Raneren slo Esser i ansiktet, og dette ga den svaksynte muligheten han trengte. Michael Esser tok armen hans, vred den bak ryggen på ham og sparket samtidig tyven kraftig på baksiden av beina ed kneet. Deretter kastet han raneren rundt og slik at han landet med ansiktet først i asfalten, før han til slutt satte seg på ham.

“Jeg er blind, men jeg er ganske sprek likevel. Jeg håper han tenker seg om to ganger før han prøver seg på noen igjen,” sier Esser.

Politiet i Marburg er imponerte, og i en uttalelse heter det: “Den blinde judomannen brukte noen ekspertgrep for å slenge raneren i bakken mens han ropte etter hjelp.”

Esser slapp unna med en blodig nese. Han valgte ikke å dra på sykehus fordi han hadde tenkt seg til noen venner for å høre på en fotballkamp.

Kilde: Ananova

• Ikke bruk mp3-spiller når du løper/jogger.
• Ikke løp den samme løypa hver gang.
• Husk at alle våpen du bærer eller har hjemme kan brukes mot deg.
• Ikke merk nøklene dine med noe som kan identifisere deg eller adressen din.
• Ikke legg inn meldinger på telefonsvareren som viser at du ikke er hjemme.
• Ikke gi fra deg personlig informasjon til folk som ringer eller treffer deg på gata.
• Ikke les bøker eller blader mens du går på fortauet eller langs veien.
• Ha alltid nok drivstoff på tanken.
• Lås alltid bilen hvis du forlater den.
• Ingenting av verdisaker er verdt å risikere livet for. Gi det fra deg frivillig.

Har du flere tips?

Fem effektive judokast

• Tani otoshi
• Dropdown seoi nage
• Ko soto gari
• Harai makikomi
• Ko uchi gari

Fem effektive kontrollteknikker

• Juji jime
• Juji gatame
• Okuri eri jime
• Kata gatame
• Kesa gatame

Har du andre forslag?

1. Hvilke judokast ville fungert for deg i en virkelig selvforsvarssituasjon? (Ikke slag, spark, kvelinger eller slike teknikker, men nage waza.)
2. Ville kastet fungert mot motstandere uten judogi, eller mot større motstandere?

For meg personlig ville jeg tro at dropdown seoi nage ville fungert som bare det. (Hvis jeg hadde fått riktig grep da…) Ellers har jeg en fornemmelse av at feiinger kunne fungert godt om man fikk motstanderen i bevegelse.

Her er det lett å havne i intense diskusjoner med andre som trener kampformer. Det er til og med vanskelig å bli enig med seg selv om dette er et problem i det hele tatt, eller om randori og shiai er såpass likt det man trenger av selvforsvarsverktøy at vanlig judotrening egentlig er nok. Eller er det slik at bare utøvere som trener Mixed Martial Arts (MMA) har det som trengs? Hvordan kan man gjøre treningen uventet, overraskende, lammende, reell? Du skjønner hva jeg mener Er scenariotrening det som trengs? Ellers kan man rett og slett satse på pepperspray, alarm og hund?

Skaff deg det nødvendige teknikkgrunnlaget

Skaff deg en teknikkstamme med ulike teknikker – noen som rekker langt (for eksempel spark eller slag), noen som egner seg når du havner på bakken (armbend, kvelinger, holdegrep), noen som er brukbare ved stående nærkamp (kast, armbend) og så videre.

Vær nøye med å tilpasse teknikkene til det du allerede kan. Det er ikke så lurt å plukke ut mange fancy teknikker som du ikke klarer å utføre når du havner i en livstruende situasjon.

Hvis du trenger hjelp til å velge teknikker, kan du selvsagt bruke egne erfaringer. Har du ingen erfaring med praktisk bruk av selvforsvar, er det ikke dumt å bruke andres erfaringer. Hvis du er avhengig av tips fra andre bør du være kildekritisk.

Et godt råd når det gjelder valg av teknikker er å velge teknikker som kan brukes i mange ulike situasjoner. Det blir litt håpløst hvis man må velge en ny teknikk for hver eneste nye situasjon som måtte dukke opp.

Når du har bestemt deg for et utvalg teknikker, må du selvsagt trene på disse. Tren på disse teknikkene akkurat som du gjør under innlæringen av tokui waza.

Rollespill og scenariotrening

Det er selvsagt vanskelig å trene på reelle situasjoner. Man kan liksom ikke drikke seg full, gå alene hjem i mørke bakgater eller være frekk mot ungdomsgjenger bare for å trene på selvforsvar.

En løsning som man i stedet kan bruke er rollespill der man trener på tenkte situasjoner. Her kan man gjerne være kreativ og fantasifull fordi hensikten er ikke kun å trene på hendelser som kan oppstå; det er også å trene på å takle uforutsette hendelser. Så rollespill der ma rett og slett øver seg på å løse overraskende oppgaver eller bruke teknikker i uvante posisjoner kan være god trening i selvforsvar.

Virkelighetsnær eller -fjern?

Selv om det er fint (og morsomt) å trene på alle mulige merkelige scenarier, bør mesteparten av selvforsvarstreningen ha litt med virkeligheten å gjøre. Man må ha et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut.

Kilde: Self-Defence 101

1. Hvis noen forsøker å true deg inn i en bil, så bør du løpe i stedet. Det er mye tryggere utenfor bilen enn inne i bilen
2. Vær oppmerksom når du nærmer deg bilen din.
3. Ta et raskt blikk inn i bilen din før du setter deg inn.
4. Lås dørene når du sitter inne i bilen.
5. Vær oppmerksom hvis noen spør deg om hjelp like før du setter deg inn i bilen din.
6. Ikke sveiv ned vinduet uten videre hvis noen banker på.
7. Hvis noen har kommet seg inn i bilen din, og vedkommende truer deg til å kjøre, er det viktig at du fester sikkerhetsbeltet ditt. Da har du muligheten til å komme deg ut selv om dere skulle kollidere i noe.
8. Havner du i bagasjerommet kan du prøve å sparke baklyset ut. Da kan du få en åpning som du for eksempel kan vinke ut av. Ikke glem mobiltelefonen!
9. I parkeringshus bør du bruke heis i stedet for trapper. Trappene er ofte mer folketomme, og man er mer utsatt for overfall.
10. Hvis noen stopper deg og forlanger å få overta bilen din, kan det være lurt å etterkomme kravet – særlig om vedkommende har våpen.

Självförsvarsbloggen har lagd en side for deg som reiser kollektivt. Tipsene der kan være verdt å lese: Sex tankar som gör din resa med kommunaltrafiken säkrare

Kilde: "Get In The Car"

Oppvarming

• Koordinering: leddruller i alle retninger
• Løpe over salen i alle retninger og på alle fire

Hoveddel

• Selvforsvarsøvelse: repetisjon av grep i hår og grep i arm
• Løfterandori: bytt partner 3 ganger
• Ukemi waza

Avslutning

• Reaksjonstrening: A og B (Snipp og Snapp)
• Fjernstyring
• Firedelt styrkeøvelse
• Uttøyning

De andre kursene

• Selvforsvar i skolen – del 1
• Selvforsvar i skolen – del 2

Politibetjenter er kanskje den gruppen mennesker som oftest er i fysisk håndgemeng med andre. Det er ikke sjelden at fulle folk eller andre må legges i bakken. Mange kampformutøvere er derfor interessert i hvilke teknikker disse yrkesutøverne faktisk bruker.

Flere steder oppgis det i denne sammenheng at 90 % av nærkontakten mellom politiet og utagerende folk ender på bakken. Flere steder hevdes det også at denne informasjonen særlig spres av den berømte Gracie-familien som er de ivrigste talsmennene for brasiliansk jujutsu, BJJ. Ikke overraskende dreier mye av BJJ seg om bakkekamp.

Det vi hittil ikke har sett er den offisielle statistikken som viser dette tallet (Ikke nøl med å oppgi dette i kommentarfeltet nederst på siden, hvis du har tilgang til en slik oversikt.)

I mange diskusjoner på nettet brukes disse antagelsene om bakkekamp som argument både for og mot nytten av å trene ne waza. De som trener judo, jujutsu og BJJ er ofte enig i at 90 % av kampene ender på bakken, mens taekwondo- og karateutøvere kan ha en tendens til å avfeie tallet som løse rykter.

Jeg har funnet noen tall som kan si oss noe om erfaringene til politiet i USA, nærmere bestemt LAPD.

1. I løpet av 1988 utførte politiet 316525 arrestasjoner. 5617 (1.7%) medførte at politiet skrev en rapport om at det ble nødvendig med bruk av fysiske midler. Under halvparten av disse pågripelsene (2031) førte til reell kamp. Dette utgjør 6 av 1000 tilfeller. Dette bygger opp under det standpunktet at ytterst få pågripelser ender med bruk av fysisk styrke/vold.
2. I løpet av 1988 ble 850 politibetjenter skadet som følge av nærkontakt med de som skulle pågripes.
3. De mest risikofylte formene for pågripelser var i forbindelse med: ordensforstyrrelser (33,8 %), trafikkforseelser (18,5 %), narkotikarelaterte forbrytelser (14,8 %)
4. Over 90 % av de som var involvert i slåsskamper i forbindelse med arrestasjoner var menn.
5. 95 % av pågripelsene som endte med slåsskamper startet oftest med disse tre handlingene:
   • Politiet sparkes (23,4 %)
   • Politiet bokses/slås (16 %)
   • Politiet blir bitt (11,4 %)
6. Politiet som var involvert i bråk rapporterte om fem scenarier:
   • Den som skal arresteres holdes i armen av politiet, vedkommende trekker seg unna. Politiet svarer med armbend (33,7 %) og følger opp med å legge vedkommende i bakken (46 %)
   • Den som skal arresteres forsøker å sparke/slå politiet. Politiet unnviker angrepet og bruker batongen og følger opp med å legge vedkommende i bakken(26 %), politiet legger vedkommende direkte i bakken (22 %).
   • Den som skal arresteres nekter å la seg kropssvisitere. Politiet følger opp med armbend og legger vedkommende i bakken (35,5 %).
   • Den som skal arresteres stikker av. Politiet tar opp jakten og legger vedkommende i bakken (40 %).
   • Den som skal arresteres inntar kampposisjon, men angriper ikke. Politiet svarer med å bruke batongen (38 %)

Skader som følge av angrep på politiet

• Bena (36 %)
• Hodet (27 %)
• Ribbena (22,5 %)
• Skrittet (14 %)

Konklusjon

Rapporten som LAPD utarbeidet konkluderte med at 62 % av sammenstøtene mellom politiet og de som satte seg til fysisk motverge endte på bakken.

Etter at denne rapporten ble offentliggjort, satset LAPD på et treningsopplegg der de fokuserte på judo og jujutsu. Bruken av fysisk styrke under pågripelser ble faktisk redusert med 75 % når man på nytt sjekket tallene i 1991, men her spilte helt sikkert andre faktorer inn.

I løpet av den samme perioden ble også antall personer som ble skadd under pågripelser halvert.

Motsatt undersøkelse

I en annen undersøkelse publisert av Calibre Press i april 2003, undersøkte man 1400 tilfeller der politifolk hadde blitt overmannet.

Mer enn halvparten hadde blitt forsøkt lagt i bakken (52 %), og av disse var det 60 % som faktisk hadde havnet på bakken. Av disse rapporte 52 % at de hadde hatt kontroll før de havnet på bakken, og 40 % sa at de fikk kontroll over situasjonen etter at de havnet på bakken.

Metodene som ble brukt for å få politibetjenten i bakken var som følger:

• Trekke ned (33 %)
• Dytte ned (28 %)
• “Takling” (24 %)
• Slag eller spark (15 %)

Etter at politibetjenten hadde havnet på bakken fortsatte situasjonen slik:

• Angrepet fortsatte (64 %)
• Personen flyktet (31 %)
• Personen ventet til politiet reiste seg igjen (5 %)

Oppsummering

Resultatene fra LAPD viser ikke at man i 90 % av alle slåsskamper på gata havner på bakken. Undersøkelsen viser derimot at 95 % av kampene foregår på fem ulike måter, og at i 62 % av disse tilfellene ender de som slåss på bakken.

Man kan selvsagt innvende at politiet ikke oppfører seg som andre i fysiske konfliktsituasjoner. Men man kan heller ikke påstå at politifolk agerer annerledes i kritiske situasjoner enn det folk flest ville gjort.

Kilde: Going to the Ground: Lessons from Law Enforcement av Chris Leblanc

Oppvarming

• Vanlig sisten – de to som har den har en stafettpinne i hånden
• Slangesisten – del klassen inn i 4-5 lange rekker, den fremste skal forsøke å få tak i den bakerste
• Stafett med styrkeøvelser – del klassen inn i 4-5 lag, i enden av gymsalen skal de gjøre ymse øvelser: klatre opp i ribbeveggen, burpes (forlengs og baklengs), sitte på rumpa og kun den

Hoveddel

• Balanseøvelse – sitt på rumpa og bare den (hvor lenge klarer dere), parvis bruk bena til å få den andre ut av balanse
• Vær speil for hverandre
• Katt og mus: alle sitter bortsett fra en katt og en mus (del klassen i to og del gymsalen i to). Katten og musen løper rundt som i vanlig sisten. Dersom musen setter seg med ryggen inntil noen blir vedkommende katt, og den som var katt blir nå til mus.
• Selvforsvarsøvelse: hodet holdes i klemme –> tani otoshi
• Selvforsvarsøvelse: repetisjon av grep i hår og grep i arm
• Sumo: skyve hverandre av matten bytt partner 3 ganger
• Løfterandori: bytt partner 3 ganger

Avslutning

• Brobyggerstafett – del klassen inn i 4-5 lag. Alle på laget står sidelengs i forhold til fartsretningen. Den bakerste krabber gjennom slik at laget etterhvert beveger seg over gymsalen. (NB! Star på langsiden av salen.)
• Lenkestafett: 4 på hvert lag
• Firedelt styrkeøvelse
• Uttøyning

De andre kursene

• Selvforsvar i skolen – del 1
• Selvforsvar i skolen – del 3

En fremmed person griper deg i jakka eller i armen. Hvilke muligheter har du?

Som regel blir forslagene mange og kreative, men stort sett glemmer man det aller enkleste som er verbalmetoden: “Kan du være så snill å slippe?” eller “Slipp!” eller “Nei!” Poenget er ikke at alle angripere vil slippe; hensikten er å åpne øynene for at selvforsvar er mer enn teknikker.

Straffeloven

Deretter gjennomgår vi straffelovens § 48:

§ 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer. Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse.

Paragrafen er forslått endret, men hovedinnholdet er det samme:

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,

b) ikke går lenger enn nødvendig, og

c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Tre faser i selvforsvar

Unnvikelse: Unngå situasjoner som kan føre til vold, og de tidspunktenetidspunkt på døgnet hvor man er mest utsatt for vold.

Flukt: Vit hvor du er og hvor du kan flykte/løpe hvis noen truer deg.

Kamp: Forsvar deg fysisk mot en angriper.

Det er viktig å legge vekt på at alle skal kunne bevege seg fritt. Ingen skal behøve å være redd eller engstelig. Like vel er det enkelte situasjoner og steder som kan være mer risikofylte enn andre. Og det er her de tre nevnte fasene spiller inn.

Praktiske øvelser

Øvelsene denne første økten har flere hensikter: man skal venne seg til kroppskontakt, man skal prøve seg på ulike motstandere, og man skal være fysisk aktive.

Teknikkene som vises er slik at de ikke kan brukes offensivt som angrepsteknikker. Elevene får kun lære frigjøringsteknikker denne gangen.

Elevene får også demonstrert og deltatt på seiza. Jeg gir en enkel forklaring på hvorfor man sitter slik man gjør – både med venstre kne lengst i matta og hendene formet som en trekant.

Oppvarming

• Parvis på matte: klappe hverandre på nakken, baken eller lignende. Først til 5 poeng. Taperen utfører 5 pushups, 5 situps og 5 spensthopp
• Parvis på matte: en i benk, den andre stående. Feste grep på ryggen – bytte etter to ganger
• Parvis på matte: begge i pushups-posisjon, rive bort armen
• Brytekamp/løfte-randori

Hoveddel (teknikkdel)

• Frigjøring fra grep i lugg
• Frigjøring fra grep i arm – tre metoder

Avslutning

• Firedelt styrkeøvelse: pushups, situps, hoppe mellom og spensthopp
• Uttøyning

De andre kursene

• Selvforsvar i skolen – del 2
• Selvforsvar i skolen – del 3

Kilder: Wikipedia, Lovdata