det har tålt vinterstormene vi opplevde sist vinter. Kakitrær tåler ikke kulde så godt, forstår du. Men det må sier at vårt tre har klart seg ganske bra, særlig om du tenker på det dårlige jordsmonnet. Uansett er det svært tilfredsstillende å følge med på treet. Også koser vi oss med sake – selv når det regner.» Den gamle mannen kikket begeistert opp på arbeideren. Det glitret i øyene hans.

Den fulle mannen fulgte intenst med på den intrikate fortellingen til den gamle mannen, og mens han prøvde å henge med kunne man tydelig se at han fikk et mer avslappet uttrykk i ansiktet. Hendene, som nettopp hadde vært steinharde knyttnever, åpnet seg. «Jaaa,» sa han sakte. «Jeg elsker persimmon (en japansk frukttype),» sa han med skjelvende stemme. «Ja,» sa den gamle mannen, «og jeg er sikker på at du har en nydelig kone!»

«Nei,» sa arbeideren, «konen min døde for ikke så lenge siden.» Han så ned i gulvet. Stille, og nesten helt umerkelige begynte den store mannen å gråte. «Jeg har ingen kone. Jeg har ikke et hjem. Jeg har ingen jobb. Jeg har ingen penger. Jeg har ingen steder å dra. Jeg er så skamfull.» Tårene rant nedover kinnet hans, og det gikk en skjelving gjennom kroppen hans. Over hodene deres var det en fargerik reklame som viste de gode og luksuriøse sidene ved livet i forstedene.

Nå hadde jeg fått litt å tenke på. Jeg stod der full av ungdommelig overmot, klar til å gjøre verden til et tryggere sted, opptatt av individets rett til å forsvare seg selv. Nå følte jeg meg plutselig verre og mer skitten enn en hvilken som helst full uteligger.

Akkurat i det samme øyeblikket ankom toget stasjonen jeg skulle gå av på. Plattformen var fullpakket, og mennskemengden trengte seg inn i togvogene da dørene åpnet seg. I bakgrunnen kunne jeg høre den gamle mannen si med medfølende stemme: «Nei og nei, sett deg her og fortell meg litt mer om hvordan du har det.»

Toget rullet sakte ut fra stasjonen, og jeg måtte sette meg litt på en benk i nærheten. Den situasjonen jeg hadde tenkt å løse ved hjelp av muskler og brutalitet var elegant løst ved hjelp av noen vennlige ord i stedet. Ordet selvforsvar hadde fått et helt nytt innhold for meg.

Kilde: MI magazine

De siste ukene har det funnet sted et stort antall voldtekter i Oslo. Dette er selvsagt helt uakseptabelt, og det er trist at jenter føler seg utrygge når de ferdes i Oslo på kveldstid. I forbindelse med den grove volden begått mot kvinner, har flere oppsøkt ulike former for kampsportsentere for å lære seg selvforsvar. Enkelte aviser har lagt ut instruksjonsvideoer der kvinner (og menn) kan lære enkle teknikker. Her på JudoMania Online har jeg i årenes løp skrevet flere artikler om selvforsvar.

Judo som selvforsvar – artikkelen tar for seg hva selvforsvar egentlig er, og den kommer med noen enkle tips til deg som har vært en tur ute på byen.

Følg med – her tar jeg for meg noen forebyggende tips; det handler om å følge med på omgivelsene.

Selvforsvar (av Jarne Byhre) – Selvforsvar er for mange det å gå på kampsport, og å lære hvordan man kan slå og sparke ned en angriper, men det handler om mer enn dette.

10 grunner til at konkurransejudo er effektivt selvforsvar – mange hevder at konkurransejudo ikke egner seg som selvforsvar. I denne artikkelen hevder jeg det motsatte.

Bruk vettet – 10 selvforsvarstips – noen ganger kan det være greit å bare få en liste med tips!

Selvforsvar liksom – her problematiserer jeg det å gå på selvforsvarskurs. Er det egentlig så effektivt?

Mange påstår at moderne judo ikke er effektivt som selvforsvar. Moderne judo har fjernet seg for mye fra den opprinnelige judoen, og man fokuserer for mye på konkurranse og for lite på selvforsvar. Mange av dagens judoutøvere bryr seg rett og slett ikke om denne problemstillingen. De trener judo fordi de ønsker å konkurrere, eller fordi det er en variert og morsom treningsform. Men uansett har judo sin opprinnelse i kampformer der man skulle overvinne motstandere raskt og effektivt. Her er 10 grunner til at moderne judo fungerer godt som selvforsvar.

• Judo er tilgjengelig og billig. Judo er den klart mest populære kampformen i verden, og det finnes judoklubber i enhver liten avsidesliggende avkrok. Også her i Norge finnes det mange judoklubber over hele landet. (Sjekk Norges Judoforbunds klubboversikt her. Og les gjerne noen tips om hvordan du skal velge riktig klubb.) I tillegg er det ofte billig å trene judo, og trenerne er stort sett er godt kvalifiserte.
• Judoutøvere bruker ulike grep i klær på en effektiv måte. Det er en stor fordel at de aller fleste judoteknikker utnytter ulike grep i motstanderens klær. Dette kalles kumikata og er sentralt i de fleste judoteknikker. Hvor stor er sjansen for at man blir overfalt av en person uten klær?
• Judoutøvere stoler på ulike grep framfor spark og slag. Dette reduserer sjansene for skader – både hos den som forsvarer seg og hos den som angriper. I judo legger man vekt på kontrollteknikker.
• Judo passer for alle. Både gamle, unge, kvinner, menn og folk med ulike handicap kan trene judo. Judo er blant annet en gren i paralympics.
• Bakkekamp i judo må være kontant og effektivt. En judoutøver får ikke lov til å holde på lenge med ne waza før dommeren stanser kampen og utøverne må reise seg igjen. I kampformer som brasiliansk jujutsu kan utøverne holde på lenge med bakkekamp. Dette er kanskje effektivt i en regulert og kontrollert konkurransesituasjon, men i en reell selvforsvarssituasjon er lange bakkekamper både farlig og lite hensiktsmessig. I judo er tankegangen slik: ta raskt kontroll over motstanderen med en effektiv teknikk, eller kom deg opp på bena igjen.
• Judoutøvere står aller helst oppreist. Den vanligste utgangsposisjonen for judoka er en avslappet, oppreist posisjon. Fra denne stillingen kan man utføre de aller fleste judoteknikkene.
• Fallteknikk. Judoutøvere er helt overlegne når det gjelder det å kunne falle uten å slå seg. Særlig viktig er det at judoutøvere beskytter hodet sitt når de faller. De eneste som er i nærheten av tilsvarende dyktighet er folk som driver med aikido. Dette er selvsagt en kjempefordel i en selvforsvarssituasjon.
• En konkurranseutøver har utført teknikkene sine tusenvis av ganger. Teknikkene sitter i kroppen. Det er ikke snakk om å måtte vurdere hvilken teknikk som skal utføres. I samme øyeblikk som en mulighet åpenbarer seg, utføres teknikken raskt og bestemt. Dessuten er en judoutøver vant til å kombinere ulike teknikker, og dermed blir man ikke usikker om den første teknikken ikke skulle fungere.
• Randori er en fantastisk form for kamptrening. Jigoro Kano utviklet et sett regler som gjør det mulig for folk å trene på ekstremt farlige teknikker uten å skade seg. Judoutøvere kan gi alt – både på trening og i konkurranser – nesten uten å risikere skader. Dette gjør at man enkelt kan få utallige timer med effektiv kamptrening.
• Prinsippene som judo er basert på gjør det mulig for en utøver å beseire en større og sterkere motstander. Det er selvfølgelig ikke slik at man enkelt og greit kan vinne over store, sterke folk, men sjansene er til stede fordi man har et stort antall teknikker på lager der man kan utnytte kraften og styrken til motstanderen til egen fordel.

Vi lever i en verden der stadig flere av oss beveger oss over lange avstander ved hjelp av ulike kommunikasjonsmilder – bil, fly, tog, trikk, buss og så videre. Enten vi skal reise langt eller bare er på en kort dagsreise, så har vi vanligvis planlagt turen vår, i alle fall til en viss grad.

Likevel er det enkelte forhold som vi som oftest ikke planlegger for. Det er vår egen sikkerhet, det vil si hvilke hensyn vi bør ta for å unngå ubehagelige hendelser. Slike hendelser trenger ikke å handle om overfall og angrep på åpen gate. Dette er heldigvis noe de aller færreste opplever. Men det kan være tyveri, trusler og ubehagelige situasjoner som kan oppstå – særlig i områder der vi ikke er vant til å ferdes, der vi ikke kjenner de sosiale kodene så godt som hjemme i vårt eget nabolag.

Og så sitter vi der da, med skjegget i postkassa. Vi må ringe banken, sperre Visa-kortet, sperre mobilen, anmelde forholdet, kontakte forsikringsselskapet. Dette er slitsomt, og mange ganger er det overraskende enkelt å unngå disse situasjonene. Det handler først og fremst om planlegging.

Hvis vi ser på situasjonen fra ranerens eller overfallsmannens (det er ofte en mann) side, så er det flere elementer som vedkommende gjerne vurderer: er du pent kledd, reiser du alene, er du opptatt med et eller annnet, snur du ryggen til eventuell bagasje? I så fall er det jo bare for raneren å gå rolig forbi sitt offer, ta med seg det man har sett seg ut, gå rolig videre. Enkelte ranere jobber gjerne i grupper på to eller tre der noen har som oppgave å distrahere deg, dulte borti deg, spørre deg om veien eller lignende. Og mens du som den hjelpsomme judoka du er hjelper til, så rundstjeles du av de sleipe tyvene.

Hva man kan gjøre for å unngå å havne i en slik situasjon? Hva skal til for ikke å være et potensielt offer? Her er et par helt grunnleggende tips:

1) Vær bevisst på ditt umiddelbare nærområde. Leser du aviser, sender tekstmelding, snakker i telefonen, så er du automatisk litt mindre oppmerksom det som skjer rundt deg. Hvis du absolutt MÅ gjøre noe annet enn å holde øye med eiendelene dine, så kan du jo for eksempel stå inntil en vegg eller litt unna folkemengden. Se også opp for steder der mange mennesker er samlet på et lite område, for eksempel rett foran inngangsdøren til en buss eller t-banen.

2) Kroppsholdningen din kan være viktig. Forsøk å stå rett, gå med bestemte er skritt, ikke se ned i bakken. Du trenger ikke oppføre deg som om du er paranoid; bare hold øynene åpne, og vær klar over at din holdning påvirker omgivelsene dine.

3) I enkelte situasjoner er du ekstra sårbar – for eksempel når du har hendene fulle av handleposer, bilen din har fått motorstopp, eller når du på en eller annen måte er skadet (går med krykker, har armen i fatle eller lignende).

4) Vær ekstra nøye når du plasserer eiendeler på et sted der du ikke har full oversikt til enhver tid. Eksempler på dette kan være at du henger jakka over stolryggen på en kafé, setter kofferten fra deg når du skal ta ut penger i en minibank eller kjøpe pølse på Narvesen, du legger handleposer eller mobiltelefon synlig i bilsetet mens du er ute av bilen for å hente parkeringsbillett og så videre.

Dette betyr ikke at du trenger å se på alle og enhver som potensielle ranere; bare ha et åpent øye og vær klar over hvilke situasjoner som gjør deg til et enkelt ransoffer. Kriminelle personer er ofte svært forsiktige, og de vil som regel unngå situasjoner der de ikke er sikre på å oppnå målet sitt. Hvis du er oppmerksom reduserer du sjansene for at nettopp du er den som blir lurt.

Les også denne artikkelen om selvforsvar.

I Tyskland fikk en tyv seg en skikkelig overraskelse da han skulle rane en tilfeldig mann. En 17 år gammel snauskalle gikk til angrep på en blind mann som nettopp hadde kjøpt seg en pakke sigaretter, like utenfor togstasjonen i Marburg. «Hit med dem, Stevie (Wonder)!» ropte raneren.

Den 17 år gamle raneren hadde funnet seg alt annet enn et enkelt bytte. «Offeret» var rett og slett Michael Esser (født 2. november 1973) som har vunnet VM i judo for svaksynte i vektklassen inntil 73 kg.

Raneren slo Esser i ansiktet, og dette ga den svaksynte muligheten han trengte. Michael Esser tok armen hans, vred den bak ryggen på ham og sparket samtidig tyven kraftig på baksiden av beina ved kneet. Deretter kastet han raneren rundt og slik at han landet med ansiktet først i asfalten, før han til slutt satte seg på ham.

«Jeg er blind, men jeg er ganske sprek likevel. Jeg håper han tenker seg om to ganger før han prøver seg på noen igjen,» sier Esser.

Politiet i Marburg er imponerte, og i en uttalelse heter det: «Den blinde judomannen brukte noen ekspertgrep for å slenge raneren i bakken mens han ropte etter hjelp.»

Esser slapp unna med en blodig nese. Han valgte ikke å dra på sykehus fordi han hadde tenkt seg til noen venner for å høre på en fotballkamp.

Kilde: Ananova

Vi er sikkert enige om at det er overgriperen og overfallsmannen som har all skyld dersom noen blir angrepet. Det bør aldri herske tvil om at den som krenker noen må ta ansvar for sine handlinger. Likevel kan det være greit å bidra til å minimere sjansen for at du skal bli utsatt for en kriminell handling. Her er noen tips du kan velge å bruke:

• Ikke bruk mp3-spiller når du løper/jogger. Dette høres kanskje litt strengt ut, og jeg hadde ikke klart å karre meg gjennom joggeløypa mi uten musikk i øret. Tenk likevel gjennom hvor og når du velger å kutte ut hørselssansen din.
• Ikke løp den samme løypa hver gang. Kanskje det kan være lurt å variere litt? Dette tenker jeg særlig gjelder for deg som liker å løpe på litt avsidesliggende steder, sent på kvelden eller i skogen.
• Husk at alle våpen du bærer eller har hjemme kan brukes mot deg. Dette rådet gir jeg til alle på alle kurs og treninger jeg holder. Om du ikke er godt (virkelig godt) trent, så bør du unngå våpen. En brutal overfallsmann kan ta fra deg våpenet ditt, og da ligger du enda dårligere an. Dessuten er de ulovlig å bære de aller fleste typer våpen.
• Ikke merk nøklene dine med noe som kan identifisere deg eller adressen din. Tanken på at noen kan finne nøklene dine og så finne ut hvor du bor er ikke særlig lystig for hvem som helst – uansett om du har trent selvforsvar i åresvis. Om du skulle miste nøkler som er merket med din adresse, så er det bare å skifte låser – umiddelbart. Enkelt og greit!
• Ikke legg inn meldinger på telefonsvareren som viser at du ikke er hjemme. Det samme gjelder statusoppdateringer på Facebook og andre sosiale medier. Vær nøye med hva du sier og skriver, og vurder hvem som kan få tilgang til informasjonen du legger ut.
• Ikke gi fra deg personlig informasjon til folk som ringer eller treffer deg på gata. Aldri, aldri, aldri. Ta heller med deg eventuelle skjemaer og lignende hjem. Det gir deg tid til å tenke nøye gjennom hva du skal gjøre og hvem som kan få tilgang til personlige opplysninger.
• Ikke les bøker eller blader mens du går på fortauet eller langs veien. Fokus og oppmerksomhet er første bud. Flere ganger ser jeg folk spasere rundt i byen med nesa ned i smart-telefonen sin eller lignende. Dette gjør deg svært utsatt for overfall og lommetyver – særlig i sentrale strøk med mange folk på små områder.
• Ha alltid nok drivstoff på tanken. Om du kan, bør du unngå å gå tom for drivstoff midt ute i ødemarken. Folk flest er hjelpsomme og hyggelig, men det finnes unntak.
• Lås alltid bilen hvis du forlater den. Dette gjelder selvsagt alltid. Selv en liten tur inn på en bensinstasjon eller inn i leiligheten for å hente noe du har glemt kan være nok for en uærlig sjel.
• Ingenting av verdisaker er verdt å risikere livet for. Gi det fra deg frivillig.

Har du flere tips?

Bildekilde: MiRRoR AttacK (Self Portrait)

Hva er de 10 mest effektive selvforsvarsteknikkene i judo etter din mening? Jeg har tenkt litt på dette, og svaret blir selvsagt alltid at det kommer an på hvilken situasjon du er i. For å gjøre det litt enkelt for meg selv har jeg valgt fem kast og fem kontrollteknikker.

Fem effektive judokast

• Tani otoshi
• Dropdown seoi nage
• Ko soto gari
• Harai makikomi
• Ko uchi gari

Fem effektive kontrollteknikker

• Juji jime
• Juji gatame
• Okuri eri jime
• Kata gatame
• Kesa gatame

Har du andre forslag?

Dette er det mange som mener mye om. Jeg spør likevel om hvilke teknikker som ville fungert for deg, ikke alle andre

1. Hvilke judokast ville fungert for deg i en virkelig selvforsvarssituasjon? (Ikke slag, spark, kvelinger eller slike teknikker, men nage waza.)
2. Ville kastet fungert mot motstandere uten judogi, eller mot større motstandere?

For meg personlig ville jeg tro at dropdown seoi nage ville fungert som bare det. (Hvis jeg hadde fått riktig grep da…) Ellers har jeg en fornemmelse av at feiinger kunne fungert godt om man fikk motstanderen i bevegelse.

Du har trent judo i mange år, men du har (som de aller fleste du kjenner) aldri brukt noe av det du kan som i selvforsvarssituasjoner. Det er rett og slett ikke vanlig å befinne seg i livstruende situasjoner. Hvordan kan du da være forberedt på faretruende hendelser der du må forsvare det mot en eller flere angripere?

Hvis du er opptatt av å kunne bruke judo eller andre kampsport som selvforsvar, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Hvordan finpusser du teknikkene du allerede kan slik at du kan bruke dem i en reell selvforsvarssituasjon? Hvordan kan du trene på en situasjon som hverken du eller de fleste andre har opplevd selv?

Her er det lett å havne i intense diskusjoner med andre som trener kampformer. Det er til og med vanskelig å bli enig med seg selv om dette er et problem i det hele tatt, eller om randori og shiai er såpass likt det man trenger av selvforsvarsverktøy at vanlig judotrening egentlig er nok. Eller er det slik at bare utøvere som trener Mixed Martial Arts (MMA) har det som trengs? Hvordan kan man gjøre treningen uventet, overraskende, lammende, reell? Du skjønner hva jeg mener Er scenariotrening det som trengs? Ellers kan man rett og slett satse på pepperspray, alarm og hund?

Skaff deg det nødvendige teknikkgrunnlaget

Skaff deg en teknikkstamme med ulike teknikker – noen som rekker langt (for eksempel spark eller slag), noen som egner seg når du havner på bakken (armbend, kvelinger, holdegrep), noen som er brukbare ved stående nærkamp (kast, armbend) og så videre.

Vær nøye med å tilpasse teknikkene til det du allerede kan. Det er ikke så lurt å plukke ut mange fancy teknikker som du ikke klarer å utføre når du havner i en livstruende situasjon.

Hvis du trenger hjelp til å velge teknikker, kan du selvsagt bruke egne erfaringer. Har du ingen erfaring med praktisk bruk av selvforsvar, er det ikke dumt å bruke andres erfaringer. Hvis du er avhengig av tips fra andre bør du være kildekritisk.

Et godt råd når det gjelder valg av teknikker er å velge teknikker som kan brukes i mange ulike situasjoner. Det blir litt håpløst hvis man må velge en ny teknikk for hver eneste nye situasjon som måtte dukke opp.

Når du har bestemt deg for et utvalg teknikker, må du selvsagt trene på disse. Tren på disse teknikkene akkurat som du gjør under innlæringen av tokui waza.

Rollespill og scenariotrening

Det er selvsagt vanskelig å trene på reelle situasjoner. Man kan liksom ikke drikke seg full, gå alene hjem i mørke bakgater eller være frekk mot ungdomsgjenger bare for å trene på selvforsvar.

En løsning som man i stedet kan bruke er rollespill der man trener på tenkte situasjoner. Her kan man gjerne være kreativ og fantasifull fordi hensikten er ikke kun å trene på hendelser som kan oppstå; det er også å trene på å takle uforutsette hendelser. Så rollespill der ma rett og slett øver seg på å løse overraskende oppgaver eller bruke teknikker i uvante posisjoner kan være god trening i selvforsvar.

Virkelighetsnær eller -fjern?

Selv om det er fint (og morsomt) å trene på alle mulige merkelige scenarier, bør mesteparten av selvforsvarstreningen ha litt med virkeligheten å gjøre. Man må ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.

Kilde: Self-Defence 101

Jeg vet ikke om mange tenker på det, men etter å ha kjørt drosje gjennom Kingston på Jamaica for noen år siden slo det meg at man kan være sårbar i en bil. Sjåføren låste alle dørene på bilen, og vi raste gjennom sentrum på rødt lys i vill fart. Jeg vet egentlig ikke hva som ville vært farligst: å sitte på med den gale sjåføren, eller det å bli overfalt av de lokale gangsterne. Det gikk i alle fall bra, og vi ankom hotellet uten varige mén. Uansett kan det være greit å være klar over mulige farer når man kjører bil.

I en bil, som i de fleste andre tilfeller, kan det være smart å følge ekstra nøye med når man er alene på øde steder.

1. Hvis noen forsøker å true deg inn i en bil, så bør du løpe i stedet. Det er mye tryggere utenfor bilen enn inne i bilen
2. Vær oppmerksom når du nærmer deg bilen din.
3. Ta et raskt blikk inn i bilen din før du setter deg inn.
4. Lås dørene når du sitter inne i bilen.
5. Vær oppmerksom hvis noen spør deg om hjelp like før du setter deg inn i bilen din.
6. Ikke sveiv ned vinduet uten videre hvis noen banker på.
7. Hvis noen har kommet seg inn i bilen din, og vedkommende truer deg til å kjøre, er det viktig at du fester sikkerhetsbeltet ditt. Da har du muligheten til å komme deg ut selv om dere skulle kollidere i noe.
8. Havner du i bagasjerommet kan du prøve å sparke baklyset ut. Da kan du få en åpning som du for eksempel kan vinke ut av. Ikke glem mobiltelefonen!
9. I parkeringshus bør du bruke heis i stedet for trapper. Trappene er ofte mer folketomme, og man er mer utsatt for overfall.
10. Hvis noen stopper deg og forlanger å få overta bilen din, kan det være lurt å etterkomme kravet – særlig om vedkommende har våpen.

Självförsvarsbloggen har lagd en side for deg som reiser kollektivt. Tipsene der kan være verdt å lese: Sex tankar som gör din resa med kommunaltrafiken säkrare

Kilde: "Get In The Car"